Guttene klarte seg bedre som voksne hvis kommunen brukte mer penger på skole
Men for jentene hadde det ingenting å si. Forskerne tror noe av årsaken kan være flere lærere ved skolen.
– Effektene er størst for gutter fra lavinntektsfamilier, sier Sturla Løkken, en av forskerne i Statistisk sentralbyrå (SSB) som, sammen med Audun Langørgen, står bak studien.
Så hva har de egentlig funnet ut?
Forskerne har tatt for seg alle elevkullene som gikk på skole fra 1977 til 1996. Så har de sett om de kan finne en sammenheng mellom hvor mye penger en kommune bruker på skole, og hvordan det går med elevene som voksne.
Er det sånn at elevene klarte seg bedre som voksne om kommunen brukte mer penger på skolegangen deres?
For å finne ut det, måtte forskerne finne en metode som i best mulig grad luket ut alle andre mulige faktorer som kan påvirke hvordan det går med elevene videre i livet.
Det gjorde de på en snedig måte.
Hvert år begynner et visst antall barn på skolen, det som kalles et elevkull. Noen elevkull er større enn andre. Hvis et stort kull begynner på skolen, fører det til at kommunen må bruke mer penger på skolen. De trenger for eksempel flere ansatte, fordi det er flere elever.
Når et stort barnekull går ut av ungdomsskolen, er konsekvensen at kommunen har skalert opp pengebruken i grunnskolen fordi det har vært mange elever.
Det gjør at de elevene som begynner i første klasse samtidig som et stort elevkull går ut av ungdomsskolen, nyter godt av at kommunen har skalert opp pengebruken. I en periode etter at det store barnekullet har gått ut, bruker kommunen mer penger per elev.
Dermed kunne forskerne undersøke om disse elevene, som kommunen tilfeldigvis brukte mer penger på, gjorde det bedre som voksne enn elever som ikke nøt godt av tilsvarende økt pengebruk.
Tjente de mer penger? Tok de mer utdannelse? Påvirket det om de stiftet familie?
7 prosent høyere inntekt
Svaret var ja, men kun for guttene. Og særlig gjaldt det elever fra familier med lav eller middels inntekt.
– Det er ikke lett å undersøke en sammenheng mellom pengebruk i skolen og hvordan det går med barna senere i livet. Så vi har forsøkt å finne en kilde til tilfeldig variasjon i pengebruken, hvor et stort elevkull har presset opp ressursbruken i kommunen. Når det kullet går ut av skolen, vil de ekstra ressursene henge igjen en stund. Det påvirker pengebruken gjennom hele skoleløpet for det nye kullet, sier forsker Sturla Løkken i SSB.
I forskningsartikkelen bruker de et talleksempel for å forklare størrelsen på effekten de finner. Å øke pengebruken med ti prosent hvert skoleår gjennom grunnskolen, gjorde at guttene i snitt hadde 7 prosent høyere inntekt som voksne.
– Sterk sammenheng
I tillegg ser de at disse guttene tar lengre utdanning, og de har større sjanse for å stifte familie. Alt dette er ting man anser som positive utfall i voksenlivet.
Men hvor stor er denne effekten?
– Den er ganske stor. Samtidig er det viktig å huske at analysen er basert på relativt små endringer i kommunenes pengebruk som forårsaker nokså små endringer i lønnsinntekt. Men sammenhengen er sterk, og resultatene er på linje med flere internasjonale studier de siste årene som finner tilsvarende effekter, sier Løkken.
Han sier forskningsfeltet de siste årene i stor grad har endret synet på betydningen av ressursbruk i skolen.
– Den gamle tankegangen var at det ikke hadde så mye å si for hvordan det går med elevene som voksne. Men en voksende forskningslitteratur, særlig i USA, viser at det har det, sier Løkken.
– Like store klasser
Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor? Hva går de ekstra pengene til som gjør at guttene kommer bedre ut?
I artikkelen skriver forskerne at dette først og fremst ser ut til å handle om flere lærere i skolen, for de ekstra pengene går til lønninger. Det antyder at det er flere ansatte ved skolene i perioden etter at et stort elevkull har gått ut.
– Vi ser at det ikke har sammenheng med klassestørrelse, klassene forblir like store. Men skolene har mer læringsressurser gjennom at kommunen bruker mer penger på ansatte i skolene. Det kan være lærere, assistenter og vikarer, sier Løkken.
Skolene har blitt dimensjonert for et stort elevkull med flere ansatte, og dette henger igjen en stund i etterkant.
Han sier de ikke kan vite nøyaktig hva mekanismen er, men at den mest naturlige tolkningen er at flere lærere gir positive utfall for gutter fra lavinntektsfamilier.
– En brikke i puslespillet
– Men hvorfor gjelder det bare guttene?
– Det er vanskelig å si, og her kan vi bare spekulere. En tolkning er at gutter, spesielt fra lavinntektsfamilier, fortere faller utenfor og er overrepresentert blant elever med læringsutfordringer, og at det særlig er disse gruppene som nyter godt av ekstra læringsressurser, sier Løkken.
– Studien tar for seg elever som gikk på skolen på 1980- og 1990-tallet, så hvor relevant er disse funnene for skolene og elevene i dag?
– Skolen har endret seg mye siden den gang, så det er klart det er en begrensning. Samtidig er det nettopp hvordan barna klarer seg i voksenlivet som er viktig å finne ut av i skoleforskningen. Dermed er eneste mulighet å se på elevkullene som gikk på skolen for lenge siden, det er det beste vi kan gjøre. Vi vet ikke i hvilken grad funnene er overførbare til dagens situasjon, men det er uansett en brikke i puslespillet, sier Løkken.
Studien er publisert som et «Discussion Paper» fra SSB og er fagfellevurdert internt i SSB. Artikkelen skal nå gjennom ekstern fagfellevurdering i et vitenskapelig tidsskrift. Her finner du hele forskningsartikkelen.
