Når læreren av ulike grunner har fravær, blir elevene satt til å styre seg selv, uten at det er satt inn vikar. Fraværet føres. Men det finnes ingen oversikt over hvor mange timer som gjennomføres uten at det er en lærer til stede. 

Alle de offentlige videregående skolene i landet bruker datasystemet Visma InSchool for å dokumentere at elevene får den undervisninga de har krav på. Systemet registrerer at timene er blitt holdt og hvilke elever som var til stede. Men det inneholder ingen opplysninger om det har vært en lærer som har stått for undervisninga, eller om den har skjedd i en eller annen variant av «ansvar for egen læring», med dertil høyst ulikt utbytte for den enkelte elev.

Rammer elevene

Fenomenet «lærerløse timer» har vært en gjenganger i våre spalter i årevis, der blant andre lærerorganisasjonene har kritisert praksisen en del skoler har hatt med å «se det litt an» når en lærer har fravær, og vente med å sette inn vikar. Det er urovekkende at vi her står overfor et problem alle vet eksisterer, men at det ikke finnes noen dokumentasjon på omfanget og utvikling over tid. Da blir det desto vanskeligere å kartlegge hvordan problemet best kan løses.

Det er selvsagt viktig at elevene lærer å arbeide selvstendig, ikke minst med tanke på eventuelle videre studier og yrkeslivet. Men samtidig sier det seg selv at det skal ikke være så mange lærerløse timene på rad i samme fag før elevene faller bakpå faglig. Det kan bli betydelige hull i undervisningen som må fylles når læreren er tilbake, med stress og harelabb som uunngåelige konsekvenser. For de elevene som i utgangspunktet strever mest med å henge med faglig, vil ulempene med lærerløse timer sannsynligvis merkes mest.

Unnviker avvik

Nå er det også andre måter å registrere lærerløse timer på. De kan registreres som avvik. Men her forteller en rekke ulike kilder det samme til Utdanningsnytt: Underrapportering av avvik er et omfattende problem. Uklarheter rundt rutiner, blant anna om det er læreren eller skoleledelsen som skal melde avvik om lærerløse timer, er en forklaring. Men det blir også nevnt at en del ansatte frykter for følgene for dem selv dersom de leverer en avviksmelding.

I en undersøkelse som Utdanningsforbundet Østfold gjennomførte blant yrkesaktive medlemmer, unntatt ledere, svarte 25 prosent av de spurte at de er redd for at det å melde avvik kan få personlige konsekvenser. 12 prosent har opplevd at tidligere meldte avvik har ført til ubehageligheter. Og godt under halvparten av dem som svarte, vet hvordan de i det hele tatt skal gå fram for å gjøre det.

I en tid da det virker som om framsnakking og omdømmebygging trumfer det meste, kan det være en belastning å være den som melder fra om problemer. Og selve ordet «avvik» kan gi feilaktige, men like fullt ubehagelige assosiasjoner til alt mulig rart som ikke tåler dagens lys. Derfor er det en ledelsesoppgave å skape en trygghet på arbeidsplassen: Det er ikke bare greit, men prisverdig å melde fra om reelle avvik. Bare slik kan man få avdekt et reelt problem og dermed kunne sette inn gode tiltak for å løse det. Og ikke minst er avviksmeldinger nødvendig for å dokumentere og ansvarliggjøre oppover i systemet.

Der innsparingsmulighetene er størst

I den nye opplæringsloven som ble innført i fjor, blir ansvaret gjort enda tydeligere enn før: Det er kommunene og fylkeskommunene som skal sørge for at skolene har tilgang på vikar ved vanlig og venta fravær. 

Flere av Utdanningsnytts kilder forteller at etter at den nye loven trådte i kraft, har flere skoleeiere gitt beskjed til rektorer om at de må sette inn vikarer. Det er både viktig og naturlig at skoleeierne understreker at loven må følges, og det er vel knapt noen rektor som har noen intensjon om å bryte den heller. Men samtidig er mange skoler under et betydelig økonomisk press. En av dem som påpeker dette er Tore Tomren, kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal.

I tider der mange skoler strever med å få trange bevilgninger til å strekke til, er lønnskostnadene den største mulige innsparingsposten. Derfor peker Tomren på at det kan være rasjonelt for skoleledelsen å la være å sette inn vikar.

Spill om penger og ansvar

Og da er vi tilbake til dette evige svarteperspillet om bevilgninger og oppgaver mellom staten og kommunesektoren. Kommunene og fylkeskommunene har et ubestridt ansvar for drift av henholdsvis grunnskolene og de videregående skolene. Samtidig har vi nettopp lagt bak oss en høst med meldinger fra alle kanter av landet om kommuner og fylker som er i økonomisk knestående. Staten kommer med lovpålagte krav, men blar ikke opp for det det koster gjennom ekstrabevilgninger. «Dette er kommunenes og fylkenes ansvar, som det er deres jobb å følge opp», er omkvedet fra departementskontorene og Løvebakken.

Uansett er det viktig at lovforbudet mot å planlegge for lærerløse timer ikke blir en sovende paragraf, men følges opp i praksis. Da trengs det også gode systemer for å registrere ikke bare hvilke elever som er til stede, med også dokumentere at det også har vært en lærer i klasserommet. En skoletime uten lærer er ingen undervisningstime.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.