Foto: Siv Dolmen
Elevene gjør det dårligere på nasjonale prøver i lesing og regning
Elevene gjør det dårligere i lesing på nasjonale prøver sammenlignet med i fjor. Forskjellen mellom gutter og jenter har også økt.
Utdanningsdirektoratet har offentliggjort resultatene fra nasjonale prøver gjennomført i høst. Rundt 124 000 elever på ungdomstrinnet og 57 000 elever på 5. trinn deltok på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.
Resultatene viser at:
- Årets elever på 8. trinn presterer svakere i
lesing og regning sammenlignet med i 2022. Flere elever presterer på de to laveste mestringsnivåene i både lesing og regning enn i fjor. I engelsk er det en liten, men
positiv endring.
- 5. trinn gjør det noe svakere i lesing, mens prestasjonene
endrer seg lite i regning og engelsk.
- Guttene presterer litt bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt.
- Kjønnsforskjellene i lesing og regning er sterkere i år enn i fjor.
- 94 prosent av elevene på 8. trinn deltok på prøvene høsten 2023.
- Oslo har flest elever som presterer på høyt nivå på alle prøvene, slik som for tidligere år. På 8. trinn presterer 17 prosent av elevene i Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen i de andre fylkene ligger mellom 6 og 9 prosent. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke like stor.
Følger med på utviklingen
I 2022 ble innholdet i de nasjonale prøvene endret for å gjenspeile de nye læreplanene. Samtidig har Utdanningsdirektoratet endret måten de måler utvikling over tid. Det vil si at resultatene fra 2022 og 2023 ikke direkte kan sammenlignes med tidligere år.
– Vi vil følge med
på om nedgangen vi ser i årets prøver kan indikere en negativ trend, eller om
dette er en normal variasjon, sier divisjonsdirektør for læring og vurdering, Marthe Akselsen, i Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.
Hun sier de har et spesielt blikk på utviklingen som viser
at flere elever ligger på de laveste mestringsnivåene.
– Det betyr i praksis at
det er stadig flere elever som mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for
å mestre videre skolegang og samfunnsliv, sier Akselsen, som også understreker at man skal være forsiktig med tolke relativt små endringer i de nasjonale resultatene.
– Men det er viktig at vi følger med på utviklingen videre, sammen med
informasjon fra andre undersøkelser og forskning, sier Akselsen.
Større kjønnsforskjell
Som tidligere år, presterer gutter bedre i regning, mens jenter presterer bedre i lesing. Men kjønnsforskjellene har økt noe fra fjoråret.
Så stor er forskjellen i 2023:
For elevene på 8. trinn viser fordelingen av elever på mestringsnivåer at det er flere gutter enn jenter som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing (nivå 1 og 2). Den største endringen i lesing er at en større andel av guttene presterer på de to laveste mestringsnivåene, en økning fra 32 prosent i fjor til 40 prosent i år.
Andelen som presterer på de to høyeste mestringsnivåene (mestringsnivå 4 og 5) har gått litt ned fra i fjor både for gutter og jenter, men nedgangen litt større for guttene enn jentene. I 2023 er det 25 prosent av guttene og 31 prosent av jentene som presterer på de to høyeste mestringsnivåene i lesing.
