Handal om årsaken til streiken:
– Det koster KS nærmest ingenting å gi de nyutdannede mer i lønn

– Jeg var veldig spent da vi trappet opp streiken etter sommeren. Men det har vært trøkk på streikemarkeringene og vi får positive tilbakemeldinger fra medlemmene våre, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Han trekker frem at de har fått støtteerklæringer fra både Unio, Elevorganisasjonen, noen partier og LO-forbund.

– Det varmer. Så smerter det samtidig å tenke på elevene som blir rammet av streiken etter to år med pandemi, sier Handal.

Les også: Professor: – Å balansere lærernes streikerett og barns rett til utdanning er regjeringas ansvar

– Alle bør uroe seg

Drøye to måneder har gått siden et knippe av forbundets medlemmer i Bergen sparket i gang streiken før sommeren. Siden har lærerorganisasjonene, både Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag og Skolenes landsforbund, trappet opp streiken både en og to ganger. Når ytterligere 300 lærere går ut i streik fra tirsdag neste uke, er snart 3.600 lærere iført streikeskjorter og gule vester.

Handal sier han er fornøyd med oppmerksomheten de får, trass i at mange sakene i media er vinklet på at elevene er skadelidende.

– Det er naturlig. Jeg vil ikke bortforklare at streiken har uheldige følger for mange elever. Det bør uroe alle at vi er i denne situasjonen, ikke minst KS, sier Handal.

– Lærermangel, rekrutteringsvansker, bruk av ukvalifiserte og lønn. Dere har mange budskap i forbindelse med streiken. Hvilken av dem er årsak til konflikten?

– Alle. Dette henger sammen. Vi har stor lærermangel i Norge og nesten hver femte lærer mangler lærerutdanning. Vi må gjøre noe med statusen til yrket, og da kan vi ikke godta et forhandlingsresultat der en stor del av lærerne blir lønnstapere for sjette året på rad.

Les også: 7 av 10 støtter lærerstreiken

Kutt i lønnsstigen

– Men et lønnsoppgjør som prioriterer de nyutdannede, vil ikke det nettopp være gull verdt for å rekruttere flere, nye lærere?

– Det er riktig og bra at startlønna er gitt et løft. Men sannheten er at det koster KS nærmest ingenting å gi de nyutdannede mer i lønn, når det de i praksis gjør er å kutte to trinn på ansiennitetsstigen. Med det forhandlingsresultatet som foreligger får alle nyutdanna mer lønn litt tidligere enn før. Deretter vil det gå seks år, før de når neste nivå på stigen. Med andre ord: De får "sine egne" penger - bare noen år tidligere.

Handal understreker at det er i den andre enden av lønnstabellen de fleste lærere ligger. Lærere med maks ansiennitet og lang utdanning utgjør den klart største gruppen ansatte lærere i kommunesektoren. Nærmere 50 000 lærerårsverk er i gruppen adjunkter med tillegg og lektorer, som alle har minst fem år høyere utdanning. For adjunkter med tilleggsutdanning har rundt 70 prosent maks ansiennitet på 16 år.

– De ender opp med et langt dårligere oppgjør enn andre med tilsvarende lang utdanning, sier Handal.

Les også: Lærerne har ingen andre valg enn å streike

Ingen kontakt med KS

Foreløpig har lærerorganisasjonene trappet opp streiken gradvis. Men foreløpig har de tatt ut langt færre enn under den forrige store lærerstreiken i 2014. Da ble totalt 9.000 lærere ble tatt ut.

Arbeidslivsforsker ved Fafo, Åsmund Arup Seip, har merket seg taktikken.

– En taktikk som streikende tidligere har brukt for å splitte motparten har vært å ta ut store uttak i få kommuner. De arbeidsgiverne som blir hardt ramma, vil gjerne argumentere for at streiken må få en rask slutt, mens dette ikke er like viktig for dem som ikke blir ramma, sier Seip, og fortsetter:

– Med et lite uttak kan det være lettere å holde streiken i gang lenge fordi færre blir ramma. Det er likevel en liten trøst for de elevene som ble ramma tidlig i streiken.

En av hans kolleger ved Fafo, Kristine Nergaard, har tidligere sagt til Utdanningsnytt at hun tror streiken kan bli langvarig.

– Dette er en streik det er vanskelig å vinne. Jeg tror ikke det kommer til å komme mer penger på bordet, sa Nergaard.

Det tror heller ikke Seip, som mener «en enighet om en langsiktig plan for lønnsøkning framstår som mest sannsynlig».

Handal vil ikke kommentere et mulig resultat. Han bekrefter at de har kontakt med Riksmekleren, men ikke med motparten på nåværende tidspunkt.

«Vil bidra konstruktivt»

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, skriver på sin side til Utdanningsnytt at« KS vil bidra konstruktivt til å finne en løsning.»

– Jeg er veldig glad for at han sier det. Det er det beste som kan skje, ikke minst for elevene som blir rammet av en streik jeg mener kunne vært unngått. Men når det er sagt så er vi beredt på å stå i streik lenge, sier Handal.

– Hvilken fordeling av lønnspotten er det dere ønsker dere?

– Det vil være å kommentere på selve meklingen, som jeg ikke kan gjøre. Men jeg kan si at vi la frem et forslag som var mulig å gjennomføre innenfor rammen vi hadde til rådighet. Men det ble ikke godtatt.

– Politikerne som kan gjøre noe med rammebetingelsene

Ved en rekke anledninger den siste tiden har Utdanningsforbundet etterlyst at lokale og sentrale politikere må på banen. Handal understreker at de selvsagt ikke kan blande seg inn i et lønnsoppgjør, men han mener de må gjøre det klart hvilke ambisjoner de har for skolen – og ikke minst hvem de mener skal stå i landets klasserom og hva slags utdanning de skal ha.

Under Arendalsuka ga Venstres Abid Raja sin støtte til lærernes lønnskamp. Til DN uttalte han at lærerne bør få høyere lønn. Han sa: «KS, kommunene og politikere må skjønne hvorfor læreryrket er viktig. Det er det aller viktigste yrket i Norge.»

Til det svarer KS-direktør Tor Arne Gangsø at det er de nasjonale politikerne som kan gjøre noe med rammebetingelsene både for skoleeiere og de som jobber i skolen. Han minner også Raja om at kommunesektoren har ansvar for mange, viktige yrkesgrupper.

– Vi har en kake til fordeling, og hvis noen skal få mer, må andre få mindre. Lønn er én av flere faktorer som har betydning for å rekruttere og beholde lærere, og betyr mest for de som rekrutteres inn. Derfor er partene blitt enige om å gi unge, nyutdannede et løft i dette lønnsoppgjøret. Utdanningsforbundet ville heller prioritere de med lengst utdanning og ansiennitet, skriver Gangsø.

– Helsepersonell er blitt prioritert

– Dere sier at dere prioriterer de nyutdannede i dette oppgjøret, men det som i praksis er gjort er at man har fjernet de to første trinnene på ansiennitetsstigen, slik at nyutdanna lærere får en høyere startlønn, men deretter først får første lønnsopprykk etter seks år i yrket. Tror dere det vil gjøre yrket mer attraktivt?

– De to første trinnene på ansiennitetsstigen blir fjernet fordi all tidligere arbeidserfaring nå skal godskrives når ansienniteten fastsettes. Denne endringen gjør at de aller fleste vil starte med mer enn to års ansiennitet. De vil altså ikke måtte vente seks år på første lønnsopprykk. Vi og kommunene mener at dette er et kraftfullt virkemiddel for å rekruttere unge og nyutdannede lærere og annen viktig kompetanse.

– Lærerorganisasjonene uttaler at dere gjør dem til «lønnstapere». Hva er din kommentar til den påstanden?

– Dette er en lang diskusjon, som kort fortalt handler om at KS bruker kommunesektorens egne tall, som alle partene står bak, mens Utdanningsforbundet bruker nasjonale TBU-tall som omfatter mange flere enn i KS-området. For eksempel er lærere uten godkjent utdanning med, og trekker gjennomsnittet for alle lærere ned fordi det har vært flere vikarer under pandemien. For det andre er det partene rundt forhandlingsbordet som finner løsninger i tariffoppgjør. Resultatet balanserer kommunenes ønsker med arbeidstakerorganisasjonenes ulike krav, skriver Gangsø, men legger til:

– Det er riktig at andre med høyere utdanning har hatt noe bedre prosentuell lønnsvekst enn lærere de siste årene. Det er i hovedsak helsepersonell som er blitt prioritert i kommunenes lokale forhandlinger, fordi de er mest utfordrende å rekruttere.