Kommunens millionunderskudd fører til færre og større klasser

I klasse 9B på Kragerø skole er de i gang med dagens norsktime. 32 pulter er skvist inn i klasserommet. 

Bergsvein Hofstad og Linda Wullum er klassens kontaktlærere.

Når oppgaven er forklart, setter elevene er i gang med arbeidet. 

Bergsvein hjelper en elev, men hun er ikke den eneste som trenger hjelp.

– Bergsvein! Bergsvein! Bergsvein! roper en annen fra andre siden av klasserommet. 

Han får ikke svar med en gang, så følger for sikkerhets skyld opp med to "Bergsvein!" til.

Det er ikke bare bare å nå rundt til alle når klassen er såpass stor. Og ikke alle elevene roper like høyt etter hjelp heller. 

Dette er vanskelig, både for lærerne og elevene.   

Lang ventetid på å få hjelp

– Elevene får dessverre ikke alltid den hjelpen de trenger. Mange kan sitte en hel time uten å få hjelp fordi læreren rett og slett ikke har tid alle, sier Bergsvein. 

Han synes det er vanskelig å få sett hver enkelt elev, og sier at dette er noe han tenker på daglig. 

Linda synes også dette er problematisk. Hun forteller at hun daglig kjenner på en frustrasjon over å ikke strekke til. 

– Det er ofte elever vi burde vært innom, men så rekker vi det ikke. Det er vondt å måtte ta valg man vet går utover noen av elevene, sier hun.

I mange av timene er det kun én lærer. 

Før denne norsktimen hadde Linda en time i KRLE. 

Ingen ekstra rom var ledig, og hun hadde heller ingen hjelpelærere med seg. 

Da ble hun alene i et trangt klasserom med 32 elever. 

– Etter timen kunne jeg nesten tørke svetten.

Bakerst i klasserommet sitter fjortenåringene Ingrid Bugge Strandås og Jonas Robertsen Østland. Sammen med de 30 klassekameratene sine, utgjør de en stor gjeng. 

– Det tar jo ofte veldig lang tid før man får hjelp, sier Ingrid.

– Ja, og det blir ofte vanskelig å komme seg videre i timene, legger Jonas til.

For Ingrid var overgangen til ungdomsskolen stor. På barneskolen var de bare 20 elever i klassen. 

– Det er lett å miste konsentrasjonen når ting tar lang tid. 

Hun sier at mange lett faller av hvis noen stiller spørsmål om noe de selv er ferdig med.

– Det blir jo litt kjedelig. Det er nok en stor grunn til at det ofte blir en del bråk i timene, sier hun. 

Kragerø på ROBEK-lista

Etter å ha gått med 71 millioner kroner i minus i 2023, havnet Kragerø kommune på den dystre ROBEK-lista, skriver NRK. Denne lista er et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse, hvor staten tar kontroll over økonomien.  

Rektor Sigbjørn Hafredal mener de økte klassestørrelsene er et klart resultat av trang kommunal økonomi.

– Vi hadde ikke kun hatt to klasser på trinnet hvis vi hadde hatt god økonomi. Etter at vi havna på ROBEK så har vi ikke noe annet valg, sier han.

Han forteller at det er med tungt hjerte at de har vært nødt til å gjøre kutt som går utover lærere og elever.  

– Jeg vet at lærerne som jobber der har et veldig høyt press på seg. Kutt og sammenslåinger går ut over læringskvaliteten og fortynner laget rundt hver elev, sier han. 

Rektoren er bekymret for hvordan det vil bli de neste årene. 

For dette er bare begynnelsen. 

– Vi er bare i starten av prosessen av den pestekuren vi nå skal inn i for å komme oss av ROBEK, sier han. 

Bekymret for elevenes tilbud

På Kragerø skole har de måttet kutte alt som ikke er lovpålagt. Nå er de nede på lærernorm, og har ikke mer å gå på.

– Vi har gjort sånne ostehøvel-kutt. Kutte litt her og kutte litt der. Nå er det ikke mer å kutte, sier rektor Hafredal. 

Ifølge Ellen Mentzen, barnevernsleder i Kragerø, trenger barn å ha voksne som er tett på, og de trenger å bli sett utenfor hjemmet. 

– Uten nok miljøterapeuter, helsesykepleiere og med store klasser blir dette vanskelig, sier hun. 

Cecilie Valsvik er leder for FAU på ungdomstrinnet på Kragerø skole. Hun skulle gjerne sett at barna fikk gå i mindre klasser.

– At barn og unge må lide for dårlige avgjørelser fra voksne over mange år, er bare trist, sier hun.

Hun mener mindre klasser ville bedret læringsmiljøet og minsket presset på lærerne. Hun tror det ville ført til mindre sykemeldinger, gladere barn og lærere som kjenner elevene sine bedre. 

For det å finne tid 32 elever, hver eneste dag, er lettere sagt en gjort.

For lærerne er dette en stor utfordring.

– Det er nesten daglig at det er en elev som syns et eller annet er kjipt eller vanskelig, hvor jeg tenker at "deg burde jeg fått prata med". Da må jeg velge mellom å jobbe med fag eller å få snakket med dem. Og det går heller ikke når jeg har klassen alene, sier Bergstein.

En umulig oppgave

Ingrid Strandås i 9B forteller at det er ofte elever som ikke følger med i timene og gjør andre ting enn de egentlig skal. 

Hun tror ikke lærerne har kapasitet til å holde styr på alle. 

– De er jo nødt til å holde undervisning, og det er veldig mange å holde styr på samtidig, sier hun. 

Klassekameraten Jonas er enig, og sier det er mange i klassen som sliter med å konsentrere seg. 

– Da blir det ofte tull og bråk med de personene.

Barnevernsleder Ellen Mentzen mener lærerne gjør så godt de kan, men at de har altfor mye å gjøre.

– Jeg kjenner ingen lærere som ikke ønsker det beste for sine elever, men de står ovenfor nesten en umulig oppgave. Ikke bare på grunn av antall elever, men med alt som skal leveres, dokumenteres, planlegges og med nye krav og reformer, sier hun. 

Linda vil så gjerne nå ut til alle elevene sine.

Men hun opplever det som veldig vanskelig.

– Man vil jo føle at man mestrer jobben sin, og dette er en viktig del av arbeidet som lærer. Det er tungt å føle at man ikke strekker til, sier hun. 

Kragerø kommune har fått tilsendt spørsmål i sammenheng med saken, men har foreløpig ikke svart.