– Barn har dårligere utekompetanse

– Etter 40 år med leirskoledrift ser jeg at elevene stadig får dårligere utekompetanse. 

Det sier Elisabeth Mellbye, som har drevet Brennabu leirskole i over 40 år.

– Det kan være alt fra dårlig trening i å gå på ski, uvitenhet om bekledning eller utholdenhet i ulike aktiviteter.

De første leirskolene ble etablert på 50-tallet. 

I 2019 ble det en lovfestet rett at alle barn skal dra på leirskole én gang i løpet av grunnskolen. 

Mellbye forteller at leirskoleuka er ofte et vendepunkt for enkelte elever. 

– Vi har sett hvordan elever som kanskje ikke har best anlegg for teoretiske fag, blir klassens leder på bueskyting eller kanopadling. Dette kan gi mestringsfølelse som hen kan profittere på videre, sier hun. 

Det er veldig viktig for barn å bli vant med å være ute i naturen. 

– Det å være aktiv ute fremmer motorikk, fysisk og psykisk helse og læring. Hvis barn kan få en vane med at livet kan leves mer ute, er det lønnsomt for både den enkelte og samfunnet.

Merete Lund Fasting er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på barns lek i naturen. 

Hun er enig i at barn får stadig dårligere utekompetanse. Hun mener det er viktig at barn blir vant til å være ute i naturen. 

– De barna som får være mye ute blir glad i å være ute. Det å kjenne på glede med å være ute, bidrar til både bedre fysisk og psykisk helse, sier hun. 

Hun trekker også frem at gleden ved å være ute er noe du har med deg hele livet. 

Det å få utekompetanse er med på å gi en lyst til å utforske videre i livet og lyst til å være ute i naturenp som voksen, sier hun.

Søndagstur

Leirskoleleder Mellbye tror det er mange grunner til den synkende utekompetansen blant barn. 

– Det gamle begrepet «søndagstur» har nok falt litt bort. En årsak kan være manglende trygge uterom for barn i større byer. Det kan også være tungvint å komme seg ut i fri natur for barnehagen, skoleklassen eller familien, sier hun. 

Det kan virke som leken er blitt litt borte fra utelivet. 

– Hvis det lekes, så er det ofte iverksatt av lærer eller en annen leder. At barn går ut og aktiviserer seg selv med felles lek, er kanskje ikke så vanlig lenger. 

Fasting tror også det er flere grunner til at det har blitt slik. 

– Barn i dag er mer innendørs, bruker mye tid på skjerm og en stor del av det de driver med er styrt av voksne, sier hun. 

Hun tror de derfor har lite erfaring med å være ute, spise ute, gjøre ulike aktiviteter ute og bevege seg ute.

Vil dyrke uteglede

Samtidig som Mellbye mener det er viktig at foreldre tar med barna ut, har hun forståelse for at det ikke er like lett for alle.

Mange har travle hverdager og mangler ideer til hva man kan finne på ute. 

Det sistnevnte punktet, ønsker hun i midlertid å hjelpe til med. 

Med utgangspunkt i sin kunnskap om naturen og formidling av utekompetanse til barn og unge, har hun skrevet boken «Uteglede». 

– Jeg ville lage en bok full av ideer og informasjon om hva du kan gjøre ute, leke ute, se ute eller lage ute, sier hun. 

Barn må introduseres for utelivet

Mellbye mener det er foreldrenes oppgave å introdusere barna sine for utelivet på en enkel og leken måte. 

På Brennabu leirskole ønsker de å bidra til dette. Derfor fokuserer de på tilrettelegging. 

Hun forteller at leirskolelærerne må legge seg tettere på det nivået elevene er på, slik at alle kan få oppleve mestring. 

– På dagsturer må det nå i større grad tilrettelegges i forhold til lengde og utfordringer på turen. Det er store forskjeller i nivå blant elevene, sier hun. 

Men hun tenker likevel at mye av ansvaret også ligger hos skolen. 

– Jeg tror det å være mer ute i skolehverdagen vil fremme både fysisk og psykisk helse, samt fremme læring. Jeg tror ikke det skal til så mange minuttene til per dag, sier hun. 

Merete Lund Fasting er enig i dette. 

– Læring handler mye om å få erfaringer. Det å være ute kan gjøre at man blir mer nysgjerrig og dermed får mer lyst til å lære, sier hun. 

Mellbye tror det er gunstig at leirskoleoppholdet blir lagt til et naturmiljø som er annerledes enn det elevene er vant til. På den måten kan elevene lære enda mer. 

– Skoler i lavlandet bør reise til fjells og skoler i innland og høyland bør reise til kysten. Slik får elevene erfaring fra flere typer uteliv, sier hun.