Ungdom vil på nett med de voksne
– De unge vil ha voksne med på sin digitale oppvekst. Dagens virkelighet er digital og det skal den være, sier forsker Christer Hyggen.
Hyggen er forsker ved NOVA ved OsloMet. Sammen med forskere fra sju land har han i en treårsperiode sett på hvordan den pågående digitalisering og teknologiutvikling påvirker barn og unges liv.
– Vi har blant annet fått barn i Europa til å fylle ut dagbøker om sine digitale erfaringer, sier Hyggen.
Døgnet rundt
Når en legger sammen de timene barn er på skjerm i løpet av et døgn, kan det av og til være på flere enn døgnets timer.
– De multitasker og er på flere skjermer på en gang. Så de er ikke like aktive på alle skjermene de er på. De skiller også mellom venner de treffer på skjerm og de de treffer til daglig. Adferdsmønstrene er forskjellige digitalt og i det virkelige livet, forteller Hyggen.
Han er en av flere som diskuterer hva skjerm har gjort med dagens ungdom under årets Arendaluke, som går av stabelen denne uken. Forsker Karolin Moberg har sett på gutter som gamer sine nettvaner.
– Disse guttene var mellom 16 og 18 år. De setter pris på at voksne inviterer til aktiviteter sånn som brettspill og måltider.
Hun intervjuet også foreldrene til guttene.
– De var bekymret for at barna skal gå glipp av barndomsminner de selv har hatt, men de er også bekymret for om de har noen å være sosiale med på nett. Foreldrene ville ha råd om hvordan de skal forholde seg til skjerm.
Høyhastighet
Når det gjelder digitalisering av skolen, observerer Hyggen en pågående debatt.
– Dette handler i bunn og grunn om en ny kamp om elevens oppmerksomhet. Under pandemien så vi at det var stor tilgang til digitale enheter og erfaring med å drive opplæring via skjerm. Jeg skulle ha ønsket at en diskuterte mer hva som skal være tilgjengelig på skjermene, sier Hyggen.
Hyggen er opptatt av de som blir holdt utenfor den digitale oppveksten. Han kaller det «digital deprivasjon», altså mangel på digital deltakelse.
– Når alt det sosiale, i tillegg til skolearbeid, blir flyttet over på digitale medier, er det spesielt viktig å være obs på dette. Vi må sikre at alle barn og unge har tilgang til høyhastighets-internett. I Norge er den fysiske infrastrukturen for dette veldig god. Det er betydelig større utfordringer for resten av Europa.
Det at både det sosiale og undervisning gjøres digitalt, kan være med på å øke forskjellene.
– I større familier med begrenset inntekt, kan det være mindre tilgang til mobiltelfon, PC-er og nettbrett. Da må barna og foreldrene kanskje forhandle om hvem som får bruke dem, sier Hyggen.
Det er noen grupper som sliter.
– Det er for eksempel enighet om at barn og unges digitale oppvekst kan ha negative konsekvenser for noen grupper, spesielt jenter og bruk av sosiale medier. Mye forskning tyder på at overdreven bruk kan ha uheldige konsekvenser for deres psykiske helse.
