– Musikk kan skape magi, enten det kommer spontant eller er en
planlagt musikklek, sier styrer Kristel Olsen i Nansentunet musikkbarnehage,
som ligger idyllisk til i sjøkanten i Håkavik i Asker.
Annonse
Barnehagen bruker musikk i alle hverdagsaktiviteter både ute
og inne og i overganger. Her kan du se barn som rydder i takt med Edvard Griegs
Norsk dans nr. 2 eller blir møtt av musikk når de kommer om morgenen.
Barnehagen har daglige musikksamlinger på avdelingen, og
hver fredag har de fellessamling ute eller inne. Musikksamlingene er inspirert
av temaarbeider, årstider, høytider og bøker. De tar gjerne musikken med ut.
Der kan de leke sangleker som Ta den ring og la den vandre eller
Bringebærslåtten fra norsk folkemusikk. Operaen Tryllefløyten av Mozart har
inspirert barna til å leke ut alle rollefigurene.
– Vi ser at musikken gir barna trygghet, fellesskap og
vennskap, forteller Kristel.
Allerede før barna starter i barnehagen, får de tilsendt en
liten «filmsnutt» med barnehagens egen sang Nansensvingen.
– Vi opplever at mange gjenkjenner den når de begynner i
barnehagen, sier styreren.
De nye barna på storbarnsavdeling får et rytmeegg, mens de
små får en kosekanin.
– Vi inviterer foreldrene inn i barnehagens musikkverden, og
vi synger sanger barna er vant med hjemmefra, sier styreren.
Rytmepinner og klangstaver
– I et godt lekemiljø må det være nok tilgjengelig
lekemateriell, som innbyr til utforsking og kreativitet. Det samme gjelder for
musikklek. Det må være nok instrumenter, sier pedagogisk leder Kathrine
Helgesen. De har rytmepinner, klangstaver, djember (trommer), håndklokker og
rytmeegg. Barna kan også spille på gitar, regnstaver, chimes (klokkespill)
eller piano.3
– Det er viktig at instrumentene er lett tilgjengelige for
barna. Det må også være nok djember til et lite orkester eller rytmeegg til de
minste barna, sier styreren. Hun sier de voksne må være aktive i musikken og
leken for at barna skal få godt utbytte av musikken. Styreren forteller at det
er viktig å gi ansatte troen på å tørre å utforske instrumenter og stemmen sin.
Musikklek kan være at de lager et tog av kasser på rekke og
rad ute, og setter på det klassiske stykket Københavns jernbanedampgalop når
barna tar plass i toget.
– Musikken ble tonet ned da vi ankom første stasjon, og der
møtte vi på mange mus som ville finne seg et hus. Barna fikk ta hvert sitt
rytmeegg, og vi sang Så kom en bitte liten mus, forteller Kathrine. Slik
fortsatte turen til endestasjonen.
– Språket har også rytme, som stimuleres og utvikles gjennom
lek, og musikken forsterker dette språkarbeidet, forteller styreren. Musikken
er også en god arena for å øve både grov- og finmotorikk, sier Kathrine.
– Vi bruker musikken i alt vi gjør. Musikken går ikke på
bekostning av noe annet, og vi kan bruke musikk til å nå mange av målene i
rammeplanen, sier styreren.
– Musikken kan roe barn, den kan skape glede, og vi bruker
sanger som trøst når barnet er lei seg, i tilvenning eller når de kler på seg.
Barna bruker også instrumenter til å uttrykke følelser. Plutselig kan en
ettåring synge en sang hun synger hjemme, fordi hun finner trøst i den,
forteller styreren.
Bruker alle sansene
Pedagogisk leder på småbarnsavdelingen Hilde Nygård sier at sang og musikk er en fin arena for å skape en trygg relasjon.
– Vi setter instrumenter til, bruker konkreter og synger
navnesanger, sier Hilde.
De sender for eksempel rundt en liten hest når de synger Ri,
ri på islandshest. Hilde forteller at de yngste barna bruker både hender og
munnen for å utforske instrumentene. Barn og voksne sitter ofte sammen på
gulvet og synger. Når trommene står fremme på gulvet, kan også de minste barna
peke på trommen for å signalisere at de ønsker seg en spesiell sang.
– Det gir en positiv stemning å sitte slik sammen, og vi
opplever at musikk også kan være med og fremme ro, sier Hilde.
Musikk i alle situasjoner
I barnehagen lærer barna både kjente barnesanger og egne
sanger, rim og regler som ansatte i barnehagen har laget. Barnehagen spiller
også folkemusikk. Ønsket er å føre den norske kulturarven videre.
– Vi er kvalitetsbevisste. Det skal være en tanke bak
musikken vi bruker. Vi bruker ikke bare den kommersielle barnemusikken, sier
styreren. Den norske folkesangen Telebondemannen er en hit blant barna. De
bruker blant annet musikkappen Trall, som er utviklet av OsloMet. Den har
barnesanger spilt inn av kjente artister, og gir tips til hvordan du kan bruke
musikken i barnehagen. Alle ansatte får en verktøykasse med sanger som de kan
bruke i ulike hverdagssituasjoner.
– Musikken gir barna trygghet og forutsigbarhet, forteller
Hilde, som synger med barna både på stellebordet og når de kler på seg.
Barnehagen er også inspirert av Sprell i jungelen, et prosjekt fra Oslo kommune
som gir tips til bruk av musikk i lek og språksamlinger.
Annonse
Ikke krav om musikkutdanning
– De som vil jobbe hos oss, må være nysgjerrige på bruk av
musikk, men må ikke ha musikkutdanning, forteller styreren. Flere ansatte har
likevel musikkbakgrunn, spiller instrumenter eller synger i kor. Det hender
også de synger og spiller litt på personalmøter, og styreren er opptatt av å gi
ansatte kunnskap om forskning som viser hvordan musikk påvirker oss positivt
både nevrologisk, hormonelt og kognitivt. Kathrine forteller at de har gått
bort fra opptredener og forestillinger for foreldrene.
– Musikk skal være lystbetont, slik det er når barna synger
i mikrofon for hverandre. Mange barn er sårbare, og ikke alle har lyst til å
opptre for publikum. Da er det mye hyggeligere at foreldrene er med på allsang,
noe som også gir en god følelse av fellesskap, sier Kathrine.
Nansentunet barnehage
Det er en foreldreeid barnehage fra 1994 i Asker kommune.
Den har 50 barn på tre avdelinger og 13 ansatte.
Huset barnehagen leier av kommunen, var tidligere hjemmet
til Sigrun Nansen fra hun ble enke etter Fridtjof Nansen i 1930 og til hun døde
i 1957. Hun hadde ingen barn selv, men arrangerte ofte barneselskap eller
inviterte kjente personer fra politikk og kulturliv i huset.