Stortinget vil ha årlige voldstall fra Skole-Norge
Fremskrittspartiets forslag om å få årlig statistikk på hvor mange ansatte i skolene som blir utsatt for vold og trusler, fikk bred støtte på Stortinget.
Fremskrittspartiet har listet opp flere tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole. Saken ble debattert i Stortinget tirsdag.
Alle representantene som entret talerstolen ga sin støtte til et av Frp-forslagene: De vil ha bedre statistikk, årlig.
I dag er det slik at det varierer hvordan og hva de enkelte kommuner rapporterer. Utdanningsnytt har kartlagt vold og trusler mot ansatte i de 20 største kommunene i Norge. Den oversikten viser at det i fjor kom det inn over 20 000 avviksmeldinger på vold og trusler i disse kommunene.
Hvordan avvik meldes, varierer mye fra kommune til kommune.
Himanshu Gulati (Frp) er medlem av Utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, og en av dem som står bak forslagene som ble lagt frem på Stortinget.
– Jeg har selv vært ute på skoler som har måtte stenge på grunn av vold. Jeg hører historier om barn som blir angrepet på vei til skolen og lærere som daglig opplever å bli kalt stygge ting. Situasjonen med vold og trusler er den mest akutte krisen skolen nå. Jeg skulle ønske at det ble gjort mer, sier Gulati.
Høyres Jan Tore Sanner støttet tre av de fem punktene som
ble lagt frem: Bedre hjem/skole-samarbeid, mer klasseromsledelse
inn i lærerutdanningene, og bedre tall på hvor omfattende vold og trusler mot ansatte er.
Lover mer statistikk
Tidligere har tillitsvalgte i Utdanningsforbundet etterlyst en nasjonal standard på hvordan avvik skal meldes.
– Det burde ha vært en nasjonal standard for hvordan ansatte i skoler melder avvik og hva som meldes. Når jeg er rundt omkring i kommuner, er det mange forskjellige systemer og rutiner for om og når avvik meldes, sa Kai Nilsen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag, i et intervju med Utdanningsnytt tidligere i april.
Den gangen svarte Brenna at hun var skeptisk til et nasjonalt system for rapportering av vold og trusler. Fra stortingets talerstol tirsdag gjentok hun at det er skoleeier og skoleleder som skal sikre at de ansatte er trygge på jobb.
– Alle er enige at det skal være trygt arbeidsmiljø på skolene. Vi kan sørge for kompetanseheving og støttemateriale, men vi skal ikke detaljstyre hvordan skolene skal jobbe lokalt. For eksempel skal alle jobbe for et godt samarbeid mellom skole og hjem, men hvordan det skal løses, skal bestemmes lokalt, sa Brenna.
Men hun lovet også at Stortinget skal få mer statistikk.
– Vi skal se på hvordan vi kan innhente mest mulig nyttig informasjon om temaet, sier Brenna, som samtidig pekte på viktigheten av å styrke laget rundt eleven.
– Vi bør ha en helhetlig strategi på å gjøre laget rundt eleven bedre, sa hun.
Forslagsstiller Himanshu Gulati var imidlertid ikke fornøyd med at Frp ikke fikk mer støtte for sine andre forslag.
– Det er viktig å jobbe forebyggende og flere av våre forslag går ut på å jobbe forebyggende. Det at det ikke er trygt å være på skolen, går også ut over medelevene, sier Gulati.
Bruk av fysisk makt
I mars i år la regjeringen frem sitt forslag til ny opplæringslov. Der foreslår de å «innføre en terskel» for å sende melding til kommunen eller fylkeskommunen.
I §12-5 om ansattes skjerpede plikt til å melde ifra dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev, har departementet foreslått å legge til at rektor ikke må melde fra til kommunen og fylkeskommunen «dersom meldingen åpenbart er grunnløs.»
Kunnskapsminister Tonje Brenna uttalte også den gangen at loven i større grad må ivareta både elev- og lærerperspektivet når det skjer konflikter på skolen.
– Samtidig er det et behov for å se nærmere på hvordan vi håndterer situasjoner der ansatte må bruke fysisk makt mot elever. Dette er forslag som ikke er med i den lovteksten vi legger fram i dag, men som vi vil komme tilbake til, sa Brenna.
Forslag til nye regler om bruk av fysisk makt overfor elever vil bli sendt ut på høring i løpet av våren.
