– Kompetansen til de ansatte er avgjørende for at alle barn skal få et godt og likeverdig barnehagetilbud. Derfor er det gledelig at stadig flere barnehager har ansatte med mastergrad. Samtidig er det urovekkende i hvor liten grad barnehagene ser ut til å nyttiggjøre seg av kompetansen deres, sier nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås.
Annonse
Nylig publiserte forbundet en rapport laget for av forskere ved av OsloMet. Der er konklusjonen at det politiske ønsket om flere barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen i liten grad følges opp med konkrete tiltak.
Rapporten, basert på svar fra over 1500 styrere, slår også fast at de aller fleste barnehagelærere som tar master ikke får egne arbeidsoppgaver.
– Barnehagelærere med mastergrad har tilegnet seg ny kunnskap og forskningsorientering, og denne kompetansen må brukes til å styrke profesjonsfellesskapet, sier Valås.
Vil ha flere med master
Det er et uttalt mål at flere barnehageansatte skal ha mastergrad. Både ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, arbeidsgruppen som ble nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) i 2017, og følgegruppen for barnehagelærerutdanningen har påpekt nettopp det.
De siste ti årene har også Kunnskapsdepartementet lansert to strategier som berører masterutdanning knyttet til arbeid i barnehagen. I oktober la regjeringen frem en revidert versjon av strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage». Der heter det at et av målene er flere barnehagelærere med utdanning på masternivå.
Men det står ingenting om hvordan.
I rapporten fra Oslo Met kaller forskerne Olav Kasin og Lars Gulbrandsen regjeringens strategier for vage.
«Strategiene setter ikke noe mål for hvor mange ansatte i en barnehage som bør ha masterutdanning, og sier ikke noe mer om hva slags rolle barnehagelærere med en slik kompetanse kan tenkes å spille, eller hva slags oppgaver de eventuelt skal løse i barnehagen», heter det i rapporten.
Forskerne påpeker at barnehagens andel av barnehagelærere med masterutdanning i liten grad skyldes barnehagenes innsats:
«Barnehagens andel av barnehagelærere med masterutdanning kan antakelig i stor grad tilskrives barnehagelærernes egne ønsker og innsats for å skaffe seg en slik kompetanse.»
Per i dag finnes det heller ingen nøyaktig oversikt over antall barnehagelærere med mastergrad. Men ifølge rapporten fra Oslo Met og undersøkelsen «Spørsmål til Barnehage- Norge» tidligere i år, har cirka én av fire barnehager ansatte med denne utdanningen.
Flest er det i de store barnehagene. Og de fleste med master jobber som styrere.
Jevnt over svarer også styrerne i Oslo Met-undersøkelsen at de gjerne vil ha ansatte med denne kompetansen.
Likevel viser altså begge undersøkelsene arbeidsdagen til barnehagelærere med mastergrad stort sett er lik den arbeidsdagen andre barnehagelærere har. Ni av ti svarer at de ikke har fått noe eget eller endret ansvar selv om de har mastergrad.
En tredjedel får heller ikke mer i lønn. Blant dem som får en lønnsøkning er 20.000 kroner det vanligste påslaget.
– Det er, som på så mange områder når det gjelder barnehagen, ikke ønskene eller ambisjonene det står på. Snarere skorter det på viljen til å bruke ressurser på å videreutvikle den norske barnehagen, sier UDF-nestleder Hege Valås.
– Tiden er moden for mer forpliktende målsettinger fra regjeringen.