– Effektene er størst for gutter fra lavinntektsfamilier,
sier Sturla Løkken, en av forskerne i Statistisk sentralbyrå (SSB) som, sammen med Audun Langørgen, står bak
studien.
Så hva har de egentlig funnet ut?
Forskerne har tatt for seg alle elevkullene som gikk på
skole fra 1977 til 1996. Så har de sett om de kan finne en sammenheng mellom
hvor mye penger en kommune bruker på skole, og hvordan det går med elevene som
voksne.
Er det sånn at elevene klarte seg bedre som voksne om
kommunen brukte mer penger på skolegangen deres?
For å finne ut det, måtte forskerne finne en metode som i
best mulig grad luket ut alle andre mulige faktorer som kan påvirke hvordan det
går med elevene videre i livet.
Det gjorde de på en snedig måte.
Hvert år begynner et visst antall barn på skolen, det som
kalles et elevkull. Noen elevkull er større enn andre. Hvis et stort kull
begynner på skolen, fører det til at kommunen må bruke mer penger på skolen. De
trenger for eksempel flere ansatte, fordi det er flere elever.
Når et stort barnekull går ut av ungdomsskolen, er
konsekvensen at kommunen har skalert opp pengebruken i grunnskolen fordi det
har vært mange elever.
Det gjør at de elevene som begynner i første klasse samtidig
som et stort elevkull går ut av ungdomsskolen, nyter godt av at kommunen har
skalert opp pengebruken. I en periode etter at det store barnekullet har gått
ut, bruker kommunen mer penger per elev.
Dermed kunne forskerne undersøke om disse elevene, som
kommunen tilfeldigvis brukte mer penger på, gjorde det bedre som voksne enn
elever som ikke nøt godt av tilsvarende økt pengebruk.
Tjente de mer penger?
Tok de mer utdannelse? Påvirket det om de stiftet familie?
7 prosent høyere inntekt
Svaret var ja, men kun for guttene. Og særlig gjaldt det
elever fra familier med lav eller middels inntekt.
– Det er ikke lett å undersøke en sammenheng mellom
pengebruk i skolen og hvordan det går med barna senere i livet. Så vi har forsøkt
å finne en kilde til tilfeldig variasjon i pengebruken, hvor et stort elevkull
har presset opp ressursbruken i kommunen. Når det kullet går ut av skolen, vil
de ekstra ressursene henge igjen en stund. Det påvirker pengebruken gjennom
hele skoleløpet for det nye kullet, sier forsker Sturla Løkken i SSB.
I forskningsartikkelen bruker de et talleksempel for å
forklare størrelsen på effekten de finner. Å øke pengebruken med ti prosent
hvert skoleår gjennom grunnskolen, gjorde at guttene i snitt hadde 7 prosent
høyere inntekt som voksne.
– Sterk sammenheng
I tillegg ser de at disse guttene tar lengre utdanning, og
de har større sjanse for å stifte familie. Alt dette er ting man anser som
positive utfall i voksenlivet.
Men hvor stor er denne effekten?
– Den er ganske stor. Samtidig er det viktig å huske at
analysen er basert på relativt små endringer i kommunenes pengebruk som
forårsaker nokså små endringer i lønnsinntekt. Men sammenhengen er sterk, og resultatene
er på linje med flere internasjonale studier de siste årene som finner
tilsvarende effekter, sier Løkken.
Han sier forskningsfeltet de siste årene i stor grad har
endret synet på betydningen av ressursbruk i skolen.
– Den gamle tankegangen var at det ikke hadde så mye å si
for hvordan det går med elevene som voksne. Men en voksende
forskningslitteratur, særlig i USA, viser at det har det, sier Løkken.
– Like store klasser
Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor? Hva går de ekstra
pengene til som gjør at guttene kommer bedre ut?
I artikkelen skriver forskerne at dette først og fremst ser
ut til å handle om flere lærere i skolen, for de ekstra pengene går til
lønninger. Det antyder at det er flere ansatte ved skolene i perioden etter at
et stort elevkull har gått ut.
– Vi ser at det ikke har sammenheng med klassestørrelse,
klassene forblir like store. Men skolene har mer læringsressurser gjennom at
kommunen bruker mer penger på ansatte i skolene. Det kan være lærere,
assistenter og vikarer, sier Løkken.
Skolene har blitt dimensjonert for et stort elevkull med
flere ansatte, og dette henger igjen en stund i etterkant.
Han sier de ikke kan vite nøyaktig hva mekanismen er, men at
den mest naturlige tolkningen er at flere lærere gir positive utfall for gutter
fra lavinntektsfamilier.
– En brikke i puslespillet
– Men hvorfor gjelder det bare guttene?
– Det er vanskelig å si, og her kan vi bare spekulere. En
tolkning er at gutter, spesielt fra lavinntektsfamilier, fortere faller utenfor
og er overrepresentert blant elever med læringsutfordringer, og at det særlig
er disse gruppene som nyter godt av ekstra læringsressurser, sier Løkken.
– Studien tar for seg elever som gikk på skolen på 1980-
og 1990-tallet, så hvor relevant er disse funnene for skolene og elevene i dag?
– Skolen har endret seg mye siden den gang, så det er klart
det er en begrensning. Samtidig er det nettopp hvordan barna klarer seg i voksenlivet
som er viktig å finne ut av i skoleforskningen. Dermed er eneste mulighet å se
på elevkullene som gikk på skolen for lenge siden, det er det beste vi kan
gjøre. Vi vet ikke i hvilken grad funnene er overførbare til dagens situasjon,
men det er uansett en brikke i puslespillet, sier Løkken.
Studien er publisert som et «Discussion Paper» fra SSB og er fagfellevurdert internt i SSB. Artikkelen skal nå gjennom ekstern fagfellevurdering i et vitenskapelig tidsskrift. Her finner du hele forskningsartikkelen.
