Hos Inge får elevene blande rødkålsindikator med Coca Cola, Zalo og saltsyre

Naturfagsundervisning blir ofte teoretisk. Men på laboratoriet til Inge Christ får elevene blande, teste og se hva som faktisk skjer.

Publisert

19 mer eller mindre forventningsfulle 8.-klassinger strømmer inn gjennom døra til naturfag- rommet på Smiodden ungdomsskole i Stavanger. Haugen med hvite labfrakker, posen med vernebriller og boksen med blå engangshansker røper at dette blir en annerledes dag.

Kontaktlærer Markus Barkved, med halv stilling ved Smiodden og halv stilling på skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Stavanger (UiS), har besøk av sin universitetskollega Inge Christ. Sammen skal de veilede elevene i forsøkene med syrer og baser.

Dobbelttimen som er dedikert praktiske forsøk, starter i og for seg med teori. Inge Christ forklarer elevene det grunnleggende, og hvordan øvelsene skal gjennomføres.

– Praktiske øvelser må være noe mer enn en happening. Derfor starter vi med en introduksjon til øvelsene og avslutter med en oppsummering, sier han.

Ifølge den internasjonale undersøkelsen Timss fra 2019 har Norge 88 timer til naturfag på ungdomstrinnet. Det tilsvarende for Sverige er 131 timer, og 142 timer i Finland. Samtidig scorer norske 8.-klassinger lavere i naturfag enn svenske og finske elever.

Lærer Markus Barkved tror elevene ville fått bedre utbytte av naturfaget med mer praksis i undervisningen, for eksempel ved å integrere praktisk undervisning inn i tverrfaglig samarbeid.

– Flere fag har kompetansemål som glir over i hverandre. Her på Smiodden har vi for eksempel hatt et tverrfaglig prosjekt innen naturfag, matte, samfunnsfag og KRLE, der elevene valgte egne tema å forske på, sier han.

Elevene forsket blant annet på adferd i fotgjengeroverganger, skjermtid og vannkvalitet.

– Først stilte elevene en hypotese. Deretter fant de fakta for å underbygge hypotesen, med resultat de til slutt skulle presentere, sier han.

Forskningstema kan hentes fra natur- og samfunnsfag. Presentasjon med diagrammer støtter seg til matematikken, mens etiske refleksjoner rundt forskning og valg av spørsmål, går på livssynsfaget; KRLE.

Dagens øvelser med syrer og baser starter med en konkurranse. To elever blåser bobler i hvert sitt glass fylt med rødkålindikator (elevene utvant fargestoffene ved å koke rødkål samme morgen), for å avgjøre hvem som er «surest». Fargen i begge glass glir over fra lilla til grønnlig, og konkurransen ender uavgjort.

Deretter deles klassen i grupper på to og tre. Fem reagensrør fylles halvveis opp med rødkålindikator. Deretter velger elevene fritt fem syrer og baser, inkluder Coca-Cola, Zalo og utvannet saltsyre, som Barkved og Christ har stilt fram på kateteret. Fargeskift i reagensglassene avleses med pH-målere for å se hvor sur eller basisk væskene de valgte, er.

Naturfag kan være gøy. Det synes i hvert fall Dorian Leczek (foran), Jahmali Mponda og Thomas Santos Berger Eriksen idet de gjør klar til å lage egne kjemiske maleri.

– Jeg syntes dette er lærerikt. Det er bedre enn å sitte og høre på en som snakker, sier Tuva Meling Østebø etter å ha kontrollert fargeskiftene i sine fem reagensglass sammen med klassevenninna Marie Høgsæt Andersen.

– Jeg vil huske dette bedre nå, sier Marie.

Dobbelttimen avsluttes med kjemisk akvarellmaling. Rødkålindikator strykes utover hvite ark. Når elevene drypper baser og syrer på det lilla arket, dannes flotte fargespill i grønt, blått og rødt.

– Vi lærer bedre av dette enn å bare sitte i klasserommet, sier Sina Marie Erga.

Dagen forløp uten dramatikk. Ingen flammer. Ingen smell. Praktiske øvelser i fysikk og kjemi må ikke være spektakulære for å inspirere, noe dagens øvelser med syrer og baser viste.

Inge Christ har lang fartstid innen skole og naturfag. Fra 1993 til 2016 jobbet han ved lærerutdanningen på Universitetet i Stavanger, og deretter i skolelaboratoriet fra etableringen i 2016. Han har cirka 50 skolebesøk hvert år, enten slik som i dag, da han kjørte ut til Smiodden skole, eller ved at skoleklasser besøker UiS og skolelaboratoriet der.

Christ har inntrykk av at mange lærere kvier seg for praktiske øvelser i naturfag fordi de ikke ble undervist i dette da de selv gikk på skole.

Markus Barkved har åtte–ti praktiske øvelser i sin klasse hvert år. Han skulle ønske praktiske øvelser ble lagt inn i skolens planer, slik at han kunne hake av de som var gjennomført.

– Noen øvelser tar tid. Man trenger tid til å teste det ut på forhånd først, sier han.

Samtidig kan mange øvelser være enkle å arrangere, uten behov for egne naturfagrom. Et eksempel er eksperimentet med isbiter farget med konditorfarge. I klasserommet puttet elevene isbiter i et glass med ferskvann, og i et glass med en saltoppløsning. På grunn av fargestoffet kunne elevene lett observere hvilke isbiter som smeltet raskest.

– De så at isbiten i saltoppløsningen smeltet saktere enn den i rent ferskvann. Det skyldtes høyere tetthet i saltvannet. Det ferske smeltevannet la seg som en isolerende hinne på overflaten, mens isbiten i ferskvann blandet seg ut med vannet i glasset, sier Barkved.

Inge Christ ser på læreren som nøkkelen til elevenes læring.

– Naturfag må være hands-on. Et praktisk fag. Teorien skal forklare det eleven opplever i praksis. Men mange elever får kun teoretisk opplæring, sier han.

Hans tips til usikre naturfaglærere er å starte med enkle oppgaver. Han trekker fram «Kjøkkenkjemi», utgitt av Vitensenteret i Trondheim, som eksempel. Denne samlingen med eksperiment ligger som pdf på nettet. Beskrivelsene, og forklaringene til hva som skjer, støtter lærere som føler at praktiske elevøvelser er usikker grunn.

Lignende eksperiment som de elevene utførte på Smiodden, er beskrevet i «Kjøkkenkjemi».

– Praktiske øvelser trenger ikke koste all verden. Begynn et sted, og begynn enkelt, er Christs enkle råd.

Amaila Agovic, som deltok i blåsekonkurransen i starten, syntes de praktiske øvelsene var kjekke å være med på.

– Og så er det mer sosialt, legger hun til.

Powered by Labrador CMS