Halvor Spetalen: Dosenten og hovmesteren

Selv om Halvor Spetalen har jobbet på nattklubb, og det klinger bra å presentere han som dosenten og hovmesteren, er det lite som minner om karen som snubler rundt på skjermen lille julaften. Mange som har utdannet seg til lærer i yrkesfag på OsloMet, har møtt den vennlige, engasjerte og kunnskapsrike mannen i løper av de 22 årene han har vært ansatt der. I tillegg er han kjent for forskning, artikler og diskusjoner innen fagfeltet.

Skal vi løse opp litt og snakke om fritidsaktiviteter, er det fristende å kalle han Skipper‘n, men la oss ta en ting om gangen.

Med rundt for å bli syk

Halvor Spetalen bodde sine første seks år i Nordfold i Steigen kommune. Faren var lege, og guttungen ble tatt med rundt på sykebesøk for raskt å bli smittet av barnesykdommene. Det var en trygg oppvekst blant fiskebønder, der alle kjente alle.

– Hva skulle du bli som liten?

– Jeg hadde ingen planer. Det hadde jeg heller ikke da jeg gikk ut av gymnaset. Det ble 2,5 år i forsvaret, og så fikk jeg spørsmålet om ikke hotellbransjen kunne vært noe, sier Halvor Spetalen, som tente på forslaget.

For å komme inn på hotellhøgskolen måtte han ha fagbrev, og to uker senere var han i gang med utdanningen til kokk og servitør på Sogn yrkesskole. Samtidig jobbet han på Hotel Savoy, før ferden gikk videre til to år på Hotellhøgskolen i Stavanger.

– En av de første jobbene mine var å lede nattklubben på Solborg hotell i Mandal. Der var jeg ferdig klokken fem om morgenen, adrenalinet fosset i kroppen, det pep i ørene, og alt du hadde på deg, måtte legges til vask, for dette var på den tiden folk røykte inne.

Snuste på læreryrket

Hotellmannen begynte å se for seg muligheten for å bli lærer og tok praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved det som da het Statens yrkespedagogiske høgskole.

– Det var en stor overgang å bli lærer på Vefsn videregående skole i Mosjøen, der jeg for det meste underviste i servitørfaget. Det må være lov å si at det er betydelig større trøkk ute på en nattklubb, sier Spetalen, som valgte å fortsette på utdanningen, tok tredje året på hotellhøgskolen, og ble hovmester på Voksenåsen Hotell i Oslo.

– Jeg savnet bransjen og stemningen. Som hovmester er du leder om kvelden og i helgene, når sjefene er hjemme, og jeg likte ansvaret.

– Hva kjennetegner en god hovmester?

– Du må kunne organisere arbeidet, være i forkant og få alt til å flyte, uansett hva som skjer. Mye av dette kommer med erfaring, og jeg likte at servitørene tok sitt ansvar. To ting er aller viktigst: Gjestene må få maten når den er varm, og sørg for at de ikke må vente på regningen.

Begge må bruke blikket

En dyktig servitør er god til å bruke blikket for å fange opp de små signalene fra gjestene. Dosenten mener at lærerne trenger den samme egenskapen i klasserommet. De må følge med på elevene, se hvem som er med, og også vite når det er behov for pause.

Halvor Spetalen var hovmester i fem år, og i løpet av denne tiden startet han på hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jeg så på effekten av lederutviklingskurs, som det var så mange av på slutten av 90-tallet. Bedriftene brukte mye penger på dette, men det viste seg at kursene hadde liten innvirkning på organisasjonen, og det skjedde liten endring i praksis, sier Spetalen. Dette er en grunnleggende problemstilling han er opptatt av.

– Elever og studenter må selvsagt ha teori, men kunnskapen må også vises i handling.

Til daglig bruker Spetalen nær halvparten av arbeidstiden sin på forskning. Den resterende går til undervisning og veiledning av studenter som arbeider med bachelor- eller masteroppgave.

Yrkesfag er for alle

Yrkesfag er inne i en positiv stim.

– Alle politikere og folk innen næringslivet omtaler det som kjempeverdifullt. Vår yrkesopplæring beundres også i utlandet, men det er et komplisert område. De regionale forskjellene er store, og ser vi for eksempel på teknologi- og industrifag (TIF), så er søkningen stor på Vestlandet, mens det er vanskelig å få nok søkere andre steder, sier Spetalen. Han er opptatt av at det er ikke er så enkelt lenger å få arbeidskraft fra utlandet, og det kan bety en ny vår for yrkesopplæringen her hjemme.

Én holdning vil han gjerne bli kvitt. Når yrkesfag skal presenteres, gjøres det ofte via elever som forteller at de var skoletrøtte og fikk dårlige karakterer.

– Skal fagene bli verdsatt, må vi snakke godt om dem, og få fram at de også er for unge med gode karakterer fra ungdomsskolen.

Dosenten framhever at du må være en bedre lærer for å løfte ei klasse der elevene kom inn med 2,1 i snitt opp til 3, og sørge for at de får læreplass, enn for å holde femmer-elevene på fem.

– Vi skal også glede oss over at noen har ferdigheter til å bake gode rundstykker, mens andre kan prøve seg på wienerbrød. Hver enkelt får bygge på sine ferdigheter. Og som lærer er det din jobb å være leder for klassen, og du har ansvaret for at elevene lærer. Jeg blir skikkelig flau hvis jeg får høre at studentene våre ikke gjør en god jobb. Etter tre år på OsloMet skal de være bedre yrkesfaglærere enn om de kom rett fra gata.

Dosenten liker dårlig at de faglærte har de samme arbeidsoppgavene som de ufaglærte mange steder.

– Dette er noe vi må snakke mer om, for det skal ha en betydning å være faglært. Lederne bør kunne støtte seg mer på dem og sørge for at de får kvalifiserte arbeidsoppgaver, fastslår Halvor Spetalen.

Skip ohoi

Det er varmt i rommet, og Spetalen bretter opp de rutete skjorteermene. På den høyre armen kommer det fram et klassisk fyrtårn, på den venstre et anker og et kompass.

– Jeg har en lidenskap for sjømannstatoveringer, så det er blitt en del.

– Har du båt?

– Ja, en liten en, som ligger ved Sjølyst. Så det blir noen turer om sommeren.

– Hva bruker du fritiden til ellers?

– Jeg er glad i å gå på restaurant. Det har jeg i kroppen, så der bruker meg mye penger.

– Hvordan er eks-hovmesteren som gjest?

– Jeg vet hva jeg kan si fra om. Men kan bli litt oppgitt over dårlig håndverk, der ledelsen ikke har trent opp de ansatte. Ellers liker jeg å reise, gjerne sammen med datteren min til en storby, og blir der gjerne 14 dager eller mer, for å bli litt skikkelig kjent.

– Har du en favorittby?

Disse underviser kommende yrkesfaglærere

– Porto i Portugal. Der var jeg i over en måned.