Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh
Stadig flere elever tas ut av klassen
Antallet elever i grunnskolen som går på spesialskoler eller i spesialgrupper fortsetter å øke.
Siden de statlige spesialskolene ble lagt ned på starten av 90-tallet har det vært en offisiell målsetting i Norge at alle barn skal gå i den ordinære skolen. Men til tross for denne målsettingen øker antallet elever i grunnskolen som går i spesialskole eller spesialgruppe. Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
For skoleåret 2023/24 var det totalt 4769 elever som hadde et slikt tilbud. Det er en økning på 452 elever, eller 10 prosent, over fem år.
Møyfrid Oftedal Vea, lektor og veileder ved Lenden skole og ressurssenter i Stavanger, mener tallet sier noe viktig om norsk skole.
– Denne økningen forteller oss at den ordinære skolen ikke er god nok til å tilpasse undervisningen og tilbudet til alle elevene. Det ensidige fokuset på prestasjon og resultater har dessverre ført til at en del elever som da faller utenfor, sier hun.
– Bør man revurdere målsettingen om at den ordinære skolen skal være for alle?
– Nei, men det må tas mange grep om man skal nå den målsettingen. Jeg ønsker ikke at flere elever skal ut av den ordinære skolen, jeg mener derimot at det er skolen som å endres for å kunne romme flere typer elever.
Blir ikke sett
Sammen med Ellen Ramvi, professor ved det helsevitenskapelige fakultetet ved Universitet i Stavanger, har Vea intervjuet ungdom som tidligere har gått på spesialskole, for å få kunnskap om deres erfaringer fra både den ordinære skolen og spesialskolen.
I en fagartikkel i tidsskriftet Spesialpedagogikk, oppsummerte de sine funn.
Ungdommene fortalte at de opplevde at de ikke ble møtt eller forstått av lærerne i den ordinære skolen. Mange oppga at de ikke følte seg ivaretatt før de kom på spesialskolen. Ved å bli sett og akseptert av lærere og andre voksne på spesialskolen erfarte de å få en anerkjennelse som de ikke hadde opplevd på den ordinære skolen.
– Men det er ikke lærernes skyld, understreker Vea.
– Mange lærere har for lite tid og mangler rett og slett kompetanse til å kunne gi den enkelte elev det tilbudet de trenger. Lærerne har fått en enormt ansvar de ikke burde hatt. Dette er egentlig snakk om en systemsvikt.
Hun mener det er skapt en illusjon om at «alle er med» i den norske skolen.
Ulike opplegg
– Dermed settes det heller ikke inn tiltak, sier hun og peker på flere ting hun mener gikk galt.
En av dem er seksårsreformen.
– Den burde aldri vært innført. Jeg er svært skeptisk til kravene som stilles til de aller yngste elevene.
Vea mener skolen generelt er blitt for teoretisk. Hun etterlyser mer differensierte tilbud, mer praktisk og variert undervisning, flere spesialpedagoger og at foreldrene kobles på i større grad.
Tidligere leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har også flere ganger pekt på det samme. I et intervju med Utdanningsnytt i høst uttalte han «vi ikke kan ha en fellesskole om man ikke tar på alvor at det betyr at alle typer elever kommer dit.»
– Det er helt åpenbart at man har elever som verken lærer eller vokser i det systemet vi har i dag. Vi må ha en fellesskole der elevene får ulike opplegg og tilstrekkelig oppfølging, sa Handal.
Avdekket mangler i statistikken
I 2012 og 2013 hadde Utdanning/Utdanningsnytt en serie artikler som avdekket utbredelsen av spesialskoler i Norge 20 år etter at de egentlig skulle ha vært borte.
En omfattende kartlegging viste at over 5000 elever hadde fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Den oversikten fantes ikke før Utdanning kartla samtlige registrerte spesialavdelinger.
Først i 2012 begynte Utdanningsdirektoratet å registrere hvor mange elever som gikk i "faste avdelinger for spesialundervisning". Dette året viste den statistikken at det gjaldt rundt 4000 elever, altså 1000 færre enn Utdannings kartlegging fra året før.
Utdanning avdekket imidlertid at tallene fra direktoratet hadde store mangler, hvor flere rene spesialskoler ikke var registrert.
