Kent Ranum, Høyres ordførerkandidat i Trondheim. Foto Ole Martin Wold
Kjemper om makten i de store byene
For fire år siden vant Arbeiderpartiet alle de seks største byene. Nå har Høyre lagt bort sine mest omstridte utdanningspolitiske saker. Og har vind i seilene.
– Jeg startet valgkampen allerede i september i 2022 med å reise rundt til ulike arbeidsplasser i Trondheim for å møte velgerne. Jeg har besøkt nesten alle byens skoler og noen barnehager og har snakket med rektorer, lærere og barnehagelærere, forteller Kent Ranum, Trondheim Høyres ordførerkandidat.
Været i Trondheim er ikke så mye å skryte av der han poserer for fotografen, men på valgdagsmålingene er det blå himmel og sol. I en måling gjort av NRK og Norstat for Adresseavisen i mars lå Trondheim Høyre på 33 prosent, Ap på 16. På augustmålingen hadde imidlertid Arbeiderpartiet tatt innpå. Da var det bare sju prosentpoeng som skilte de to rivalene. De gode målingene har gitt Ranum ekstra energi. Men skråsikker på seier er han ikke. For blokkene i Trondheim er jevnstore.
– Gjør Høyre et godt valg, er min dør åpen for alle som ønsker borgerlig flertall, sier Ranum.
Lærer og ordførerkandidat
Men han har ingen enkel oppgave foran seg. Aps mektige ordfører Rita Ottervik har regjert i 20 år, men stiller ikke til gjenvalg i år. Da fikk Ranum en enda tøffere konkurrent på utdanningsfeltet. Aps ordførerkandidat Emil Raaen er utdannet lærer, har jobbet i skolen i Trondheim og er tidligere tillitsvalgt for Utdanningsforbundet.
Begge kandidatene gikk på Trondheim katedralskole, er jevngamle og har barn i skolealder. Partiprogrammene avslører at også i skolepolitikken er det mange likheter mellom de to.
– Vi kan nok komme til enighet med Ap i noen skolepolitiske saker. Men etter så lang tid er det sunt med et skifte, understreker likevel Høyres mann.
Høyre seiler frem flere steder
Etter valget i 2019 vant Arbeiderpartiet makten i landets seks største byer: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand. Selv om Ap isolert sett ikke gjorde så godt valg, maktet partiet å finne politiske samarbeidspartnere som ga rødt flertall. Siden høsten i fjor har det vært klart at et av Høyres mål har vært å vinne storbyene tilbake.
I Oslo har Høyres ordførerkandidat, tidligere barneombud og PBL-direktør Anne Lindboe, reist rundt til skoler og barnehager sammen med partiets utdanningspolitiske talsperson Mehmet Kaan Inan i månedsvis. De har lagt bort noen av sine mest omstridte politiske saker, som karakterer i barneskolen og resultatlønn for lærere. Men noen klassikere har de beholdt: De står fortsatt for «fritt skolevalg», fraværsgrense, at eksamen beholdes og at lærerspesialistordningen gjeninnføres.
I Kristiansand har Høyres ordførerkandidat Mathias Bernander lovet å rydde opp i «venstresidens rot». I et debattinnlegg i Fædrelandsvennen skriver han at skolen må tilpasses de flinke elevene. Elever skal fortsatt ha rett til tilpasset opplæring, men talentfulle elever må kunne forsere fag.
Også i Tromsø ligger Høyre best an. Etter åtte år med rødgrønt styre seiler Anne Berit Figenschou opp som en ordførerkandidat med gode sjanser til å overta etter Gunnar Wilhelmsen (Ap). Han har vært ordfører i Tromsø siden 2019. Figenschou lover at hennes parti skal styrke skolen og satse på lærerne, samt være garantist for en ny skole i Tromsdalen.
I Stavanger har Aps populære ordfører Kari Nessa Nordtun lansert gratis buss for innbyggerne sine og gratis skolemat. Men det ser ikke ut til å demme opp for høyrebølgen. Stavanger Høyres ordførerkandidat Sissel Knutsen Hegdal ligger desidert best an.
I Bergen kan det se ut til at Høyres byråds- lederkandidat Christine Meyer går av med seieren. Men blokkene er jevne. Bergen Høyre lover blant annet å prioritere kunnskap og lærelyst i skolen. Ap på sin side lover gratis SFO til alle 3.-klassinger.
Et saksfelt advokaten og eiendomsinvestoren Kent Ranum i Trondheim har pekt ut som hjertesak, er oppvekstvilkårene til barn og unge. Han har lansert et slagord som tidligere utdanningsminister Kristin Halvorsen (SV) er kjent for og som Jonas Gahr Støre (Ap) har gjentatt flere ganger:
– Vi skal bruke de store pengene på de minste barna, sier han og legger til:
– Det betyr tidlig innsats, sånn at alle barn lærer seg å lese, skrive og regne. Barn som sliter faglig, skal fanges opp tidlig.
Høyre i Trondheim lover også flere lærere og mer ressurser til å bygge laget rundt eleven.
– Bemanninga i skolen må opp. I tillegg skal vi styrke etter- og videreutdanningen for lærere og bygge laget rundt eleven med flere miljøarbeidere, flere helsesykepleiere og andre som kan bidra til å hindre utenforskap, sier Ranum.
– Dette er forslag dine politiske motstandere kunne klappet for. Er dere egentlig enige?
– Akkurat på disse punktene er jeg ikke så uenig med Ap. Jeg har mange sosialdemokrater i min familie, så du kan nok kalle meg lyseblå. Men det finnes også politikk vi er uenige i, forsikrer han.
Blant annet vil Høyre-politikeren fjerne eiendomsskatten. På lengre sikt vel å merke. Inntil videre har partiet bruk for de 85 millionene og lover kun at den ikke skal økes. Han tar heller ikke til orde for flere private skoler og barnehager, som Høyre ofte gjør.
– Jeg har tvert imot sagt at konkurranseutsetting, privatisering eller rekommunalisering ikke er veien å gå på skole og barnehagefeltet. Men private barnehager og friskoler vil merke at vi er mer positivt innstilt til dem, forsikrer Ranum.
Insisterer på forskjeller
Også Aps mann i Trondheim insisterer på at det er grunnleggende forskjeller mellom Høyre og Ap i skolepolitikken, blant annet når det gjelder privatisering.
– Under Solberg-regjeringen var det 30 prosent økning i private skoler. Det ønsker ikke vi. For Ap er fellesskolens mandat om å danne og utdanne elevene viktig. Vi mener at det er bra at ulike folk fra ulike bakgrunner møtes i samme klasserom. Slik vil klasserommet speile samfunnet elevene skal ut i, sier Emil Raaen og legger til:
– Jeg opplever også at det er forskjell i hva vi vektlegger i skoleutviklingen. I Ap er vi opptatt av at lærerne skal fremme arbeidsglede og arbeidslyst og rose framgang. Det vet vi gir resultater. Men de siste tiårene er det blitt flere timer i teoretiske fag, utdanningskrav til lærere og testing og måling. På ungdomsskolen er det mer av det samme, små miniuniversitet. Samtidig finner vi de mest motiverte elevene på yrkesfag i videregående. Vi trenger en mer praktisk skole fordi det er klokt å lære seg praktiske ferdigheter. Det har egenverdi og er bra for teoretisk forståelse.
På spørsmål om hva han mener om at Høyre har tonet ned noe av sin skolepolitikk, sier Arbeiderpartiets ordførerkandidat:
– For meg virker det rett og slett som om Høyres valgkampstrategi er å ligne mest mulig på oss. Høyre har skjønt at vår skolepolitikk har sterk støtte.
