En liten prikk er nok til at lærer Viljar tar frem rettepennen

«Hva er en bokstav? En besynderlig ting – En linje, en strek, en prikk og en ring».

Slik starter diktet Bokstaven av André Bjerke. En prikk og en ring. Nå er det snart bare prikken igjen, skal vi tro lærer Viljar Skylstad.

– Jeg la merke til det da jeg startet som lærer, men jeg begynte å irritere meg over det for fem-seks år siden, sier han.

Skylstad er lektor i realfag ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Og det han irriterer seg over er bokstaven å. Eller rettere sagt: a med prikk over. Ikke sirkel, men prikk. Ifølge ham er den blitt en gjenganger blant elevene han underviser i videregående.

Håndskrift gir bedre læring

Nylig endte irritasjonen i et innlegg på Facebook:

«En bønn til norsklærere på barnetrinnet: Kan dere lære elevene at å skrives med sirkel og ikke med prikk, før prikk tar over som den nye standarden?», skrev Skylstad – og siden har diskusjonen gått.

Men hvorfor er det så viktig?

Skylstad forklarer det slik:

Retter med grønn penn

– Svært få elever i videregående skole har en særlig pen håndskrift. Det må den heller ikke være, men den må faktisk være funksjonell. Når de setter prikk over a-en i stedet for en sirkel gjør det at det blir enda vanskeligere å tyde det de skriver, sier han.

– Retter du det i elevenes arbeid?

– Ja, jeg korrigerer det med en grønn penn. Men det får ingenting å si for karakteren, jeg underviser ikke i norsk, påpeker han.

– Og hvordan reagerer elevene?

– De fleste av mine 16 år gamle elever synes det er helt teit og unødvendig selvfølgelig. Bare noen ytterst få tar det til seg.

Les også: Elevene ble dårligere til å skrive på hjemmeskolen

Enkelt å gjøre noe med

Mange lærere nikker imidlertid gjenkjennende i kommentarfeltet til innlegget Skylstad skrev. Enkelte virker glade for at noen endelig tar det opp.

– Jeg tror kanskje lærere i barneskolen blir litt overrasket også, over at elevene går ut av grunnskolen uten å ha lært seg hvordan en å skrives. Derfor ville jeg gjøre dem bevisste på problemet. Det er jo relativt enkelt å gjøre noe med det, uten at det krever mye ekstra arbeid, sier han.

Realfagslektoren tror det er digitaliseringen som er årsaken til utviklingen.

– Jeg vil tippe det. Det er mindre terping på håndskrift nå enn før. Og lærerne oppdager ikke at elevene gjør det feil om arbeidet gjøres med skjerm og tastatur.

Så, er elevenes håndskrift blitt styggere med åra?

– Tja, sier Iris Hansson Myran.

Hun er universitetslektor ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU.

– Men jeg er litt usikker på om det er en felles forståelse for hva en funksjonell håndskrift faktisk innebærer i praksis, legger hun til.

Skriveflyt gir kvalitet

Ifølge Myran er det veldig ulikt hvordan de jobber med dette i skolene.

– Noen mener at vi ikke har behov for å terpe på hvordan bokstavene skrives lenger, men det stilles fortsatt krav til at elevene skal bruke håndskrift gjennom hele læringsløpet. Elever på videregående skoler dokumenterer kunnskap og blir vurdert på prøver skrevet for hånd, og da er det avgjørende at lærerne faktisk forstår det elevene har skrevet, sier hun.

På Skrivesenterets hjemmesider lister det opp alle andre situasjoner der du trenger håndskrift også.

Myran tror imidlertid ikke en prikk eller en sirkel er det største problemet. Men hun gir lektor Viljar Skylstad rett i at dersom man ikke får flyt i håndskriften, kan det få flere konsekvenser enn at det ser litt stygt ut.

– Vi ser en sammenheng mellom skriveflyt og skrivekvalitet. Hvis du strever for mye med å forme bokstavene har du mindre fokus på rettskriving, planlegging og tekstens innhold.

I en artikkel på Skrivesenteret.no heter det: «Utviklingen av skriftkvalitet stagnerer vanligvis i løpet av fjerde trinn. Årsaken til stagnasjonen kan være at den systematiske undervisningen opphører.»

Myran skulle helst sett at man øver mer på håndskrift gjennom hele skoleløpet.

– I begynneropplæringen er det viktig at lærerne er tett på elevene når de øver på å skrive bokstaver, slik at de kan veilede dem i å utvikle en funksjonell håndskrift, sier hun.

– I forbindelse med masterprosjektet mitt, så jeg at også elever på 10. trinn var opptatt av at det å skrive forståelig var viktig. Noe som bekrefter at det å utvikle håndskriften fortsatt ikke er gått ut på dato. Det tyder på at dette bør det øves på på flere trinn.