Øvelse på livredning er ikke lenger det en gang var. Lærere øver seg på å falle gjennom isen og redde seg selv og hverandre. Så er de klare for å holde tilsvarende kurs for elevene sine.
En deilig dag på fjorden ved Sjøholmen i Bærum. Det er 6.
februar, 6 minusgrader, og isen ligger blank og tjukk så lang man kan se. Noen
går på skøyter litt bortenfor, og enda lenger ute raser et par motoriserte
sparker fram og tilbake, mye bråk og stor fart. Men her inne ved båthavna
vandrer rundt 30 lærere, stille og ettertenksomme på den hvite flaten. Kursen
går mot boblehavna, der det finnes både åpent vann og tynn is der de kan rase
gjennom, for så å redde seg opp igjen.
Annonse
App for kompetanse i, på og ved vann
Appen Water Competence er en kunnskapsbank og et
formidlingsverktøy som består av 400 videoer i full HD som viser hvordan ulike
teknikker ser ut over og under vann. Den dekker alt fra vanntilvenning og
grunnleggende svømmeteknikker til dykking, livredning, hvordan du oppfører deg
på isen, i strømmede vann og utendørs svømming. Det er Borgar Ness og Egil
Galaaen Gjølme ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU som har tatt initiativ
til appen.
Etter et slik kursopplegg vil de være i stand til å ta med
seg en hel skoleklasse ut for å lære livredning der hvor det virkelig trengs,
der hvor ulykkene faktisk skjer: ute, vinter eller sommer, i elv, ferskvann
eller sjø.
− Vi er glade for at vi endelig har fått gjennomslag for at
elevene skal lære svømming og livredning på en mer realistisk måte enn å bare
trene i basseng, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme. Han legger vekt på at
dette er en del av læreplanen som skolene selv må ta ansvaret for, det er
lærerne selv som må ha denne kompetansen.
Forberedelse er alfa og omega
Når lærere skal bli trygge nok til å håndtere en hel
skoleklasse på isen, så er alt avhengig av at man er godt forberedt. Hvordan
pakke sekken du har på ryggen, både slik at den flyter, holder klærne tørre, og
dessuten at du lett kan få tak i utstyret du trenger når ulykken er ute:
kasteline, ispigger, en tørr mobiltelefon, slynger og anker til å sette i isen.
Men forberedelsene går i samme grad ut på å trene mentalt på å håndtere en
kritisk situasjon. Få kontroll på pusten, vite nøyaktig hva du skal gjøre i
hvilken rekkefølge, vurdere risiko og stå på avgjørelsen når du først har tatt
den.
Lærerne blir delt inn i grupper. Hvem skal kaste lina? Jo
den som har på seg sko med det beste festet. Fins det alternativer i nærheten
dersom man ikke hadde hatt ei line? En planke, en lang grein? Man rigger til
tau og stropper på en slik måte at det skal være enklere å trekke noen opp av
vannet, hvis det skulle bli nødvendig.
Så er det tid for praksis. Alle har på seg våtdrakt, men de
fleste har vanlige turklær og ull. Noen har på seg redningsvest, andre er uten.
Det er faktisk vanskeligere å komme seg opp på isen med enn uten redningsvest,
får vi vite.
Annonse
− Som å være barn igjen!
Noen hopper ut i vannet, andre tar den spektakulære og
frydefulle utfordringen med å gå rundt på tynn is helt til den bryter sammen
under dem. Karine Falck-Haug fra Tanum skole er en av de modige. Hun beveger
seg rundt på den tynne isen en god stund før hun plutselig raser gjennom for så
å komme seg opp ved egen hjelp.
− Det var helt
fascinerende, det var som å være barn igjen og oppleve hvordan isen knuser på
sølepyttene, ler hun.
− Og veldig kaldt?
− Mest på hender og føtter, sier hun før hun løper bort for
å skifte klær.
Etter hvert har alle prøvd seg i vannet, neste skritt blir å
ha tilsvarende kurs med elevene sine. Sara Asakskogen ved Bekkestua skole er
ganske fersk som lærer, og ser fram til å bruke sin nyervervede kunnskap på
elevene.
− Det blir vel å prøve det ut først i kaldt vann på høsten,
før vi tar dem med på isen, sier hun, og føler seg trygg på at dette skal gå
bra. Hun er godt forberedt nå.