Helt nede i fjæra på Kvaløysletta i Tromsø ligger
Tusseladden friluftsbarnehage. Fire- og femåringene har hatt bassengtrening, og
i dag skal fireåringene få prøve seg i havet. Iført våtdrakter setter barna
forsiktig føttene ut i vannet. Så finner de ansatte fram vannpistoler og lar
barna bevege seg gradvis utover i vannet. Etter et par minutter er all skepsis
borte, og ungene hopper, plasker og spruter fornøyde.
Annonse
– Vi leker dem til en trygg start, forklarer friluftspedagog
Ulrik Klena.
Kurs for alle ansatte
Tusseladden friluftsbarnehage har hatt vanntilvenning i en
årrekke, og de tre siste årene har barnehageansatte også undervist i livredning
i samarbeid med lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet.
– Vi har satset på kompetanse, og Klena, som selv har både
instruktørkurs og livredningskurs, har arrangert kurs for alle de andre
ansatte, sier styrer Heidi Buvang.
Styrer Heidi Buvang i Tusseladden friluftsbarnehageFoto: Ingun A. Mæhlum
På kursene drilles de i alle tenkelige
scenarioer så de vet hva de skal gjøre om det skulle skje en ulykke. I dag skal
også barna lære hva de kan gjøre om noe skjer. Ute i vannet kaster Klena ut
livlinen, og Vebjørn (4) drar konsentrert linen innover mot land. I den andre
enden av linen er Iver (4), som ligger på en redningsbøye. Førstelektor Ingrid
Frenning fra UiT Norges arktiske universitet er med på livredningen, fordi
Universitetet ønsker tettere samarbeid med praksisfeltet. De tar med seg
kompetansen fra prosjektet inn i barnehagelærerutdanningen, der de arrangerer
egne livredningskurs for studentene. Også for barnehagen har samarbeidet gitt
fordeler.
– Det har ført til at studentene kjenner til oss, og vi har
blant annet hatt mange mannlige søkere hit. Barnehagen har vanligvis 30–40
prosent mannlige ansatte. I perioder har vi nesten måttet prioritere kvinner,
ler styrer Heidi Buvang.
Ute i havet hopper og leker barna i vannet. Her lærer barna livredning i barnehagen Gjennom lek i vann lærer barna i Tusseladden friluftsbarnehage hva de skal gjøre om ulykken er ute.Foto: Ingun A. Mæhlum
Ute og inne
– Vi trenger ikke sandkasse, sier styreren fornøyd og peker
utover stranda.
– Vi har verdens største sandkasse her. Barnehagen består av
et stort strandområde, litt skog, lavvoer og et moderne hovedbygg med store
vinduer med utsikt over havet, Tromsø og Tromsdalstinden.
– Det er viktig å ha innemuligheter. Vi har jo en lang
vinter og mørketid, sier styreren.
Tusseladden friluftsbarnehage
Den er er foreldre-
eid og har 80 barn fordelt på 5 avdelinger.
Barnehagen har vunnet Forskerfrøprisen både i 2015 og i 2017.
Tusseladden er med i IBID SA, et samvirkeforetak som eies av
34 ideelle barne-
hager.
– Aktivitetene følger årstidene. Om vinteren går barna mye
på ski, og de lager egen skøytebane. Om sommeren setter de poteter, gulrot,
knutekål og salat. De har laget geitramssaft og tangsuppe og til og med stekt
en hel pattegris. I nabohuset er det høner og villsau, og etter frokost får
barna komme på besøk og mate sauene med restavfallet.
– Vi har ikke så mange leker. En pinne kan være så mye mer
enn en pinne, og en stein kan være en bil, sier styreren.
Selvstendige barn
Selvstendighetstrening er en del av hverdagen i Tusseladden,
enten barna skal på skitur eller i svømmehallen.
– En viktig del av bassengbesøkene er å skifte selv i
garderoben, og dette er en erfaring de kan ta med seg videre til skolen, mener
Klena.
– I barnehagen er voksentettheten høy, men når de begynner
på skolen, er det kanskje femten barn per voksen, utdyper styreren.
–Denne dagen tror jeg dere vil huske lenge, sier styrer Heidi Buvang (f.v.) mens hun hjelper Iver (4) med å få på badeskoene. Ingrid Frenning og Mio (5) gjør seg klare til en dag i vannet.Foto: Ingun A. Mæhlum
– Da er det fint å ha trening i å klare seg selv, og vi
merker også at barna tar vare på hverandre. De går ikke videre hvis et annet
barn ramler, men stopper og hjelper. Førstelektor Ingrid Frenning fra UiT har
lagt merke til det samme.
– Det var ikke bare de voksne som passet på barna i vannet i
dag, barna passet også på hverandre, sier Frenning.
Annonse
Assistent Love Persson svømmer med en strålende Elea (5) på ryggen.Foto: Ingun A. Mæhlum
Tryggere barnehage
Generell vanntilvenning er en del av livredningsopplæringen.
– Barna må lære seg å
kjenne vannet for å kunne gjøre en risikovurdering, forklarer Klena.
– Å bevege seg i vannet må også læres, utdyper Buvang.
– Bare det å reise seg fra vannet når du har en våtdrakt,
kan være vanskelig fordi det er oppdrift. Det samme ville skjedd om de gikk ut
i vannet i parkdress. Ettersom vi ligger nært vann og barna leker ganske fritt
i fjæra, så gir dette prosjektet en ekstra sikkerhet, mener styreren. Etter 40
minutter med latter, plasking og konsentrasjon kommer barna opp fra vannet.
– Det var så gøy. Tusen millioner artig, stråler Emilie.
Neste gang er det skolestarterne som skal få prøve seg på
livredning kombinert med kanopadling, overnatting og fjelltur.
– Slike prosjekter er ressurskrevende, men det er så viktig.
Det handler om prioritering, mener Buvang.
Førstelektor Frenning fra UiT Norges arktiske universitet er med på samarbeidet med Tusseladden friluftsbarnehage om å lære barn og ansatte livredning . – Målet er null drukninger på landsbasis, sier hun. Her hjelper hun Leo (4) å ta av våtdrakten.Foto: Ingun A. Mæhlum