– Skjerm og lydbøker gjør matpausen roligere

– I spisepausen mener jeg elevene bør kunne spise, prate sammen og nyte maten. Her har skjermen ingen pedagogisk funksjon.

Det sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun denne uka. 

Like før hadde Robert Steen lagt frem Skjermbrukutvalgets sluttrapport.

Utvalget mener at målet må være en balanse mellom digitale verktøy og trykte bøker. De understreket at i skolen må lærerne få bestemme hvilke verktøy de mener er best. Bare ikke i spisepausen. Den bør være skjermfri, sier utvalget. 

– Skjermbruk under måltider er ikke i tråd med veileder for helse og miljø i barnehager, skolen og skolefritidsordninger. Utvalget mener skoler bør begrense denne praksisen slik at måltidene kan være en sosial arena for barna, står det i sluttrapporten. 

Færre voksne 

I 2020 kartla Aftenposten junior bruken av skjerm i spisepausene i norske barneskoler. Den viste at over halvparten av skolene lar elevene se på TV mens de spiser. Reportasjen ga fart til en protestbølge: Foreldre ville ha TV-fri sone i matpausen.

Så hva skjer nå etter utvalgsrapporten? Blir det brødskiver uten TV fremover? 

Trolig ikke, sier rektor ved Ruseløkka skole i Oslo, Merete Hansen. 

Der får elevene se på skjerm noen dager. Andre ganger er det høytlesing eller lydbok. Ifølge Hansen gjør det pausene roligere. 

– Elevens har matpause samtidig som de voksne avvikler sine pauser. Det er derfor færre voksne tilgjengelige i spisetiden enn ellers i løpet av skoledagen. Derfor må organiseringen gjøres på en måte som ivaretar ro og orden, samtidig som den voksne kan være tilgjengelig får å hjelpe til med melkekartonger, matpakker, håndvask, dobesøk og lignende, sier hun. 

– For å få til dette så er lærerike og pedagogiske programmer fra NRK Super noe som engasjerer og gir en god matpause for de fleste. 

Skal hun følge Skjermbrukutvalgets råd, må hun rett og slett ha flere ressurser. 

– Dersom myndighetene gir oss tid og ressurser for å ivareta spisepausen med en ramme der alle elever kan oppleve å få god hjelp og ivaretakelse, så skal vi vurdere organiseringen gjennom dagen. Vi har allerede redusert skjermbruken totalt sett og tenker ikke det vil gi en bedre skoledag om læringsrike programmer som "Supernytt", "ORD -kompaniet" og "Regnekorpset" heller vises i undervisningen. 

På andre siden av landet er det derimot akkurat det de har valgt å gjøre. 

Fjernet skjermene

Etter et spørsmål fra FAU om skjerm i matpausen konkluderte Nylund skole i Stavanger med at de hadde gode rutiner for hvor mye skjerm det ble, hvor ofte og hva elevene fikk se. 

Likevel valgte de å kutte ut TV-titting i lunsjen denne høsten. Nå er det høytlesing, kafébord og samtalekort i stedet. 

Elevene får heller se NRK Super i timene noen ganger. Til tross for at det er da de har flest lærere tilgjengelig. 

– Skolen skal både danne og utdanne. Vi ble enige om at spisepausen er en viktig arena for å jobbe med sosial kompetanse, sier rektor Maria Emberland. 

Mer uro, men fortsetter likevel

Da høstferien kom evaluerte de skjermfri matpause. Både lærere, foresatte og elever fikk si sin mening. 

Rektor forteller at foreldrene, spesielt til de yngste barna var udelt positive. Endelig ble matpakka spist opp. 

I noen klasser er det riktignok blitt noe mer uro etter at skjermen ble borte. Mens i andre klasser er det flere og bedre samtaler. Der har skjermfri spisepause vært positivt for klassemiljøet. 

Det fikk veie tyngst. 

– Vi mener de positive tingene er viktigere enn at vi har fått noe mer uro på noen trinn. Endring krever tid. Vi tror det vil løse seg, sier Emberland. 

– Hvorfor ser dere fortsatt på TV i det hele tatt. Er NRK Super så viktig? 

– Alle barn får ikke det samme påfyllet eller tilgang på viktig informasjon hjemme. Når barna får se slike program på skolen skaper vi en felles arena for kunnskap og informasjon om samfunnet og verden rundt dem. 

DEBATT 

Lærernes metodefrihet veier tungt

– Digitaliseringen av norsk skole har feilet