Linda Nordheim (foran) er faglærer på automasjon, og bak står rektor Geir Kjetil Øvstetun. Elevene er fra venstre Ingebjørg Reppen Halset, Markus Dahl, Mathias Kvamme, Morten Hovland, Jens Nordli Hansen og Joakim Henjum.
Her tar mange både ett og to fagbrev
Læreplassene finnes rett utenfor skoledøra, og mange av de unge i Årdal tar både ett og to fagbrev for å være attraktive på arbeidsmarkedet.
KariKløvstadTekst og bilder
PublisertSist oppdatert
Annonse
Årdal er et høyteknologisamfunn, og det er behov for dyktige
fagfolk til å gjøre jobbene. Dette vet de unge i kommunen, og det er spesielt
guttene som benytter seg av mulighetene som finnes.
Annonse
– Vi har et tett samarbeid med både det lokale og det
regionale næringslivet, og rekrutterer blant andre til bedrifter som Hydro Aluminium,
HMR Hydeq og Impec, sier Geir Kjetil Øvstetun, som er rektor ved Årdal
videregående skole.
Storsatsingen på industri i kommunen startet i 1948 da Årdal
og Sundal verk ble bygget, og på 1970-tallet hadde de over 2000 ansatte. Norsk
Hydro overtok i 1986, og i fjor produserte de mer enn 200 000 tonn
primæraluminium, pluss en rekke annet.
Utdanningsløpet hos mange i Årdal er ofte litt annerledes
enn det som er vanlig rundt om i landet.
– Det er ikke nødvendig å starte med tre år på
studiespesialisering. Vi er ei industribygd, og jeg er glad for at mange ofte
tar to fagbrev og fortsetter på påbygg. Er du for eksempel elektriker i bunnen,
blir læretiden kortere hvis du også vil legge til automasjon. Det samme gjelder
innen mekanikeryrkene, der de unge også er ettertraktet, sier rektor.
Øvstetun understreker at de som ønsker å gå videre for å bli
ingeniør eller lignende, har med seg enormt med praktisk kunnskap fra
yrkeslivet, og dette blir satt stor pris på ute på arbeidsplassene.
Selv er rektoren fra Årdal, og valgte å reise ut for å ta
Statens lærerskole i handel- og kontorfag. Senere kom han tilbake, og han har
nå vært den øverste lederen ved Årdal videregående skole i 21 år.
Et spørsmål sliter han med å finne svar på:
– Hvorfor er det ikke flere jenter som blir elektrikere,
automatikere eller kjemiprosessoperatører?
Utdanningsvalgene er veldig tradisjonelle, noe som fører til
at det er flere gutter som blir igjen og får seg jobb i nærområdet, mens
jentene reiser ut.
Mangler ikke forbilde
Linda Nordheim er faglærer i
automasjon, ved skolen der hun selv gikk, men hun tok en lang runde før hun kom
tilbake.
Som liten ville hun bli lærer, og hun var også på
utplassering på barneskolen, slik at hun fikk prøve seg. Men så kom smellen i
tiende klasse.
– Jeg var så utrolig lei, så jeg valgte elektro. Da var jeg
den eneste jenta. Nå har vi i alle fall ei på hvert kull, sier Linda Nordheim,
som forsikrer at hun ble godt mottatt.
– Vår erfaring er at det går greit å være jente blant
guttene, for de fleste her har kjent hverandre nesten fra barnehagen og de har
gått på skole sammen. Eller møttes på aktiviteter i idrettslaget, sier rektor
Geir Kjetil Øvstetun.
Etter å ha fått fagbrevet dro Linda Nordheim ut får å
studere ved fagskolen i Bergen, og så fulgte ti år med automasjonsjobber ute i
det private næringslivet. Neste stopp ble hos Statens arbeidsmiljøinstitutt,
som forsker på arbeidsmiljø.
– Der jobbet jeg på teknisk avdeling for å støtte forskerne.
Da det første barnet meldte seg i 2004, flyttet hun tilbake
til hjemkommunen, og et vikariat i 30 prosent på den videregående skolen vokste
fort. Den praktisk-pedagogiske utdanningen kom på plass i Stryn, og
barndomsdrømmen om å bli lærer ble en realitet.
Som automatiker finnes det mange muligheter, og faglæreren
har også vært ute av skolen i tre år for å drive sitt eget firma. Det var dette
som bygget teknologiparken i Øvre Årdal.
Dalende interesse
Når Linda Nordheim får spørsmål om hva som
motiverer elevene, må hun tenke seg om.
– Jeg ser at faginteressen hos noen daler, men det er
vanskelig å finne ut hvorfor. Internett på alle telefoner og pc-er stjeler mye
oppmerksomhet, og klarer ikke elevene å konsentrere seg om fagene, så
forsvinner også mestringsfølelsen.
Bakgrunnen til elevene på skolen varierer.
– Vi ser at ungdomsskolen er veldig teoretisk, og det er
mange som har behov for å gjøre noe praktisk, sier rektor.
– Og noe annet vi erfarer er at de som kommer fra gård, er
mer praktisk anlagt, fortsetter faglæreren.
– Hvordan skal du bli glad i å skru, hvis du aldri har tatt
i en skrutrekker?
Minst to fagbrev
Det mangler ikke på motivasjon hos elevene
som går Vg3 automasjon. Her er de kommet så langt at de er ute på intervjuer
for å få læreplass.
Når de får spørsmålet om hvor mange som har tenkt å ta to
fagbrev, så spretter armene i været. Er muligheten der, kan det bli tre også.
– Vi blir mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, og vi får god
kunnskap om flere emner. Dette gjør det enklere å få jobb, sier elevene.
Flere tror at det kan bli fagskole på sikt, og de kjenner
mange som har gått videre. En dag i uka er elevene på øvingsfabrikken og
teknologlaben til Sitep (Senter for Innovasjon, Teknologi og Prosess). Her får
de testet ut teorien de har lært i praksis, og skolehverdagene blir mer
varierte.
– Spennende og interessant, er ord som går ingen når elevene
får spørsmål om hvorfor de har valgt automasjon.
– Jeg hadde en god lærer i Høyanger, og fant ut at dette var
et fag jeg likte, sier Mathias Kvamme.
Joakim Henjum har alltid vært interessert i «ting som
flytter på seg», og han har en storebror som har tatt samme utdanningen.
Ingebjørg Reppen Halset er i ferd med å kopiere faren, som også har fagbrev i
automasjon.
Annonse
Kamp om lærerne
Rektoren sliter med å skaffe nok lærere til
yrkesfag.
– Det er enormt stor forskjell på lønnsnivået i skolen og
det private. Fagarbeiderne på Hydro tjener mye mer enn de vil gjøre her som
lærere. Dette lønnsgapet er en utfordring over hele Norge.
– Hva har endret seg mest på dine 21 år som rektor?
– Arbeidsoppgavene. Vi er i ferd med å glemme menneskene og
er blitt mer og mer opptatt av skjemaer og kontroll. Skal dette fortsette, vil
vi slite enda mer med rekrutteringen. Folk blir ikke lærere for å flytte papir,
sier rektor Geir Kjetil Øvstetun.