Livredning på isen
Øvelse på livredning er ikke lenger det en gang var. Lærere øver seg på å falle gjennom isen og redde seg selv og hverandre. Så er de klare for å holde tilsvarende kurs for elevene sine.
En deilig dag på fjorden ved Sjøholmen i Bærum. Det er 6. februar, 6 minusgrader, og isen ligger blank og tjukk så lang man kan se. Noen går på skøyter litt bortenfor, og enda lenger ute raser et par motoriserte sparker fram og tilbake, mye bråk og stor fart. Men her inne ved båthavna vandrer rundt 30 lærere, stille og ettertenksomme på den hvite flaten. Kursen går mot boblehavna, der det finnes både åpent vann og tynn is der de kan rase gjennom, for så å redde seg opp igjen.
Etter et slik kursopplegg vil de være i stand til å ta med seg en hel skoleklasse ut for å lære livredning der hvor det virkelig trengs, der hvor ulykkene faktisk skjer: ute, vinter eller sommer, i elv, ferskvann eller sjø.
− Vi er glade for at vi endelig har fått gjennomslag for at elevene skal lære svømming og livredning på en mer realistisk måte enn å bare trene i basseng, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme. Han legger vekt på at dette er en del av læreplanen som skolene selv må ta ansvaret for, det er lærerne selv som må ha denne kompetansen.
Forberedelse er alfa og omega
Når lærere skal bli trygge nok til å håndtere en hel skoleklasse på isen, så er alt avhengig av at man er godt forberedt. Hvordan pakke sekken du har på ryggen, både slik at den flyter, holder klærne tørre, og dessuten at du lett kan få tak i utstyret du trenger når ulykken er ute: kasteline, ispigger, en tørr mobiltelefon, slynger og anker til å sette i isen. Men forberedelsene går i samme grad ut på å trene mentalt på å håndtere en kritisk situasjon. Få kontroll på pusten, vite nøyaktig hva du skal gjøre i hvilken rekkefølge, vurdere risiko og stå på avgjørelsen når du først har tatt den.
Lærerne blir delt inn i grupper. Hvem skal kaste lina? Jo den som har på seg sko med det beste festet. Fins det alternativer i nærheten dersom man ikke hadde hatt ei line? En planke, en lang grein? Man rigger til tau og stropper på en slik måte at det skal være enklere å trekke noen opp av vannet, hvis det skulle bli nødvendig.
Så er det tid for praksis. Alle har på seg våtdrakt, men de fleste har vanlige turklær og ull. Noen har på seg redningsvest, andre er uten. Det er faktisk vanskeligere å komme seg opp på isen med enn uten redningsvest, får vi vite.
− Som å være barn igjen!
Noen hopper ut i vannet, andre tar den spektakulære og frydefulle utfordringen med å gå rundt på tynn is helt til den bryter sammen under dem. Karine Falck-Haug fra Tanum skole er en av de modige. Hun beveger seg rundt på den tynne isen en god stund før hun plutselig raser gjennom for så å komme seg opp ved egen hjelp.
− Det var helt fascinerende, det var som å være barn igjen og oppleve hvordan isen knuser på sølepyttene, ler hun.
− Og veldig kaldt?
− Mest på hender og føtter, sier hun før hun løper bort for å skifte klær.
Etter hvert har alle prøvd seg i vannet, neste skritt blir å ha tilsvarende kurs med elevene sine. Sara Asakskogen ved Bekkestua skole er ganske fersk som lærer, og ser fram til å bruke sin nyervervede kunnskap på elevene.
− Det blir vel å prøve det ut først i kaldt vann på høsten, før vi tar dem med på isen, sier hun, og føler seg trygg på at dette skal gå bra. Hun er godt forberedt nå.
