Utdanningsforbundet applauderer ikke Støre-regjeringens ungdomsskolemelding
På Arendalsuka ga leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal tydelig beskjed om at fagfornyelsen fra 2020 bør få virke før regjeringen kommer med nye reformer.
Støre-regjeringen varslet i vår en stortingsmelding for 5.-10. trinn, altså ungdomskolen. På Arendalsuka ble den møtt med en kald skulder fra Utdanningsforbundets leder Steffen Handal. Han mener at fagfornyelsen fra 2020 heller bør få tid til å virke.
– Det er ikke et rop fra lærerne om en ny reform nå. Det lærerne trenger nå, er tid og ressurser til å få til en mer praktisk skole, sier han.
– Samtidig må jeg legge til at jeg er spent på innholdet i stortingsmeldingen, sier han.
Har spurt lærerne
Tidligere i år lanserte Utdanningsforbundet rapporten «Er en mer praktisk skole mulig» som et svar til den varslede stortingsmeldingen. En rekke lærere som ble intervjuet i forbindelse med rapporten, svarer at det de trenger er mer tid til å innarbeide fagfornyelsen i skolen. Fagfornyelsen er læreplanene som ble innført i kunnskapsløftet i 2020 under Solberg-regjeringen.
Handal tror at holdningene gjelder for lærere flest.
– Fagfornyelsen er et veldig godt utgangspunkt for å gjøre skolen bedre. Lærerne bør få tid til å innarbeide dette, istedenfor at det settes i gang nye prosjekter, sier han.
Handal er bekymret for det økende skolestresset, og den manglende motivasjonen, som preger ungdomsskolen. Det kommer blant annet fram i Ungdata sine undersøkelser, som også ble presentert i foredraget.
– Stadig flere elever sliter med en for teoritung skolehverdag. Samtidig står mange lærere med en følelse av at de vet hva som skal til for å gjøre det bedre. Men de trenger utvidede rammer, sier han og peker på et behov for flere lærere og bedre materiell i skolen.
Handal vil ikke gi politikerne noen sum for hvor mye det vil koste å få til en mer praktisk skole. Men en ting er han sikker på: Det vil koste mer å la være å ta investeringene.
– Alternativet kan bli at flere elever ikke greier å gjennomføre videregående skole. Det vil koste samfunnet mye i det lange løp, sier han.
Utdanningsforbundet spurte i arbeidet med rapporten en rekke lærere om hva de synes om regjeringens forslag om en stortingsmelding. Elise Wedde, som jobber med utredning og analyse i Utdanningsforbundet, oppsummerer slik:
– Lærerne kjenner seg igjen i utfordringsbildet som regjeringen tegner opp og gir sin støtte til en mer praktisk skole. Samtidig oppfattes det litt som å slå inn åpne dører, i den forstand at all undervisning i skolen er gjennomsyret av praktisk metode slik det er i dag.
Wedde beskriver hvordan lærere lenge har sett behovet for en mer praktisk skole og allerede jobber med å dette innarbeide i skolehverdagen. De nye læreplanene fra 2020 gjør denne jobben enklere, beskriver de. De gir rom for elevmedvirkning, dybdelæring og tverrfaglige temaer.
– Lærerne ønsker derfor egentlig at skolens arbeid med de nye læreplanene må få virke litt lenger, før eventuelt nye satsinger blir iverksatt, sier hun.
– Samtidig er de skeptiske til nye pålegg eller målsetninger som ikke etterfølges av mer ressurser og tid. De befinner seg allerede i en veldig pressa situasjon der de forsøker å balansere ulike mål, krav og hensyn, legger hun til.
Lærere betaler for utstyr
I arbeidet med rapporten har Utdanningsforbundet fått innspill på hvilke hindringer som står i veien for en mer praktisk ungdomsskole. Tidspress for å komme gjennom alle læremålene er en av de. En annen kan være at kunst- og håndverksrom har blitt gjort om til vanlige klasserom. En tredje er manglende materiell.
– Noen av lærerne sier at det er ikke uvanlig at de bruker egne penger på å kjøpe inn utstyr og materiale til å bruke inn i virksomheten, sier Wedde.
Under debatten dro Utdanningsforbundets leder Steffen Handal fram et utstyrsløft som et av de nødvendigste grepene i norsk skole. Samtidig advarte han mot fleksibilitet i skolesystemet.
– Da vil skolene prioritere de billigste fagene, sier han.
Handal slo av en lang prat med tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) før seansen. Stemningen mellom de to var også god på scenen.
– Jeg er glad for fagfornyelsen, sier Handal om arbeidet som Sanner var med å utarbeide i årene før 2020.
Sanner på sin side mente at lærerne må bli gitt mer rom til å gjennomføre praktisk undervisning, både i fysisk og abstrakt forstand.
– Lærerne har kompetansen, vi må skaffe rommet. Det mener jeg vi har gjort gjennom fagfornyelsen ved å kutte antall kompetansemål gjennom mer fleksibilitet i fag- og tidfordelingen, sier han.
Han bekrefter videre at det er mye som gjenstår for å skaffe skolene nok utstyr. Han trekker fram faget mat og helse.
– I læreplanen har vi gitt mer rom for praktisk matlaging, hvor du også skal få oppleve matglede og gjennom det også kan få større forståelse for helsebiten, sier han.
Vil ha mer etterutdanning
Elise Waagen (Ap), medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomite, var sendt ut for å forsvare den varslede stortingsmeldingen. Hun la vekt på at det er noen trender i skolen som er bekymringsverdige, som økt stress, synkende motivasjon og at guttene faller bak.
– Det er noe med det systemet i skolen, og i hele samfunnsstrukturen rundt, som vi er nødt til å ta tak i. Og det er jo nettopp derfor vi kaller det en ungdomstidsmelding, fordi vi ønsker å se dette i sammenheng, sier Waagen.
Hun ga samtidig en honnør til forgjengerne i Solberg-regjeringen, som satte i gang fagfornyelsen og kalte denne «riktig og viktig». Men mye gjenstår, mener hun.
– Skal vi reelt sett få til en mer praktisk og variert skolehverdag, så er utstyr og kompetanse viktig. Nettopp derfor vi også har prioritert mer etterutdanning i praktiske og estetiske fag, sier hun.
