Ingrid Bjørnov takker læreren som la ned klassen hennes

Elev: Ingrid Bjørnov (60)

1976-79: Oppsal skole, Skøyenåsen ungdomsskole, begge i Oslo

1979-82: Holtet videregående skole, Oslo 

Fra 1980-: Musiker, sanger, komponist, tekstforfatter og forfatter. Operamusikalen «Heks». 

Programleder i radio og TV, kapellmester og repetitør, og komponist ved flere teateroppsetninger. TV-serie, fyldig diskografi alene og med andre. Fem soloshow. 

Tallrike priser og utmerkelser; i 2024 St. Olavs orden og Anders Jahres kulturpris. 

Likevel er det henne Ingrid Bjørnov peker ut som favorittlærer: – Jeg har hatt mange gode lærere, men Berit kom inn som en etterlengtet kaospilot. Hun hadde en naturlig autoritet vi ikke hadde opplevd før, forteller Bjørnov. 

Utdanning treffer de to godt og vel 48 år senere, i kulturhuset på Kolbotn i Akershus. Her skal artisten og komponisten Bjørnov ha en forestilling samme kveld. 

En leksjon i læreryrket

Hverdagen på Oppsal skole i Oslo høsten 1976 mener de å huske som det var i går. 

– Jeg tror alle i klassen opplevde å bli sett av Berit, sier Bjørnov.

– Og jeg som aldri har følt meg mer mislykket som lærer. Til da hadde jeg bare seilt av gårde, men denne klassen ga meg en leksjon i yrket. Det kostet meg så mye at jeg tok studiepermisjon og en årsenhet i sosialpedagogikk etterpå, sier Østereng. 

7B på Oppsal skole hadde «slitt ut» flere tidligere lærere, ifølge eleven Bjørnov: – Jeg må likevel si at klassen var en salig blanding av kjærlighet, kreativitet og støy. Men det kunne være klatring i gardinene, og noen som prøvde å sette fyr på pulten sin, sier hun. 

Klassen oppløses

Hele 7. trinn måtte bli værende på Oppsal skole fordi ungdomsskolen de soknet til, Skøyenåsen, var overfylt. Tre-fire lærere ble midlertidig overført til Oppsal for å undervise 7. trinn, forklarer Østereng. 

Selv ble hun klasseforstander for Ingrids klasse og underviste i norsk, engelsk, samfunnsfag og matematikk: – Ganske tidlig opplevde jeg at læringsmiljøet var uvanlig «rufsete». 

Det var så ille at Østereng gikk til rektor og nærmest truet med å kaste inn håndkleet om det ikke ble gjort noe. Vinteren 1977 ble 7B oppløst og elevene fordelt på de tre andre klassene frem til sommeren. Rektor og et foreldremøte støttet oppløsningen, de øvrige lærerne fikk være med om premissene for den. 

Favorittlærer: Berit Therese Østereng (82)

1963-65: Lærerskole, så engelsk grunnfag 

Lærererfaring fra både grunn- og ungdomsskole, deriblant:

1970–71 og 1973-75: Skøyenåsen ungdomsskole, Oslo

1975-80: Oppsal skole, Oslo. 

1981-86: Lærer og rådgiver ved Skøyenåsen (ungdomstrinn og voksenopplæring), Oslo

Annet: Skolebokredaktør i Det Norske Samlaget og ett års studium i sosialpedagogikk

To år som konsulent hos skolesjefen i Oslo, sju år i sekretariatet i Norsk lærerlag / Utdanningsforbundet. 

En god prosess, er Østerengs dom: – Elevene fra Ingrids klasse fikk også komme med ønsker om hvem de helst ville ha med seg. 

– Enkelte elever ble «splittet» mot sin vilje og syntes nok jeg var en heks. Ingrid tilhørte de stille og opplevde nok en bedre og tryggere skoledag, sier Østereng. 

Neste skoleår, 1977-78, ble elevene flyttet til Skøyenåsen og avsluttet ungdomsskolen der våren 1979. 

Favorittlæreren sier den 13 år gamle eleven Ingrid likte å «strekke seg»: – Hun var flink i alle fag og hadde gode sosiale antenner. Det kom godt med i et krevende klassemiljø. 

Hvordan var det så for Ingrid Bjørnov at klassen ble delt, og det å begynne i en ny klasse?

– Jeg var lei av støy, krangling og intriger. Samtidig var dette flokken min, jeg kjente dem godt. Å skulle inn i en ny, etablert klasse, som trolig ikke ønsket å bli flere, var skummelt. Det ble en brå overgang, men gikk veldig bra. Jeg fant meg også en livsvenn i den klassen. 

Sterke fraksjoner 

Klassen var forberedt på å bli delt, og lærer Berit loset dem godt gjennom den prosessen, mener Bjørnov: – Det var sterke fraksjoner blant jentene og bajaseri blant gutta. Du skapte ro i timene, og alle fant sin plass. Du avledet støyen i stedet for å prøve å overdøve den, sier Bjørnov til favorittlæreren sin. 

– Hva var det lærer Berit gjorde som betød mest for deg?

– Fagene gjenoppsto. Har du brukt masse krefter på å håndtere mye rabalder i klasserommet i vel seks år, blir du ganske lei. Så ble det plutselig fred og arbeidsro! Jeg var mindre sliten etter skoledagen, også fordi det var færre konflikter. 

 – Det var ikke nødvendigvis status å være flinkis i den klassen. Men med deg Berit ble jeg møtt på å være ambisiøs og sulten på utfordringer. Det betød mye for meg. Du ga meg for eksempel ekstra oppgaver, sier Bjørnov. 

– Hvordan vil du Berit beskrive din pedagogiske tilnærming i denne klassen?

– Jeg møtte dem med en positiv innstilling. Kall det gjerne tillit, og et ønske om at vi raskt fant «tonen» og et godt arbeidsfellesskap der alle var inkludert, sier Østereng. 

Hun understreker: – Å være lærer er så mye mer enn å formidle fag! Noen elever har ofte mye tyngre «ryggsekk» enn andre. I så måte opplevde jeg denne klassen som veldig krevende. Det ble et sterkt søkelys på å skape ro. Det som reddet meg, var nok humoristisk sans og at jeg følte tillit fra ledelsen og de foresatte. 

– Du var den eneste som fiksa oss 

Bjørnov er ikke i tvil om hva som gjorde mest inntrykk: – At det går an å ta tak i en sånn gjeng og finne disiplin uten å bli militant!

– Jeg hadde jo mer følelsen av å mislykkes, av å tryne, sier Østereng.

– Du var den eneste som fiksa oss, konstaterer Bjørnov.

Utdanning spør lærer Østereng: Var hun forberedt på hva som ventet henne da hun kom til Oppsal skole? 

– For så vidt. Vi fra Skøyenåsen hadde lite eller ingen erfaring fra barneskolen, så vi hadde trolig litt andre forventninger og strategier i møtet med elevene. Det preget sikkert hvordan vi fremsto. 

Klassefest med mening

Etter 15 år kom en overraskende invitasjon.

– Sosiallæreren på Oppsal og jeg ble invitert til klassefest for klassen som ble oppløst, sier Østereng. 

– Vi ble veldig overrasket. Vi ble enige om å gå, litt usikre på hva vi hadde i vente. Det ble en helt utrolig kveld med dem som nå var blitt voksne. Vi ble også takket for det vi i sin tid hadde gjort. Den festen ble som en «renselse» for meg, sier Østereng. 

– For meg, som da hadde vært artist i mange år, og var vant til å bli gjenkjent av fremmede, var den klassefesten rørende. Jeg kjente dem, de kjente meg. Det er noe helt spesielt med folk du har kjent siden barndommen, sier Bjørnov.

– Som lærer er det utrolig viktig å ta vare på de «gylne øyeblikkene», dem du alltid vil huske. Denne spesielle klassefesten er ett av mine aller største øyeblikk som lærer, sier Berit Therese Østereng.