Færre lærere søker om videreutdanning i norsk, matte og engelsk:
– Regjeringen svikter

Da søknadsfristen til videreutdanning gikk ut 1. mars i år hadde hele 14.000 lærere, søkt. Det er ny rekord.

I år var det også rekordmange barnehagelærere og yrkesfagslærere som søkte. Og aldri før har så mange som søker om videreutdanning i de praktiske og estetiske fagene. Den søkningen har doblet seg, til om lag 1.000 søkere.

Det gleder kunnskapsministeren. Regjeringen har uttalt at de ønsker å styrke kompetansen i nettopp de praktiske og estetiske fagene.

– Dette vil bidra til en mer variert og praktisk skole for elevene, noe som er viktig i alle fag, også matematikk, norsk og engelsk, sa Tonje Brenna.

Men deres argeste politiske konkurrent på skolefeltet, Høyre, er langt fra like begeistret.

– Regjeringen svikter

Mens Brenna jublet, er Høyre bekymret for at langt færre lærere ønsker seg mer kompetanse i norsk, matte og engelsk. Nesten halvparten så mange søker om mer videreutdanning i disse fagene, sammenlignet med før pandemien.

– Regjeringen mener det er greit at mange tusen lærere skal slippe å oppfylle kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk. Effekten av denne politikken ser vi krystallklart i søkertallene, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson, Jan Tore Sanner.

– Regjeringen må gjerne skryte av at søkingen til andre fag har gått opp, men tallene er heller et eksempel på at regjeringen svikter i innsatsen for å løfte grunnleggende ferdigheter og basisfagene i skolen.

Les også: Styrking av de praktiske og estetiske fagene har uteblitt

Kompetansekrav

I 2014 gikk et flertall på Stortinget inn for å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk.

Kravene innebærer at en lærer må ha 30 studiepoeng i fag for å kunne undervise i disse fagene på barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. I 2015 ble det også bestemt at kravene ble gjeldende for alle lærere, uansett når de er utdannet. Dette vedtaket, den såkalte avskiltingen av lærerne utdannet før 2014, har imidlertid Støre-regjeringen fjernet.

Men kompetansekravene er der fremdeles. Den siste oversikten fra SSB viser også at i både norsk, matematikk og engelsk har det vært en økning i andel lærere med tilstrekkelig fagkompetanse siden kartleggingen i 2018/2019.

Men fremdeles mangler mange tusen lærere den utdanningen som kreves for å undervise i ulike fag. Og flest er det i de praktiske og estetiske fagene.

Tusenvis mangler kompetanse

I 2021/2022 hadde 81 prosent av norsklærere, 74 prosent av matematikklærere og 57 prosent av engelsklærere tilstrekkelig fagkompetanse.

Det viser SSBs siste oversikt.

For engelsk er mangel på tilstrekkelig fagkompetanse størst blant de som underviser på småskoletrinnet, hvor kun 40 prosent av lærerne har tilstrekkelig fagkompetanse. På ungdomstrinnet har 81 prosent av engelsklærerne tilstrekkelig fagkompetanse.

Når det gjelder de praktiske og estetiske fagene viser SSBs oversikt følgende:

• Totalt sett er det 48 prosent av kunst og håndverklærere som ikke har studiepoeng i faget.
  
• 46 prosent av lærerne som underviser i musikk har studiepoeng i faget. 17 prosent har 60 studiepoeng eller mer.
  
• 43 prosent av de som underviser i kroppsøving har studiepoeng i faget.
  

På spørsmål om hva han tenker om disse tallene, svarer Jan Tore Sanner:

– Høyre vil at elevene skal møte kvalifiserte lærere i alle fag. Solberg-regjeringens historiske satsing på videreutdanning løftet antallet lærere som fikk tilbud om videreutdanning fra under 2000 i året til over 7000 tilbud. Dette har gitt rom for kompetanseheving for lærere i alle fag i skolen, også de praktisk-estetiske fagene, sier han.

Og fortsetter:

– Men vi må anerkjenne betydningen basisfagene norsk, matematikk og engelsk har for at elevene skal klare seg i skolen. Det er om lag 18 000 lærere som ikke har den kompetansen de bør ha i disse fagene, noe som gir ekstra grunn for bekymring.

Vil forsterke handlingsrommet

– Høyre har foreslått en ungdomsskolereform med mer praktisk undervisning. Har ikke Brenna et poeng? Hvordan skal det bli en realitet uten at lærere har kompetanse også i praktiske og estetiske fag?

– Praktisk og variert undervisning er noe som må skje i alle fag, og særlig viktig å styrke i de fagene mange elever oppfatter som teoritunge. Det legger Fagfornyelsen og de nye læreplanene opp til. Gjennom Høyres ungdomsskolereform ønsker vi å forsterke dette handlingsrommet. Og Høyre vil følge opp strategien Solberg-regjeringen la frem i 2019 for å styrke det praktiske og estetiske innholdet i barnehagen, skolen og lærerutdanningen.

Utdanningsnytt har også sendt spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna, men ikke fått noen svar foreløpig.