«Med et glimt i øyet»: Yrkesfaglærerne som nøkkelen til elevenes suksess

I forskningsartikkelen "With a twinkle in my eye": vocational teachers' relational work in schools in disadvantaged areas,  ( «Med et glimt i øyet: yrkesfaglærernes relasjonsarbeid på skoler i utsatte områder»), viser forskerne Evi Schmid og Stine Solberg at lærernes relasjonsbygging til elevene er en viktig del av yrkesoppgaven.

Studien er basert på dybdeintervjuer med åtte kontaktlærere og intervjuer med 25 yrkesfagelever, og er en del av prosjektet "Staying on Track".

Lave karakterer

I «Staying on Track» har forskerne fulgt yrkesfagelever som hadde lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen gjennom videregående opplæring. Hensikten med dette prosjektet har vært å se på hvorfor noen elever klarer seg gjennom videregående opplæring til tross for at de hadde et svakt faglig utgangspunkt og svake forutsetninger for å lykkes på skolen.

Og mens forskning på læreres relasjonelle arbeid er et voksende felt, både internasjonalt og i Skandinavia, er det sjeldent å finne forskning som fokuserer på læreres relasjonsarbeid i utsatte områder.

– Tre av de fire skolene i studien er videregående skoler på østkanten. Vår hensikt var å se på spesielt elever som hadde lavt karaktersnitt på ungdomsskolen, og som kommer fra en sosioøkonomisk bakgrunn med en statistisk lav sjanse til å fullføre frem til fagbrev. Flertallet av elevene hadde innvandrerbakgrunn, sier Stine Solberg.

Pekte på læreren

Evi Schmid sier det er slående hvordan alle elevene som ble intervjuet pekte på lærerne som en viktig faktor for hvorfor det gikk bra med dem.

– Alle snakket veldig varmt og pent om lærerne sine. Men hva var det lærerne gjorde som var så bra? Det ville vi finne ut ved å snakke direkte med disse lærerne, sier hun.

Til sammen er åtte kontaktlærere med ulik fagbakgrunn intervjuet i undersøkelsen.

Funnene tyder på at det å bygge positive relasjoner med elevene innebærer en balansegang mellom å gi nær støtte og å fremme elevenes selvstendighet. Svarene tyder også på at relasjonsarbeidet bygger på en balanse mellom å anerkjenne individuelle behov og å utvikle sterke klassefellesskap.

Lærerne i studien beskriver at både omsorg og diskret kommunikasjon, er viktig i relasjonsarbeidet.

– Har dere noen eksempler?

– Ja, lærerne nevnte mange eksempler på hvordan de jobber for å bygge gode relasjoner til elevene. En lærer ga et veldig fint eksempel og beskrev at hvis hen må gi en reprimande, så gjør hen det alltid med et glimt i øyet, men likevel slik at elevene forstår at dette er viktig. Da opplever hen at reprimanden både blir bedre mottatt og forstått når glimtet er der, enn når det irettesettes med en sur pekefinger, sier Stine Solberg.

– Betyr noe

Lærerne beskrev også at de legger stor vekt på å se hver enkelt elev, tilpasse forventninger og legge til rette for elevenes mestring. Gjennom å skape et trygt og positivt klassemiljø, og ved å vise genuin interesse for elevenes liv, bidrar lærerne til elevenes motivasjon og læring.

– Men har relasjonsarbeidet noen annen betydning utover at trivselen i klasserommet blir bedre?

– Det vi så, var at elevene som vi intervjuet og som pekte på gode lærere, viste en positiv utvikling i skolen. Alle elevene i studien hadde fullført og bestått det første året og var kommet halvveis i det andre året  da vi intervjuet dem for første gang. Dermed hadde de allerede klart en viktig del av videregående opplæring, og alle hadde planer for veien videre. De fleste ønsket å bli lærling etter fullført vg2, andre vurderte å ta påbygg til generell studiekompetanse på vg3 for å kvalifisere til høyere utdanning. Noen elever ble intervjuet igjen da de var på andre år i lære, og noen intervjuet vi en siste gang etter fullført fagbrev, sier forskerne som arbeider ved Institutt for yrkesfaglæreropplæring ved OsloMet.

– Jeg husker for eksempel en av elevene vi intervjuet som sa at han ønsket å bli yrkesfaglærer selv fordi han ønsket å hjelpe andre som er i samme situasjon som ham, som trengte hjelp fra lærerne for å lykkes i skolen. Alle vi intervjuet som det gikk bra med, pekte på lærerne. Jeg tenker at dette viser at yrkesfaglærernes relasjonelle arbeid er viktig i arbeidet med å forebygge frafall i videregående opplæring, sier professor Evi Schmid.

 Tilpasser seg

Og slik beskriver forskerne noen av de gode funnene de har gjort om lærernes evne til relasjonsbygging:

– Lærerne presenterte seg som veldig flinke til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs behov. De strekker seg veldig langt for å støtte elevene, samtidig som de er opptatt av å se på dem som fullverdige og selvstendige mennesker, og forsøker å bygge dem opp og legge til rette for mestringsopplevelser. Mange av lærerne beskrev også at de pusher elevene til å utnytte evnene sine bedre og til å ville få bedre karakterer, sier Evi Schmid.

Postdoktor Stine Solberg sier at flere av disse elevene kom til videregående med dårlig selvtillit.

– Mange hadde dårlige karakterer og hadde mistet troen på seg selv gjennom grunnskoletiden. Lærerne beskrev at det derfor var så viktig å møte elevene med positive forventninger og ha tro på dem, noe som vi ser satte i gang en positiv spiral hos elevene og fremmet motivasjon og selvtillit, sier hun.

– Flere av elevene sa jo om seg selv at de hadde en vanskelig og trøblete skolegang, og flere sa at de i ungdomsskolen var regnet som bråkmakere uten motivasjon, sier Schmid.

– Men er det vanskelig å avgjøre om de gode resultatene skyldes lærernes innsats, eller om det er fordi elevene har blitt eldre og at mer praktiske fag kanskje passer dem bedre enn en teoritung grunnskole?

– Ja, det er sikkert flere faktorer som har bidratt til at det har gått bra med elevene i studien, og vi har tidligere også skrevet om betydningen av praksisnær undervisning. Men det som er sikkert er at alle elevene selv peker på gode relasjoner til lærerne som en viktig årsak, sier Evi Schmid.

Fem konkrete tips fra yrkesfaglærernes relasjonelle arbeid:

1. Individuell tilpasning: Lærerne tilpasser undervisningen til hver enkelt elevs behov, inkludert å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk for å forstå elevenes utfordringer
2. Bygge autonomi: Lærerne balanserer mellom å gi tett støtte og å fremme elevenes selvstendighet, og forbereder dem på arbeidslivet
3. Mestring og forventninger: Lærerne setter klare forventninger og støtter elevenes mestring gjennom positiv forsterkning og dialog
4. Klasseromsmiljø: Lærerne jobber kontinuerlig med å skape et trygt og positivt klasseromsmiljø gjennom aktiviteter og klare regler

Ny fagbok skal hjelpe lærere til å snakke om tabu-emner

Disse underviser kommende yrkesfaglærere