Rundt 13 000 er mestere i Norge - men Mesterbrevnemnda ønsker seg flere

Det finnes mer enn 70 mesterfag i Norge, og rundt 13 000 mestere. De omfatter alt fra de store byggfagene til gullsmeder, kokker og seilmakere. Den moderne mesterbrevloven kom i 1986. I tidligere tider hadde vi tradisjonen med laug, og den første håndverksloven kom i 1839.

– Det ligger mye stolthet i å ha mesterbrev, og det viktigste er at det sørger for seriøsitet i arbeidslivet og viderefører kompetanse og kvalitet til lærlingene, sier André Kristiansen, som er fungerende daglig leder i Mesterbrevnemnda.

Tidligere i år kjørte nemnda en stor kampanje på TV, sosiale medier og radio over hele Norge. Her kunne du se videoer og lese om sju ulike mestere. Målet var å vise fram bredden av fag som mesterbrevordningen omfatter, fortelle om fordelen ved bruk av mestere ved kjøp av tjenester og synliggjør samfunnsansvaret mestrene tar.

 I trygge hender

Mesterbrevordningen har en sterk posisjon blant håndverkere og i befolkningen generelt. Ifølge en Norstat-undersøkelse sier 84 prosent av de spurte at de kjenner seg tryggere ved å bruke en håndverksbedrift som har en mester. Samtidig har det de senere årene vært en svak nedgang når det gjelder aktive mestere og kjennskap til mesterbrevordningen i befolkningen. Annonsekampanjen var første skrittet for å snu trenden, og det er kommet gode tilbakemeldinger på filmene. Nå venter flere tiltak.

– Kampanjen skulle vise at du er i trygge hender ved å bruke en mester. Mestermerket henger høyt og det er altfor mange useriøse aktører der ute som prøver seg på å bruke mestermerket ulovlig, sier André Kristiansen. Det er mesterbrevnemnda som tar seg av alle søknadene.

 Store og små

Byggfagene utgjør det store flertallet når det gjelder mesterbrev og har 85 prosent av antallet mestere.

–De små fagene er like viktige, for de holder liv i tradisjonshåndverkene. Det er ikke så mange som for eksempel tenker på at vi har storurmakere, men hva gjør vi hvis de store urene ute på veggene stopper? Børsemakermestere og bunadsmestere er også eksempler på dem som har viktige oppgaver, framhever Kristiansen, og kunne ha ramset opp 70 fag til.

Vi minnes hele tiden på at samfunnet har behov for fagarbeidere i mange yrker.

– Det er ikke ubegrenset med folk å ta av, så det gjelder å holde balansen hele veien, mener lederen av Mesterbrevnemnda.

Kristiansen har tidligere vært med å bygge opp fagskolene, og mener at løftet som er gjort der også har stor betydning.

 Mesterbrevet på toppen

Fra yrkesfagene er veien ofte kort over til de akademiske fagene for unge som vil klatre.

– Vi må ikke utarme fagopplæringen, men sørge for å ha en god stige med mesterbrevet på toppen av fagarbeidersøyla. Ordningen må også bli bedre kjent, og dette gjør vi ved å løfte fram alle de flinke mesterne rundt om. Det hører også med at mesterbrevutdanningen gir etablererkunnskap for å starte egen bedrift, sier Kristiansen. Han mener det er motiverende for mange unge å ha en karrierevei å se fram til innenfor faget de velger. Håpet hans er også at flere søker for å bli mestere.

 Stigen til mester

 * Yrkesfag på videregående skole. Det er rundt 170 fag å velge mellom

* Lærling. Her er det lønn i læretiden

* Fagbrev/svennebrev. Dette er åpningen til fast jobb

* Yrkespraksis. Minimum to års arbeid i faget etter fag/svennebrev. Kan kombineres med mesterutdanning

* Mesterutdanning. Lederutdanningen omfatter 70 fag, tar fra ett og et halvt til to år, og kan kombineres med jobb

* Mesterbrev

Fagbrev/svennebrev

 Hvis du tar utdanning i et tradisjonelt håndverksfag, får du som regel svennebrev.

Ellers er fagbrev vanlig innen yrkesfagene.

Formelt sett er det ikke noen forskjell på fagbrev og svennebrev når det gjelder å skaffe seg jobb. De viser begge at læretid og fagprøve er bestått, og bekrefter kompetansen og kunnskapen vedkommende har.

Romantikk og dramatikk hos blomsterdekoratørene på Vea

Bjarne tok mesterutdanning i blomsterfaget: Overraskende mye arbeid