Lønnsoppgjøret: Mener barnehagelærere må rope litt høyere
Barnehagelærerne Anne Jensen og June Gundersen ønsker at skillet mellom lærere i skoler og barnehager skal fjernes.
– Skolelærerne utgjør en langt større del av medlemsmassen i Utdanningsforbundet, påpeker de.
Anne Jensen og June Gundersen er pedagoger og avdelingsledere ved Jentoftsletta barnehage i Bodø. Begge er engasjert i klubbarbeid; Anne Jensen som tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og June Gundersen som fungerende vara. Nå er de spente på hva det forestående oppgjøret vil bringe.
Begge mener det er rimelig at skolelærerne får mer oppmerksomhet, og de har ingen problemer med å være solidariske.
– Skolelærerne har hengt etter i flere oppgjør, og det var helt riktig at de ble kjørt fram sist, sier June Gundersen.
Samtidig ønsker de at skillet mellom lærere i skole og barnehage skal fjernes.
– En lærer er en lærer, uansett hvor vedkommende jobber. Utdanningsforbundet bør ha likt fokus på alle sine medlemmer, uansett om de jobber i barnehage, i skole eller andre steder, mener Anne Jensen.
– Utdanning skal gi høyere lønn. Men vi opplever at barnehagelærere med masterutdanning lønnes likt som en barnehagelærer med treårig utdanning. Lærere i barnehagene har også dårligere betingelser for videreutdanning enn lærere i skolene, påpeker Gundersen.
Les også: – KS må gjenoppbygge tilliten
– Svakere fagforeningsidentitet
Det forestående lønnsoppgjøret er ikke noe hyppig tema på pauserommet på arbeidsplassen deres. Både Gundersen og Jensen tror det diskuteres mer rundt omkring på personalrommene i skolene enn i barnehagene.
– Skolelærerne har nok jevnt over en sterkere identitet til fagforeninga enn barnehagelærerne. De er flinkere til å si fra og stå på kravene, sier Gundersen.
– Hvorfor tror dere det er slik?
– Pedagogene utgjør en mindre gruppe i hver barnehage, mens skolelærerne er i flertall på sine arbeidsplasser. Det er naturlig at profesjonsidentiteten blir sterkere når det er mange på hvert sted. Dessuten har skolelærerne fellestid. Barnehagepedagoger har ingen ubunden tid eller møtetid. Hele arbeidsdagen vår brukes sammen med ungene, og da blir det lite tid til fagpolitisk diskusjon oss pedagoger mellom. Og matpausen deler vi med assistenter og fagarbeidere som ikke er med i samme fagforening som oss. Det gjør nok noe med utgangspunktet for den fagpolitiske debatten på arbeidsplassene, mener Anne Jensen.
– Lite kraft i snille piker
June Gundersen tror det er litt ulike personligheter som søker seg til barnehageyrket og skolene.
– Litt grovtegna, så er det mange snille, flinke piker med fokus på omsorg blant førskolelærerne. Det er det selvsagt blant skolelærerne også, men i det store bildet er det nok større variasjon i personlighetstype blant de som orienterer seg mot skolene, spesielt på de øvre trinnene. Det er flere som er flinkere å stå på krava og større kampvilje i skolene.
– Men det er lite kraft i snille piker. Jeg skulle ønske barnehagelærere ropte høyere, understreker hun, og får full støtte fra sin kollega.
Ønsker mer støtte til klubbarbeid
Sammen har de sørget for at Jentoftsletta barnehage har en aktiv klubb. Men de peker på at mange barnehager er uten klubber.
– Mange barnehagetillitsvalgte opplever at det er vanskelig å kalle inn til klubbmøter, sier Gundersen.
– Hva kan gjøres for å få mer klubbengasjement blant barnehagelærere?
– Mer støtte fra lokallagene. At representanter fra lokallagsstyrene deltar på klubbmøter innimellom og hjelper de tillitsvalgte med å sette opp dagsorden. Jeg opplever at alle blir engasjerte når vi først har møter. Men medlemmene må ha lyst å komme, og vi må ha saker på dagsorden som engasjerer. Der kan lokallagsleddet hjelpe oss, mener June Gundersen.
Har lave forventninger
– Hvilke forventninger har dere til det forestående oppgjøret?
– Vi kan ha forhåpninger, men jeg har ærlig talt ikke de helt store forventningene. Vi ønsker selvsagt økt lønn. Men rammevilkårene for jobben vår, som tid til planlegging, bemanning og pedagognorm, er også viktig, mener Gundersen.
Anne Jensen er opptatt av rekruttering, og peker på at det er mange tomme plasser ved lærerutdanningene.
– Gode rammevilkår er nok en viktig nøkkel til bedre rekruttering, sier hun.
– Det er nok ikke lønna som får folk til å søke seg til barnehageyrket. Men høyere lønn og bedre rammer kan sørge for at folk blir værende i jobben, tilføyer Gundersen.
De forventer ingen stor forståelse fra omgivelsene dersom de skal ut i ny streik. Begge opplevde at de måtte jobbe hardt for å forsvare den forrige.
– Helt ærlig; ca. ti prosent av samfunnet vil kanskje støtte oss, mener June Gundersen.
Hun har inntrykk av at barnehagen blir fortsatt sett på som et oppbevaringstilbud for de minste ungene.
– Det er nok mer kunnskap blant folk flest om skolelærernes oppgave og kompetanse enn om vår.
