Styrker bemanningen på 1. trinn i Trondheim-skolen

I budsjettet for 2024 er det til sammen satt av 18 millioner til bedre bemanning i skoler og barnehager i Trondheim. 

• 13 millioner skal gå til å bedre bemanningen hovedsakelig på 1. trinn. 
• 5 millioner er satt av til å styrke grunnbemanningen i byens barnehager. 

– Vi ønsker å satse på skole og oppvekst og det viser vi med dette budsjettet. Den totale rammeøkningen i skole er på 25 millioner kroner. Av disse skal 13 millioner gå til økt bemanning på de første trinnene, hovedsakelig på 1. trinn, sier leder for oppvekstkomiteen, Christianne Bauck-Larssen (H). 

Maktskifte

I høst endte kommunevalget med et maktskifte i Trønder-hovedstaden. 

Etter 20 år med Ap-styre, overtok Høyres Kent Ranum ordførerkjedet. Nå er det en Høyre-sentrum-koalisjon som har flertall i bystyret.  

Utdanningsforbundets lokallagsleder, Gry Camilla Tingstad, roser dem for å ha vedtatt et budsjett som peker i riktig retning når det gjelder satsinger for skole og barnehage.  

– Vi er veldig glade for at partiene har lytta til oss og at de ønsker å gjøre noe med utfordringene vi har i sektoren. Vi er også glade for at det legges friske penger på bordet, og at det ikke kuttes, slik vi ser at dessverre skjer i andre kommuner, sier hun. 

– Men når det er sagt, er det fortsatt for lite penger. Både vi og politikerne er skjønt enige om at kommuneøkonomien er for dårlig og den samla pengesekken alt for liten. Det er fortsatt slik at skoler og barnehager sliter med å ha råd til lovpålagte oppgaver. 

I budsjettinnspillet fra UDF het det blant annet at «skolebudsjettene i dag er så trange at man ikke har mulighet til å gi ekstra lesekurs til dem som strever med lesing, eller har midler til å gi minoritetsspråklige hjelp slik at de kan henge med faglig og unngå utenforskap.» 

– Dersom politikerne skal få gjort noe med disse utfordringene, må sektoren styrkes med betydelig større beløp, bemerker Tingstad.

Mer til tidlig innsats

Det er 55 offentlige grunnskoler i Trondheim. 37 er barneskoler, 12 er ungdomsskoler og 6 er kombinerte skoler. I økonomiplanen for de neste fire årene heter det at kommunen skal "styrke laget rundt eleven, slik at læreren får være lærer. Vi begynner med første og andre trinn for å sikre en god skolestart og overgang fra barnehagen". 

Det er musikk i Tingstads ører. 

– Når det ikke er snakk om mer enn 13 millioner er det klokt at det spisses såpass. Samtidig er vi glade for at lederne ved den enkelte skole får bestemme nøyaktig hvordan pengene skal brukes, sier hun. 

Tingstad mener budsjettet vitner om at den politiske ledelsen vil bruke penger på tidlig innsats, slik de også lovet under valgkampen.  

Mer til barnehagene – men også flere barn

Under valgkampen i fjor var det første valgløftet Trondheim Høyre ga, at de skal styrke skolen i kommunen med 250 millioner de neste fire årene. Christianne Bauck-Larssen sier at det fortsatt gjelder. 

– Vi skal levere på det valgløftet, lover hun. 

– Vi higer etter å få til våre løsninger og ta nødvendige grep. Budsjettet for 2024 er en start. Her staker vi ut en kurs. 

Hun nevner de 5 millionene som er satt av til  å øke grunnbemanningen i barnehagene som et slikt første skritt på veien. Beløpet skal økes gjennom de neste fire årene. For 2025 er det satt av 13 millioner. 

Men det skal også dekke kostnadene som følger av at desemberbarna skal få barnehageplass når de fyller ett år. 

– Vi har valgt å legge det inn som en samlet sum, ettersom det jo automatisk vil kreve økt bemanning, sier Bauck-Larssen. 

– Dersom desemberbarna får tilbud om barnehageplass i de barnehagene der man har overkapasitet er dette en klok måte å gjøre det på, svarer UDF-leder Gry Camilla Tingstad. 

Men hun minner samtidig om at kommunen har 57 kommunale barnehager og store bemanningsutfordringer allerede. Hos UDF er det nettopp ståa i barnehagene som bekymrer dem mest. 

– Vi har flere eksempler på at barnehagestyrere har vært nødt til å be foreldre hente barna tidlig eller holde unger hjemme, fordi bemanningen er for dårlig. Litt sykdom så rakner hele kabalen mange steder, sier UDF-lederen. 

– Målet om at bemanningsnormen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid, et krav det var politisk flertall for i Trondheim før valget i høst, er vi fortsatt svært langt unna. Dette går utover kvaliteten i tilbudet til barna, og gjør også at mange ikke klarer å stå i yrket.

Eldreomsorg mot oppvekst

Tingstad er bekymret for at velferdstjenestene er under press, at presset vil øke og at dragkampen om midlene vil dra seg til lokalt. Det kom tydelig frem under budsjettforhandlingene på tampen av fjoråret allerede. Høyre-sentrum ønsket egentlig å sette av 14 millioner til økt grunnbemanning i barnehagene, men etter forhandlingene med Frp, som ville prioritere eldreomsorgen, ble summen barbert ned til 5 millioner. 

– Vi forstår at alle sektorer må kjempe for sine områder. Det gjør at vi må være svært tydelig på vegne av ungene i barnehager og skoler. Men jeg vil understreke at dersom man ikke satser på nettopp disse gruppene vil det få alvorlige følger, sier Tingstad. 

– Pilene peker allerede i feil retning og mange barn og unge opplever utenforskap. Politikerne, ikke minst på nasjonalt nivå, må forstå at det er langt dyrere å reparere enn å forebygge. De siste femten årene er barnehager og skoler pålagt mange nye oppgaver, men uten at de er i nærheten av å være fullfinansiert. Hvis ikke staten Norge har råd til å sikre det kvaliteten i skoler og barnehager koster, må de si hva vi skal kutte ut. 

Tingstad er også spent før kommunen skal gi KS sine innspill i forkant av årets lønnsoppgjør. Hvert år svarer kommunene KS på hvilke yrkesgrupper de mener bør prioriteres i lønnsoppgjøret. 

– Vi har sendt partiene våre innspill allerede. Det er utrolig viktig at lærerne prioriteres også i år. Per i dag er rekrutteringsutfordringene i skolen størst i nord og i små kommuner, men vi frykter at de samme utfordringene vil treffe storbyene med full krav om noen år. Det har allerede skjedd i barnehagesektoren. De lave søkertallene til lærerutdanningene og det faktum at mange slutter i yrket, er alarmerende. Og selvsagt betyr lønn noe for å sikre rekrutteringen fremover. 

Høyeste andel ukvalifiserte lærere på mer enn 20 år

Kari Nessa Nordtun:
– Vi er nødt til å gjøre noe med bemanningen i skoler og barnehager