På denne skolen finner elevene på elektro og helsefag de beste løsningene sammen
Ved Johan Bojer videregående samarbeider elevene på tvers av fag og linjer. I spissen for det hele står fagleder Terje Dyrendahl.
En del lærere liker best
å holde seg i sitt klasserom eller på sin avdeling. Det er ikke så enkelt der
Terje Dyrendahl er leder, for han ser verdien av samarbeid på kryss av tvers.
Helse- og oppvekstfag har hatt et samarbeid med elektrofag der de har jobbet
med velferdsteknologi. Yrkesretting av fellesfag har glidd inn i
undervisningen, og det lokale næringslivet står for viktige deler av
opplæringen. Det hører med til historien at Dyrendahl selv har lang fartstid
som elektriker og formann hos Elpro Electro, som ligger noen få kilometer fra
skolen. Der er det nå mange som har yrkesfaglig opplæring (YFF), og en del
kommer senere tilbake til bedriften som lærlinger.
Indre Fosen i Trøndelag er en teknologikommune, med flere bedrifter som ligger helt i forkant av utviklingen. To av dem er Maritim Robotic og Auto Agri, som er meget tidlig ute med selvgående båter og redskapsbærere, som kan gjøre noen av oppgavene til en traktor.
Små forhold
Det går 160 elever på Johan Bojer videregående skole i Rissa, jevnt fordelt på studiespesialisering og yrkesfag. Dette er siste året, for en ny skole til en halv milliard skal stå ferdig i Vanvikan høsten 2024. Dit kommer også elevene som i dag går i Leksvik, så det blir en sammenslåing av dagens to undervisningssteder i kommunen
– Da får vi dronefag, som nummer tre i Norge. Dette er et attraktivt tilbud, som blir kjempespennende. Vi har elever som har hoppet fra studiespesialisering til elektro vg1 for å kunne velge denne utdanningen. Her er det snakk om droner både i lufta og under vann, og de vil være til nytte både for det lokale kraftselskapet, en del bedrifter og flere andre, sier Terje Dyrendahl.
Ble lærer over natta
Faglederen for yrkesfag hadde jobbet 27 år som elektriker og formann hos Elpro da han i 2016 fikk spørsmål om han kunne være vikar på elektrofag i to uker. Nå har han klart å skaffe elever læreplass hos sin tidligere arbeidsgiver, som Amanda Engvik som han står sammen med her.
Hun utdanner deg til telekommunikasjonsmontør.
Selv trodde ikke Terje Dyrendahl at han skulle ta en så lang "pause" fra jobben i Elpro, da han ble hentet inn til læreryrket.
– Jeg var på ei fagmesse i Trondheim da rektor ringte og spurte om jeg kunne komme dagen etter. Dette var en utfordring jeg tok. Og det utviklet seg til at 14 dager ble til fire år, og jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på OsloMet. For to år siden ble jeg fagleder for alle yrkesfagene.
– Hvordan tenkte du som fersk lærer rett fra jobb som elektriker?
– Helt praktisk. Hva var det elevene trengte å kunne om verktøybruk, grunnleggende HMS og oppførsel hos kundene? Du må huske å ha med deg ei avis til å sette verktøykassa på når du skal inn på de fine gulvene til folk. Er du ute på YFF, må du stille spørsmål og snakke med de andre ansatte, ellers blir de usikre på deg. Og du må spise med de andre, ikke sett deg for deg selv. Slik bygger du nettverk, og det blir enklere å få læreplass.
Fallgruve og et godt knep
I ettertid så også den ferske læreren hvilke fallgruver
han gikk i.
– Jeg var for mye av den gamle læreren som skrev på tavla, snakket og delte ut oppgaver. Men jeg tror vi trenger noe av dette fortsatt, for at elevene skal lære det grunnleggende.
– Har du et vellykket undervisningsknep å dele med andre?
– Jeg laget en stor, komplisert prøve som elevene fikk. Så gikk jeg ut av klasserommet en tur. Da begynte de å snakke sammen om hva de ikke kunne. Da de var ferdige og kom for å levere, fikk jeg høre hvor vanskelig det hadde vært. Men nå fikk de tilbake prøven ikke rettet og beskjed om at de hadde en halv time. I denne perioden kunne de bruke alt de hadde av bøker for å lete etter svarene på vanskelige oppgaver. Dette kunne være formler eller annet, og jeg tror dette er en god måte å lære på. Jeg har også tro på mappevurdering, sier Terje Dyrendahl, som synes han nå er med på å gi noe tilbake til næringslivet.
Sammen om blindestav
Helsearbeid og elektro får stadig mer felles etter at velferdsteknologi er blitt en del av hverdagen. Målet politikerne har satt, er at flere eldre skal bo lengst mulig hjemme. Og svaret på dette er å ha gode e-helseløsninger.
– Opplæring i velferdsteknologi kan være litt vanskelig og teoritungt, så vil ville slippe det litt løs og jobbe tverrfaglig. Dette har vært kjempeartig, sier Tove Rosvold, som er lærer på vg2 helsearbeiderfag.
Her står hun sammen med elevene Hanna Hovde og Inga Sommerseth Bremeraunet som øver på tannpuss.
På Johan Bojer vgs. har elevene på vg2 helsearbeiderfag og vg1 og vg2 elektro hatt et fellesprosjekt, der de 34 elevene har jobbet i blandede grupper. Også her på skolen har de fleste valgt tradisjonelt, så dette var også en fin mulighet til å mikse gutter og jenter.
Etter to dager med teori ble elevene delt inn i grupper der de skulle løse oppgaver. En av dem gikk ut på å gjøre det tryggere for en blind mann å bo lenger hjemme.
– Jentene og guttene hadde en hel dag på å tenke muligheter. Den blinde var glad i å gå tur, og elevene diskuterte seg fram til hvordan han kunne gjøre dette på en trygg måte. Resultatet ble en avansert blindestav med blant annet talesensor og GPS-løsning. Jeg lurte på om elevene kom til å snakke sammen, for de har ulikt fagspråk, men det gikk veldig fint, sier Tove Rosvold.
Den videregående skolen ligger 100 meter unna det lokale sykehjemmet, og der har de også avtale om å komme for å øve. I uka Yrke var på besøk, skulle de ned for å re alle sengene.
Bygget energihus sammen
I den ene undervisningshallen står et nytt energihus. Det har elevene på byggfag, teknologi og industrifag (TIF) og elektro samarbeidet om.
Byggfag har tegnet huset og stått for byggingen, mens det er elevene på TIF som har laget stålrammen som holder bygget. Nå har elevene på elektro tatt over, og det skal på plass solcellepanel på taket, vindgenerator, dieselaggregat og batteribank, så dette blir en komplett strømløsning.
– Vi har god kontakt med Rissa kraftlag, som har hjulpet oss med utstyr, og dette er et produkt som kan selges, sier Terje Dyrendahl. Han mener det er mye skjult læring i en slik prosess.
Oversetter bruksanvisninger
Det er kort vei mellom yrkesfagene og fellesfagene på Johan Bojer vgs., og det oppfordres til samarbeid.
– I norsktimene skriver elevene rapporter, slik de må gjøre ute i yrkeslivet. Når det gjelder språk, så lærer de seg verktøynavn på engelsk og oversetter bruksanvisninger. De må også kunne forenkle disse og finne ut av det de ikke skjønner. Skal du ut til en kunde på 80 år som har renovert badet, nytter det ikke å gi fra seg en bruksanvisning på engelsk når han spør hvordan termostaten fungerer. Du må kunne forklare det enkelt, sier Terje Dyrendahl.
Da elektroelevene hadde matte denne uka, dro læreren til butikken og kjøpte en halvliter og en firepakning med 1,5-litersflasker cola. Så fikk de prisene for begge og oppgaven med å finne ut literprisen og se hva som var forskjellen.
Gjenbruk inn i skolen
Sirkulærøkonomi er i ferd med å nå skolene, og utenfor hos byggfag ligger brukte paller fra Itab Industrier, som skal få nytt liv. Gjenbruk er miljøvennlig, dessuten er byggematerialer så dyrt, så det er også penger å spare.
Til den nye skolen er det planlagt et naust, og elevene skal bygge hele huset. Her er Anders Saurstreø og Apirak Wongyal fra vg1 byggfag i gang med å lime sammen treverk fra paller, så det blir solid og kan brukes i det nye naustet.
Terje Dyrendahl har også kontakt med Loopfront, som er et
sirkulært nettverk i Trondheim, i forberedelsene. Alt som kommer inn, registreres digitalt, og
skolen kan lete etter det den har bruk for.
Byggematerialer er en ting, men under ei hylle har også faglederen lagret en varmeovn, et toalett og en fin komfyr funnet på Loopfront.
– Komfyren blir god å ha når vi skal steke fiskekaker i naustet, sier Dyrendahl, som kan minne om Askeladden. I hodet snurrer stikkord som sløyebenk og krabbetegner. Han får nye ideer hele tiden.
Renoverer hurtigrute
En del skoler sliter med å finne nok bedrifter der elevene kan få yrkesfaglig praksis. På Johan Bojer vgs. er de unge meget ettertraktet, og på vg1 er de ute tre ganger to uker, mens de året etter har tre ganger tre uker YFF. Noen av oppdragene kombineres også med å drive ungdomsbedrift, og det er penger å tjene. En del av overskuddet er blitt brukt til spesialkurs innen HMS, eller til å betale for truckførerkurs. Ekstraopplæring veier på CV-en og kan være med på å gå elevene et fortrinn.
Det er et tett samarbeid med Dyrendahls tidligere arbeidsgiver, Elpro, som kommer med oppdrag.
Produktsjef Geir Vidar Johansen og teknisk sjef Jan Arve Monsen sier de har stor nytte av elevene fra Johan Bojer.
Det kan være seriearbeid, som kan gjøres på skolen, eller de unge kan være med på større maritime prosjekt. Elpro har i oppdrag å renovere hurtigrutene, og ei ny er på vei inn. Der skal elektroelevene trå til i tre uker, og være med på å skifte ut alle brannalarmene om bord.
Det er ikke uvanlig at elevene blir overrasket med litt frukt eller en sjokoladebit når Dyrendahl er på farten. Dette har han med seg fra Elpro, der han stekte 150 vafler til de ansatte hver fredag og kunne stille med varm suppe i døra når det var 20 minus ute.