Oppvaskmøte mellom SL og KS:
KS måtte fjerne tidspunkt for lønnshopp

Saken er oppdatert 16.15 med ny informasjon fra KS og 7.30 torsdag med kommentar fra leder i Skolenes landsforbund Mette Johnsen Walker.

I etterkant av Rikslønnsnemndas kjennelse kom det fram at punktet om yrkesfaglæreres lønn kan forstås på ulike måter. Onsdag hadde KS og Skolenes landsforbund et oppklarende møte.

Dette uttaler Hege Mygland, direktør for forhandlingsavdelingen i KS, i etterkant av møtet:

– Rikslønnsnemndas kjennelse om yrkesfaglærere med to fagbrev kan forstås på ulike måter. KS og Skolenes Landsforbund har derfor hatt dialog om dette punktet, og ble på et konstruktivt møte i dag enige om hvordan det skal forstås.

Møtet endte med at KS måtte endre informasjonen som lå på deres nettside. (Se nederst i saken).

Ble oppdaget av tillitsvalgt i UDF

I Rikslønnsnemndas kjennelse står det: «Ett ekstra fagbrev skal vurderes likt 60 studiepoeng, og alle fagbrev er relevante for yrkesfaglærere.» Dette punktet i ny tariffavtale feiret Skolenes landsforbund som en seier. Men i etterkant så det ut til at SL gledet seg over resultat for tidlig.

Det oppdaget Marianne Zalo, som sitter i styret i Utdanningsforbundet Horten. Hun fant ut at KS la ut sin egen tolkning av Rikslønnsnemndas kjennelse på sine nettsider. Zalo sjekket nemlig ordlyden KS har valgt.

– Jeg fikk et spørsmål om dette fra vårt regnskapskontor og da gikk jeg inn på nettsiden til KS for å sjekke nærmere. Det var da jeg oppdaget at KS har lagt inn sin egen tolkning av Rikslønnsnemndas kjennelse i punktet som angår yrkesfaglærerne. De skriver at avtalen gjelder «yrkesfaglærere tilsatt etter 27. september 2022.» Dette er ikke hentet fra Rikslønnsnemnda, sier Zalo.

Hun er derfor provosert over at KS velger å flette inn et eget tillegg som gjør avtalen dårligere.

– Dette kravet er ikke særlig dyrt for KS uansett. Yrkesfaglærere med to fagbrev, toårig yrkesteori og praktisk-pedagogisk utdanning er jo ingen stor gruppe i utgangspunktet. Og skulle det KS skriver her bli gjeldende, vil avtalen knapt gjelde en eneste lærer, sier Zalo som er opprørt.

Hun mener det KS skriver bare er nok et bevis på KS sin nedlatende holdning til lærerne.

SL har satt jurist på saken

– Hva gjorde du etter å ha lest det KS skriver på sin nettside?

– Jeg tok med en gang kontakt med Skolenes landsforbund for å gjøre dem oppmerksomme på hva KS skriver. Både Utdanningsforbundet og SL har yrkesfaglærere i videregående skole som medlemmer. Etter å ha fått bekreftet at SL også reagerte på det KS skriver, ga de meg tilbakemelding på at LO nå har satt en jurist på saken, sier Zalo til Utdanningsnytt.

Hun er oppgitt over at KS ikke ser dette i et større perspektiv enn et kortsiktig økonomisk.

– Det er helt utrolig at KS velger å legge inn en slik tolkning av avtalen i en sitasjon der vi mangler yrkesfaglærere i videregående skole, sier Zalo.

Nå frykter hun at dyktige lærere kan si opp jobben i raseri over måten KS behandler dem på.

Zalo postet også oppdagelsen i Facebook-gruppa Status lærer. Der lurer noen på om KS er tolket med vrangvilje. Men Zalo mener det er KS som nå har et forklaringsproblem.

I Facebook-gruppa Status lærer foreslås mulige måter å omgå KS sin tolkning på. Ett forslag er å si opp lærerstillingen sin og søke stillingen på nytt. Den framgangsmåten frarådes.

«I slike tilfeller vil du for det første ikke være sikret å få egen stilling tilbake, og for det andre kan det bli tolket som videreføring av egen stilling om du får den tilbake. Med andre ord; ikke å anbefale.» Det skriver Eva Marie Storø, leder i Utdanningsforbundet Kvæfjord i Finnmark.

Hadde dialog med KS

Mette Johnsen Walker, leder i Skolenes landsforbund, sier til Utdanningsnytt at det ikke har vært noen krangel med KS, men en dialog.

– Skolenes landsforbund har aldri vært i full krangel med KS om denne saken. Vi har hatt en dialog med KS, og blitt enig i tolking.

– Vi var i dialog med KS før Utdanningsforbundets tillitsvalgte «gjorde oss oppmerksom» på KS’ tidligere tolking, sier Walker.

Dette skrev KS:

«Skolenes Landsforbund fikk medhold i sitt krav for yrkesfaglærere. Rikslønnsnemndas kjennelse mellom KS og SL gjelder alle fylkeskommunene, og innebærer at yrkesfaglærere tilsatt etter 27. september 2022, som har et ekstra fagbrev i tillegg til det fagbrevet som er grunnlaget for tilsettingen, skal innplasseres i stillingskode 7936 Adjunkt med tilleggsutdanning. Forutsetningen er at de for øvrig fyller vilkårene om 2–årig yrkesteoretisk utdanning utover videregående skole og pedagogisk kompetanse (PPU) eller fullført 3–årig yrkesfaglærerutdanning, samt og 4 års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring og pedagogisk.»

KS endret ordlyd

Etter onsdagens møte har KS fjernet setningen om at lønnshoppet kun gjelder «yrkesfaglærere tilsatt etter 27. september». Alle yrkesfaglærere som mener de kvalifiserer for lønnstillegget, må nå fremme krav til arbeidsgiver om endring av lønnskode.

Dette ble KS og SL enige om på onsdagens møte:

1. Alle yrkesfaglærere i stillingskode 7962 adjunkt med ett ekstra fagbrev i tillegg til det fagbrevet som er grunnlaget for tilsettingen, har krav på å bli innplassert i stillingskode 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning. Forutsetningen er at de for øvrig fyller vilkårene om 2-årig yrkesteoretisk utdanning ut over videregående skoles nivå og pedagogisk kompetanse (PPU) eller fullført 3-årig yrkesfaglærerutdanning, samt 4 års yrkespraksis. De yrkesfaglærerne dette gjelder, må fremme krav til arbeidsgiver om endring av stillingskode.

2. Ved endring av stillingskode fra 7962 adjunkt til 7963 adjunkt med tilleggsutdanning, løftes yrkesfaglæreren opp til garantilønnsnivået for det aktuelle ansiennitetstrinn. Endringen gjøres med virkning fra 27. september 2022.