Professor: – Å balansere lærernes streikerett og barns rett til utdanning er regjeringas ansvar

Barns rett til utdanning er hjemla i grunnloven. Streikerett er en menneskerett. Hvis disse sterke rettighetene kommer på kollisjonskurs er det regjeringa som må gripe inn, ifølge Nylund.

Hun leder en forskergruppe for sivilprosess og konfliktløsning ved Universitetet i Bergen, og har barnerett som ett av sine spesialfelt.

– Staten er ansvarlig for at norske elever får undervisning i tråd med gjeldende regler, og på et nivå med undervisninga i land vi liker å sammenlikne oss med. Ved interessekonflikter har regjeringa også ansvaret for at barns beste tillegges stor vekt og i en viss grad kan trumfe andre interesser, slik det står i grunnloven. Samtidig skal regjeringa verne om læreres rett til å streike, oppsummerer Nylund.

Ulike grupper

Barns rett til utdanning er sikra i grunnloven, i utdanningsloven og i FNs barnekonvensjon. Lærernes streikerett er sikra i Hovedavtalen med KS, i ILO-konvensjonen og i FNs menneskerettigheter.

– Er det da lett å hindre at de to gruppenes interesser kommer i konflikt?

– Nei, og det blir ikke lettere av at gruppene er ulike. Sjøl om ikke alle lærere streiker, kan vi si at hele lærergruppa er i streik. Altså rammer streiken lærerne ganske likt. Men elevene rammes ulikt. De som går på skoler med stort streikeuttak rammes hardt, andre ikke i det hele tatt, sier Anna Nylund, og fortsetter:

– Legg til at en viktig del av bakteppet her er pandemien. Noen elever var borte fra skolen store deler av de to åra, mens andre hadde hjemmeskole bare var i korte perioder. Nå skaper streiken ytterligere ulikhet i hva for undervisning elevgruppa får. Det er problematisk her og nå. Legger vi til et lengre perspektiv er det naturlig å tenke at det vil skjerpe forskjellene i de karakterene de skal ta seg videre i utdanningssystemet med, sier hun.

Les også: Arbeidslivsforsker: Tror ikke lærerne kan streike seg til mer lønn nå

– Så hvor lang tid vil det ta før streikerett og utdanningsrett kommer i ubalanse?

– Det er svært vanskelig å si. Regjeringa ønsker jo ikke å agere. Men de må, om streiken pågår lenge. Ett senario kan være at det oppstår en spontan hendelse av et slag som er vanskelig å spå, men som får regjeringa til å gripe inn. Da kan ting skje fort og plutselig. En annen mulighet er at Barneombudet kommer på banen. Gir Barneombudet sterkt nok uttrykk for at barns rettigheter ikke blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte må regjeringa antakelig reagere, sier Nylund.

Ingen planer om inngripen

Både arbeidsminister Marte Mjøs Pedersen og kunnskapsminister Tonje Brenna sa til NRK tirsdag at de ikke hadde noen planer om inngripen i streiken.

Barneombudets kontor presiserer i epost til Utdanningsnytt.no at de ikke uttaler seg om videre gang i streiken eller konflikten mellom partene.

Barneombud Inga Bejer Eng har imidlertid tidligere uttalt at retten til å streike er grunnleggende i norsk arbeidsliv. Samtidig har hun trukket frem at det er alvorlig at elever nå går glipp av enda mer undervisning etter to år med pandemi, og at det er spesielt viktig at sårbare barn og unge fortsatt får den oppfølgingen de trenger. Barneombudet håper at kommunene og skolene finner løsninger som hjelper og støtter de barna som har det ekstra vanskelig mens streiken pågår.

Psykolog og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, Willy-Tore Mørch, er også en av dem som advarer. Mørch sier til NRK at han er bekymret for effekten den pågående lærerstreiken kan ha for særlig sårbare elevers psykiske helse.

– Det er min jobb som barnepsykolog, på vegne av barna, å peke tydelig på at streik i skolen, spesielt når den blir langvarig, kan ha veldig alvorlige konsekvenser, sier Mørch.

Les også: KS: – Streiken gjør skolestarten vanskeligere for barn og foreldre

Streik siden juni

Lærerstreiken starta 20. juni, da 45 lærere gikk ut i streik. Etter sommerferien er streiken trappa opp i flere omganger. Nå streiker 3155 lærere Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Lektorlaget.