De tre jentene kunne ikke tenke seg noe annet yrke enn tømreryrket. Fra v. Isabelle Andersson, Thea Kleven og Kaja Larsen.

Byggebransjen frir til jentene

Byggebransjen trenger flere jenter. – Vi trenger en mer normal kjønnsbalanse, sier Egil Norli som driver byggefirma i Fredrikstad. Han har fått tak i tre jenter til firmaet.

Publisert

Firmaet hans, Egil Norli AS, i Fredrikstad har arbeidet aktivt for å flere kvinnelige ansatte.

Så langt har de fått inn tre jenter. Thea, Kaja og Isabelle stortrives og kunne ikke tenke seg å gjøre noe annet enn å snekre dagen lang.

– Jeg tenker ikke noe på at jeg faktisk er den eneste jenta her, sier Thea Kleven (19) og ser utover arbeidsplassen på Edholmen ytterst på Hvaler. Hun kapper bord i dag. Mange bord. Havet er blikkstille og sola skinner fra en knallblå himmel. En moderne restaurant reiser seg og skal stå ferdig til fellesferien og storinnrykk av feriegjester.

 Jenter ikke noe tema

Thea har i dag fått besøk av Isabelle Andersson (34) og Kaja Larsen (19) som holder på med andre prosjekter på Onsøy. Både Kaja og Thea husker at i klassene deres på videregående var det kun ei jente til som skulle bli tømrer. Men ingen av dem har tenkt noe særlig over at de er i mindretall blant tømrere.

– Nei, jeg tenker aldri over at det er så få jenter i bransjen. Det handler mer om personlighet enn kjønn, sier Isabelle som alltid har følt seg godt ivaretatt hos Egil Norli AS. De to andre sier seg enig. Jenter i byggebransjen er liksom ikke noe tema. De er en av resten og opplever ikke forskjellsbehandling.

– Jeg opplevde at mennene var ekstra hyggelige mot meg da jeg begynte i lære, sier Isabelle når hun tenker tilbake på den første tiden i firmaet.

  Staket tidlig ut kursen

Alle tre føler at de har havnet på riktig sted. Det er tømrere de vil bli. Og det har de visst helt fra de var små, sier de.

– Ja, jeg har alltid visst at det var tømrer jeg skulle bli. Jeg gikk på byggfag på Greåker videregående skole og faren min hadde hørt mye positivt om Egil Norli AS og anbefalte dem. Derfor tok jeg kontakt. Om et år skal jeg ta fagprøven, forteller Kaja. Thea gikk på samme skole og skjønte veldig tidlig at tømrerfaget var det riktige for henne. Flere i familien hennes er tømrere. Først var Thea utplassert i firmaet, før hun fikk lærlingplass. Til høsten tar hun fagprøven. Thea ser tilbake på tiden på videregående som en veldig nyttig forberedelse.

Thea Kleven.

– Vi lærte stort sett det grunnleggende man kan komme over som tømrer. For eksempel hvordan man setter inn et vindu og hvor i veggen vinduet skal. Og ikke minst huskeregler, som forteller hvordan man deler inn lekter på tak til takstein eller kledning, sier hun. – Vi brukte også mye tid på tegningslære på skolen, noe som er kjempenyttig å ta med seg i lærlingtiden når man skal bygge ut ifra ulike tegninger eller detaljer fra arkitekter. Vi hadde ikke bare teori på skolen heller, vi hadde også egne snekkerverksteder hvor vi blant annet bygde hytter. Og når man er i lære skjønner man at man aldri blir ferdig utlært, man lærer alltid noe nytt.

 Litt tilfeldig

For Isabelle tok det noe lengre tid. Hun reiste ut i den store verden og var lenge på en seilbåt i Karibia og jobbet i Australia, før hun satte kursen hjemover igjen. Hun prøvde seg også på studier, men fant fort ut at det ikke var noe for henne.

– Jeg kjørte tilfeldigvis forbi firmaet, deretter leste jeg om det antikvariske arbeidet Egil Norli AS gjør. Da fikk jeg lyst til å begynne. Siden jeg startet har jeg jobbet med restaureringsprosjekter på herregårder, kirker og en prestebolig i Østfold. Akkurat nå jobber jeg med ei hytte og det er lærerikt, men det er restaurering jeg liker aller best, sier Isabelle som tok fagprøven for fem måneder siden. Nå har hun fast jobb i firmaet.

 Veldig varierte arbeidsoppgaver

– Hva er det med tømrerfaget som virkelig tenner dere?

– Det er så gøy å se at vi lager noe fra ingenting, kommer det fra Isabelle med et stort smil. – Og så er det variasjonen. Vi får jobbe med så ulike ting. Så mange forskjellige prosjekter. Tømrerfaget er et utrolig bredt fag. Det er så praktisk. Og vi får jobbe ute.

– Hva tenker dere om teoriklubben som firmaet har startet?

Isabelle, Thea og Kaja kunne ikke tenke seg å gjøre noe annet enn å snekre.

– Jeg som voksen fikk aldri noe teori på videregående skole før jeg begynte i lære her, derfor er teoriklubben så fantastisk bra. Den har vi en dag i måneden og da er det en lærer fra en videregående skole her. Det gir oss påfyll av kunnskap og vi får en fagprat med så mange, tilføyer Isabelle.

Alle tre føler at ting er veldig på stell i fredrikstadfirmaet og at det er en høy standard. Og som lærlinger blir de godt ivaretatt.

-Oppfølgingen er god og vi har lærlingesamtaler hvert halvår. Da går vi igjennom en grundig sjekkliste og det hele tar en time. Det er også en veldig avslappet holdning til det å feile, det er lov å gjøre feil. Egil Norli As er også veldig tydelig på at tømrerfaget er for absolutt alle, forklarer Thea.

 

Jenter ser andre løsninger

– Det er viktig å få inn jenter for å få en «normal» kjønnsbalanse og en mer allsidig kultur som ikke er så mannspreget. Jeg tror ikke det er spesifikke ulikheter mellom gutter og jenter, alle er ulike individer. Men jenter er ikke mindre smarte, de ser kanskje andre muligheter og løsninger. De kan tenke utenfor boksen, samt at de har god sans for estetikk og form, sier daglig leder Egil Norli.

– Tenker du at byggebransjen er altfor mannsdominert i dag?

– Tradisjonelt har byggebransjen vært mannsdominert, og det har ikke vært feil. Men ved å få inn flere jenter vil arbeidsmiljøet bli mindre «ensporet» og mer åpent og meningsfullt. Det gir også mulighet med tilgang til bedre rekruttering, halve befolkningen er jo jenter. Vi i Egil Norli AS har øket bevisstheten på fordelene ved å endre holdning. Det er en vei å gå, men den interne holdningen har endret seg raskere enn forventet.

– Hvordan når dere ut med budskapet om at dere vil ha inn flere jenter?

– Vi snakker høyt om det, også mot videregående skoler som vi samarbeider med. Jentene hos oss er også synlige på sosiale plattformer og i vår markedsføring. Jungeltelegrafen er også et viktig medium. Miljøet i vårt distrikt er ikke større enn at det legges merke til, forteller Norli.

– Hvorfor har dere valgt å ikke ha oppfølging fra et opplæringskontor?

– Vi har hatt lærlinger i de tretti årene vi har holdt på og har etablert et godt opplegg med å ta imot nye lærlinger, gi dem instruktør, følge opp og evaluere hvert halvår. Vi holder da selv oversikt over det faglige innholdet og sørger for at lærlingen kommer gjennom det de skal. Det vi bruker av administrasjon på dette dekkes av fullt lærlingetilskudd. Ved å være tilknyttet opplæringskontor blir tilskuddet redusert og vi blir mindre kjent med den enkelte lærling.

 

Teori og pizza

Egil Norli AS er kjent for sin egen teoriklubb, som tidligere nevnt. Den ble opprettet da firmaet hadde to voksenlærlinger som trengte drahjelp for å komme gjennom teorien til svenneprøven.

– Det er så gøy å se at vi lager noe fra ingenting, sier Isabelle Andersson, her sammen med Kaja Larsen.

– Vi opplevde også at det var dårligere læring på VGS under pandemien. Flere av de lærlingene som kom hadde ikke engang tatt eksamen. Vi har gjennomført teoriklubb to vintre. Vi samles rett etter jobb til pizza i våre lokaler og går gjennom det som er viktigst av pensum. På gode dager får vi til bra diskusjoner og tilbakemeldingen fra deltagerne er utelukkende positiv. Nye lærlinger som kommer har etterspurt om det blir teoriklubb kommende vinter, sier Norli.

– Hva kan du si om byggeprosjektet på Hvaler og det Thea lærer her?

– De som deltar i dette prosjektet vil få bred erfaring innen tømrerfaget. Det spesielle med prosjektet på Edholmen er arkitekturen og synlige trekonstruksjoner. Dette blir etter hvert et stort anlegg med mye besøk, og eieren legger stor vekt på kvalitet, både i arkitektur, men også i materialbruk og utførelse og detaljering, avrunder daglig leder.

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS