Lærere, fortsett å syte!

På lærerstudiet var en foreleser innom det at vi kan se det som to hovedstrategier for veiledning i læring, negativ og positiv orientering. 

En negativ orientering fokuserer på hva som er feil, en positiv orientering fokuserer på hva som er riktig. Det er da underforstått at det er den positive orienteringen som er det attråverdige av de to. 

Forsterker man det positive nedtoner det etter hvert det negative.

Å avlære uvaner

Det er sikkert sant på mange områder. På andre områder finnes det nok mer objektive syn på hva som er korrekt og feil. På musikklinjen på videregående lærte jeg at det tar mye lengre tid å avlære uvaner enn å lære det riktig fra starten. 

De enorme begrensningene jeg pådro meg som selvlært gitarist de første 8 årene jeg spilte instrumentet henger fremdeles i, over 20 år etter at gitarlæreren på videregående prøvde å ordne opp i det. Med en positiv orientering kan jeg påberope meg en unik spillestil. 

På den negative siden av spekteret kan jeg derimot si at det kan hvem som helst med begrenset teknikk gjøre.

Et kortvarig comeback

Poenget er vel at i stedet for å sette de to opp mot hverandre, bør man se på nytteverdien av begge. Dra litt av styrkene til den ene orienteringen inn i den andre. Yin og yang.

Det som fikk meg inn på tanken, var et innlegg i Dagbladet som ble delt ganske mye for noen uker siden. En pensjonert lærer forsøkte seg som vikar igjen, men måtte kaste inn håndkleet ganske fort. Det er sikkert ikke et ukjent fenomen for de som jobber i skolen: Pensjonert lærer som får bakoversveis over hvor fort det har gått nedover. På «status lærer» og ellers i kommentarfeltet var det en blanding av full tilslutning, hjertesukk over at yrket bare svartmales, og inntrykk av at lærere bare syter.

Snakk om det som hindrer!

Å snakke opp yrket er noe som ofte blir etterlyst. Spesielt med tanke på at søkertallene på lærerutdanningene stuper. Jeg tror ikke en negativ orientering på det som er en økende grad av utfordringer er det samme som å snakke ned yrket. Det er to ulike størrelser. Yrket kan være et av de beste og givende man kan ha. Nå som før. Det som truer en god utøvelse av yrket, bør fremdeles ropes høyt om.

Kanskje tiltrekningskraften til læreryrket har vært på feil premisser. At det antatt behagelige ved det har appellert. Lange ferier, korte dager, allsang i hestesko og turer med barn. Jeg håper ikke at så mange lærerstudenter opp gjennom årene har vært så naive. Det jeg håper motiverer dem som vil bli lærere nå er, som før, å være der og utgjøre en forskjell for barna. 

Den utfordringen er større og viktigere enn noen gang. Vi trenger deg som ønsker utfordringen velkommen. Så skal du også få oppleve mange fantastiske dager med allsang i hestesko, turer, gå litt tidlig noen dager, og nyte en lang fortjent ferie ved et vel overstått år.