Formidlingspris til lærerutdanner Toril Hægeland
Toril Hægeland lar barn lære gjennom dukker og muntlig fortelling. Nå har hun fått fakultetets formidlingspris.
Hægeland får prisen for sin innsats og engasjement over mange år. Formidlingsprisen for 2023 ble delt ut på OsloMet fredag 19. januar og det var Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier, som delte ut prisen.
– Formidlingsaktivitetene framstår som kreative og unike. De inkluderer plateutgivelser, bøker, forestillinger og muntlige fortellinger. Prisvinnerens formidling er også i høyeste grad samfunnsrelevant og belyser temaer som for eksempel oppvekst i Oslo. Hægeland har formidlet glede over og kunnskap om estetiske uttrykksformer som bilder og musikalske uttrykk og særlig formidlet glede over den muntlige fortellingens didaktiske verdi som tradisjonsbærer.
– Tusen takk for gode ord. Jeg er dypt rørt, sa Hægeland da hun mottok prisen.
Hun la til at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag.
– Det betyr veldig mye for meg å få gå dypt inn i eget fag og i tillegg få jobbe fagovergripende med gode lærerutdannere, studenter og lærere på etterutdanning.
Hægeland takket også norsklærerne sine på lærerutdanningen og trakk spesielt fram professorene Sylvi Penne og Eva Bjørkvold, samt datteren til Eva, Tuva Bjørkvold, som hun nå er kollega med. Hun trakk også fram sin tidligere formingslærer «Jon i kjelleren» som ba dem lage «et væsen dekk aldri har sett før», først i leire, så i tre.
– Og så fikk jeg ha drama i lærerutdanningen over to år, la hun til.
På denne tiden fikk hun også sin første jobb i Minken Fosheims barne- og ungdomsteater. I fortellerensemble har hun deltatt siden hun var 20 år.
– Jeg elsker å spille teater og aller helst på tvers av generasjoner, sa hun.
Så lukker hun opp en liten rød koffert og trekker en lang rød strømpe over høyre arm. Ved å bevege hånden blir strømpen et levende vesen hun er i dialog med i resten av talen. Denne dukken har Hægeland med seg ut til elever i klasserommet.
Hægeland forteller også om da hun droppet ut av studiene. På den måten viser hun hvordan hun bruker dukken og fortellerstemmen til å snakke om temaer det kan være vanskelig for barn og unge å sette ord på.
Bakgrunn som lærer
Toril Hægeland har bakgrunn som lærer, men de siste årene har hun vært universitetslektor på Institutt for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Hennes metode handler om å kombinere fortelling, teater og filosofisk samtale.
Helt siden 2008 har Hægeland produsert forestillinger for barn med sin hovedsamarbeidspartner gjennom mange år Katinka Brodin. Hægeland tar med seg sine erfaringer fra kunstnerisk utviklingsarbeid i undervisningen og i skoleutviklingsprosjekter. Blant forestillingene er «Hvor er jeg nå?» som handler om to skogsdyr, sanser, vennskap og natur. «Sorgens kapittel» om døden, det å miste noen og følelser knyttet til sorg og tap. «Frosk er frosk – sammen og alene», et stykke som tematiserer fremmedfrykt. «Ringer i vann», som handler om tilhørighet og utenforskap.
Les også: Rekordmange lærere får tilbud om videreutdanning i praktisk-estetiske fag
Pris for kreativ allsidighet
Komiteen trekker fram at Hægelands formidling holder et høyt faglig nivå, og at den er preget av et sterkt engasjement for å gi rom for barn og unges stemmer. Hægeland viser hvordan samspillet mellom fagene norsk og musikk har potensiale til å forløse kreativitet.
Komiteen trekker også fram fortellerverkstedet «Mitt Oslo» for elever på 8. til 10. trinn, der ungdom møter eldre fra bydelen sin og får høre om deres oppvekst. Elevene lager så sine egne oppveksthistorier sammen med de eldre, fortellere og musikere. Til slutt munner det ut i en forestilling.
Professor Sølvi Mausethagen sa at Hægeland får skryt av sine kolleger for sin kreative allsidighet.
– Vi snakker om lærebøker, plateutgivelser, filosofiske samtaler, samt forestillinger rettet spesielt mot barn og ungdom med sang og fortelling. En slik fortelling foregikk i et skogholt i et samarbeid med teater Villniss og Den norske turistforening (DNT).
Fortellingen om gaupeungen Lodin Lynx
I 2009 var Utdanning med Toril Hægeland og elever fra femte trinn på Grefsen skole i Oslo for å observere en av hennes forestillinger.
Elevene begynner dagen med å gå
to kilometer langs en natursti til Sætheren gård i Bærumsmarka. På veien lærer elevene
om dyrespor og vegetasjon. Framme i skogholtet, rett ved gården, setter de seg musestille
på sitteunderlag for å se forestillingen ”Lodin Lynx på ville veier”.
Gaupeungen Lodin Lynx sitter på en stubbe og er sulten og alene. Han ber revemor om hjelp til å finne mammaen sin. Men revemor er betenkt over å lete etter en voksen gaupe. Hun råder Lodin til å spørre elgen og lærer ham å følge spor.
Gjennom fortellingen om gaupeungen Lodin Lynx får elever lære hvordan ville dyr klarer seg i naturen. Lodin har mistet mammaen sin og må lære seg å finne mat på egenhånd.
– Vår spesialitet er kombinasjonen av harde fakta og et scenisk, figurativt uttrykk, fortalte Hægeland til Utdanning den gangen. Forestillingen hadde også et natur- og miljøvernsperspektiv forankret i Kunnskapsløftets læreplan for naturfag. Dessuten lærte elevene å bli forskerspirer.
