Støtte fra læreren er nøkkelen til mindre stress og bedre livskvalitet 

Studien brukte data fra Ungdata-undersøkelsen med 139.000 norske ungdommer. 

Den viser at lærerstøtte påvirker elevenes liv positivt. 

Dette gjelder både gutter og jenter, uavhengig av sosioøkonomisk status.

– Er det ikke innlysende at man får det bedre når man blir sett?

– Jo, jeg forstår at det kan virke innlysende, men vi vet ikke hvor sterk sammenhengen er eller hvordan dette er i ungdomsskolen eller videregående, eller blant gutter og jenter. 

Det forteller forsker ved Lærerutdanningene på Universitetet i Agder, Erik Grasaas. Sammen med Gunn Bjørnsen, dekan ved lærerutdanningene på UiA, står han bak den omfattende undersøkelsen.

– Dessuten må det jo være godt å få bekreftet at det er viktig at du som lærer bryr deg.

Det eksisterer lite forskning på opplevelsen av lærerstøtte med et så stort utvalg som i denne undersøkelsen.

– Dette er en tverrsnittsstudie, så vi kan ikke redde verden, men det gir et godt øyeblikksbilde.

– Ikke tidkrevende

Grasaas er overrasket over robustheten i funnene. Og tallene er tydelige:

Blant gutter i ungdomsskolen som opplever lite lærerstøtte, sier 38 prosent at de er veldig stresset av skolearbeidet. Blant guttene som opplever lærerstøtte, sier kun 14 prosent det samme.

– Hvordan kan dere være sikre på at det er støtten fra læreren som er avgjørende, og ikke andre faktorer som familie eller venner?

– Familie og venner betyr også noe, men dette spørsmålet eller påstanden som de blir presentert for spør direkte inn mot opplevelsen av lærerstøtte, forteller Grasaas.

– Hvordan skal lærerne få tid til å prioritere mer relasjonsarbeid?

– De eksemplene vi gir, er ikke særlig tidkrevende. Det er ikke ment at dette skal gi noe ekstra arbeidspress. Gode relasjoner skapes gjennom små interaksjoner hver dag, de trenger ikke ta mye tid.

Han peker på gode og kloke tilbakemeldinger, et smil, åpenhet og respekt.

– Følelsen av at noen vil at du skal lykkes.

Gode teknikker

Studien avdekker også kjønnsforskjeller. Jenter sier de opplever betydelig høyere stress enn gutter.

I ungdomsskolen sier 38 prosent av jentene at de ofte føler seg stresset på grunn av skolearbeid, mot 17 prosent av guttene. Forskjellen er fortsatt tydelig på videregående skole.

– Hva kan gjøres for å redusere disse ulikhetene?

– Det er komplekse årsaker til at jenter rapporterer høyere grad av stress enn gutter i ungdomstiden. Det kan henge sammen med søvnkvalitet, fysisk aktivitet, smerte, for å nevne noe.

Han heier frem initiativer som tverrfaglige emner i skolen, og folkehelse og livsmestring.

– Her kan de lære mer om stress, og ikke minst gode teknikker for å håndtere stress. Jeg er fysioterapeut i bunn og vet at bevegelse er ekstremt viktig, spesielt i lys av at jenter generelt er betydelig mindre fysisk aktive enn gutter i ungdomstiden.

– Får det bedre

Han og Bjørnsen bekymret for at læreryrket er under press. Lærere må få tid og ressurser til å ta vare på ungdommene, er budskapet.

– Vi vil at lærerne skal ha tid til å gjøre jobben sin, til å bygge en kultur i klassen hvor elevene trives og har gode relasjoner. For det påvirker ikke bare skoleprestasjonene, men også hvordan elevene har det hjemme, sier Bjørnsen.

Hun peker på at skolemiljøet tryggere både faglig og personlig når elevene føler at lærerne bryr seg om dem. 

– Det gjør at elevene trives bedre og får det bedre generelt, sier Bjørnsen.