Ole og Solveig spiller på de afrikanske trommene djember, som gir god rytme og passer fint sammen med sang.

I denne barnehagen rydder barna til takten av Grieg

I Nansentunet musikkbarnehage bruker de musikk i alt de gjør. Det gir barna trygghet og nye vennskap og inspirerer til lek.

Publisert Sist oppdatert

– Musikk kan skape magi, enten det kommer spontant eller er en planlagt musikklek, sier styrer Kristel Olsen i Nansentunet musikkbarnehage, som ligger idyllisk til i sjøkanten i Håkavik i Asker.

Barnehagen bruker musikk i alle hverdagsaktiviteter både ute og inne og i overganger. Her kan du se barn som rydder i takt med Edvard Griegs Norsk dans nr. 2 eller blir møtt av musikk når de kommer om morgenen.

Barnehagen har daglige musikksamlinger på avdelingen, og hver fredag har de fellessamling ute eller inne. Musikksamlingene er inspirert av temaarbeider, årstider, høytider og bøker. De tar gjerne musikken med ut. Der kan de leke sangleker som Ta den ring og la den vandre eller Bringebærslåtten fra norsk folkemusikk. Operaen Tryllefløyten av Mozart har inspirert barna til å leke ut alle rollefigurene.

– Vi ser at musikken gir barna trygghet, fellesskap og vennskap, forteller Kristel.

Allerede før barna starter i barnehagen, får de tilsendt en liten «filmsnutt» med barnehagens egen sang Nansensvingen.

– Vi opplever at mange gjenkjenner den når de begynner i barnehagen, sier styreren.

De nye barna på storbarnsavdeling får et rytmeegg, mens de små får en kosekanin.

– Vi inviterer foreldrene inn i barnehagens musikkverden, og vi synger sanger barna er vant med hjemmefra, sier styreren.

Flere av de ansatte har musikkbakgrunn, spiller instrumenter eller synger i kor, men det er ikke noe krav om å ha musikkutdanning for å jobbe i barnehagen, forteller pedagogisk leder Kathrine Helgesen (t.v.), styrer Kristel Olsen og pedagogisk leder Hilde Nygård i Nansentunet musikkbarnehage.

 

Rytmepinner og klangstaver

– I et godt lekemiljø må det være nok tilgjengelig lekemateriell, som innbyr til utforsking og kreativitet. Det samme gjelder for musikklek. Det må være nok instrumenter, sier pedagogisk leder Kathrine Helgesen. De har rytmepinner, klangstaver, djember (trommer), håndklokker og rytmeegg. Barna kan også spille på gitar, regnstaver, chimes (klokkespill) eller piano.3

– Det er viktig at instrumentene er lett tilgjengelige for barna. Det må også være nok djember til et lite orkester eller rytmeegg til de minste barna, sier styreren. Hun sier de voksne må være aktive i musikken og leken for at barna skal få godt utbytte av musikken. Styreren forteller at det er viktig å gi ansatte troen på å tørre å utforske instrumenter og stemmen sin.

Barnehageansatte utforsker aktiviteter sammen med barna mest i spontan lek og i naturen og minst i drama og musikk, viser studie. 

– For at barna skal få godt utbytte av musikken, må de voksne være aktive både i musikken og leken, sier styrer Kristel Olsen, som spiller chimes (klokkespill) sammen med Martin (f.v.), Solveig og Ole.

Musikklek

Musikklek kan være at de lager et tog av kasser på rekke og rad ute, og setter på det klassiske stykket Københavns jernbanedampgalop når barna tar plass i toget.

– Musikken ble tonet ned da vi ankom første stasjon, og der møtte vi på mange mus som ville finne seg et hus. Barna fikk ta hvert sitt rytmeegg, og vi sang Så kom en bitte liten mus, forteller Kathrine. Slik fortsatte turen til endestasjonen.

– Språket har også rytme, som stimuleres og utvikles gjennom lek, og musikken forsterker dette språkarbeidet, forteller styreren. Musikken er også en god arena for å øve både grov- og finmotorikk, sier Kathrine.

– Vi bruker musikken i alt vi gjør. Musikken går ikke på bekostning av noe annet, og vi kan bruke musikk til å nå mange av målene i rammeplanen, sier styreren.

– Musikken kan roe barn, den kan skape glede, og vi bruker sanger som trøst når barnet er lei seg, i tilvenning eller når de kler på seg. Barna bruker også instrumenter til å uttrykke følelser. Plutselig kan en ettåring synge en sang hun synger hjemme, fordi hun finner trøst i den, forteller styreren.

Barn og ansatte kjører tog mens de hører på musikk og lar teksten inspirere til ny lek: Zoe med pedagogisk leder Hilde Nygård på trekkspill (foran), Emily, pedagogisk leder Kathrine Helgesen med Emilie, Elsa og Mikkel.

 

Bruker alle sansene

Pedagogisk leder på småbarnsavdelingen Hilde Nygård sier at sang og musikk er en fin arena for å skape en trygg relasjon.

– Vi setter instrumenter til, bruker konkreter og synger navnesanger, sier Hilde.

Pedagogisk leder Kathrine Helgesen tar ofte med musikken ut i barnehagen og spiller gitar mens Emilie (bak t.v.), Mikkel, Zoe (foran t.v.), Johan, Emily og Elsa stemmer i med rytmepinner, rytmeegg og djember.

De sender for eksempel rundt en liten hest når de synger Ri, ri på islandshest. Hilde forteller at de yngste barna bruker både hender og munnen for å utforske instrumentene. Barn og voksne sitter ofte sammen på gulvet og synger. Når trommene står fremme på gulvet, kan også de minste barna peke på trommen for å signalisere at de ønsker seg en spesiell sang.

– Det gir en positiv stemning å sitte slik sammen, og vi opplever at musikk også kan være med og fremme ro, sier Hilde.

Musikk i alle situasjoner

I barnehagen lærer barna både kjente barnesanger og egne sanger, rim og regler som ansatte i barnehagen har laget. Barnehagen spiller også folkemusikk. Ønsket er å føre den norske kulturarven videre.

Sang og musikk er en fin arena for å skape en trygg relasjon, forteller de pedagogisk lederne Hilde Nygård (t.v.) og Kathrine Helgesen (ryggen til), som spiller rytmeinstrumenter og djembe sammen med barna Ole, Martin og Sonja.

– Vi er kvalitetsbevisste. Det skal være en tanke bak musikken vi bruker. Vi bruker ikke bare den kommersielle barnemusikken, sier styreren. Den norske folkesangen Telebondemannen er en hit blant barna. De bruker blant annet musikkappen Trall, som er utviklet av OsloMet. Den har barnesanger spilt inn av kjente artister, og gir tips til hvordan du kan bruke musikken i barnehagen. Alle ansatte får en verktøykasse med sanger som de kan bruke i ulike hverdagssituasjoner.

– Musikken gir barna trygghet og forutsigbarhet, forteller Hilde, som synger med barna både på stellebordet og når de kler på seg. Barnehagen er også inspirert av Sprell i jungelen, et prosjekt fra Oslo kommune som gir tips til bruk av musikk i lek og språksamlinger.

 

Ikke krav om musikkutdanning

– De som vil jobbe hos oss, må være nysgjerrige på bruk av musikk, men må ikke ha musikkutdanning, forteller styreren. Flere ansatte har likevel musikkbakgrunn, spiller instrumenter eller synger i kor. Det hender også de synger og spiller litt på personalmøter, og styreren er opptatt av å gi ansatte kunnskap om forskning som viser hvordan musikk påvirker oss positivt både nevrologisk, hormonelt og kognitivt. Kathrine forteller at de har gått bort fra opptredener og forestillinger for foreldrene.

Solveig utforsker pianoet, som er et av mange instrumenter som står lett tilgjengelig i barnehagen slik at barna kan spille på dem.

– Musikk skal være lystbetont, slik det er når barna synger i mikrofon for hverandre. Mange barn er sårbare, og ikke alle har lyst til å opptre for publikum. Da er det mye hyggeligere at foreldrene er med på allsang, noe som også gir en god følelse av fellesskap, sier Kathrine.

Nansentunet barnehage

Det er en foreldreeid barnehage fra 1994 i Asker kommune.

Den har 50 barn på tre avdelinger og 13 ansatte.

Huset barnehagen leier av kommunen, var tidligere hjemmet til Sigrun Nansen fra hun ble enke etter Fridtjof Nansen i 1930 og til hun døde i 1957. Hun hadde ingen barn selv, men arrangerte ofte barneselskap eller inviterte kjente personer fra politikk og kulturliv i huset.

Powered by Labrador CMS