Saken er oppdatert 13.15 med kommentar fra byråd Sunniva Holmås Eidsvoll.
Inan, som er Oslo Høyres skolepolitiske talsperson, mener mer av pengene burde gått til skolene.
– Når jeg reiser rundt på skoler i Oslo og snakker med skoleledere og lærere, så etterlyser de flere lærere, ikke flere byråkrater. Særlig er det stor bekymring knyttet til manglende oppfølging av elever som har vedtak om spesialundervisning. Det lytter vi til, sier Inan.
På et møte om ny ressursfordelingsmodell for Osloskolen i midten av januar, var budskapet fra skolelederne tydelig. Det mangler midler til lovpålagte vedtak om spesialundervisning.
– Det rødgrønne byrådet har brukt millioner av kroner på skolebyråkrati uten at de kan vise til hvordan dette kommer Osloskolens elever, lærere og skoleledere til gode, sier han.
Det administrative lønnsbudsjettet
vokser
Utdanningsetaten er Norges største etat
med ansvar for 17.000 ansatte i Oslo–skolen. Av disse er det 6300 lærere i
grunnskolen og 2200 lærere i videregående opplæring. Til sammen har Oslo–skolen
90.000 elever i grunnskole og videregående i Oslo.
I 2013 hadde administrasjonen i Utdanningsetaten 238 ansatte. I 2021 hadde tallet på ansatte i administrasjonen vokst til 327.
– Det har vært et uttalt mål, også fra
Utdanningsetatens side, at administrasjonen ikke skal være for topptung og at ressursene
skal ut til skolene. Når vi nå har oppdaget at utviklingen går feil vei, med
stadig flere ansatte ledere på høy lønn, da er det vår jobb som politikere å si
fra om det, sier Inan og legger til:
– Med 89 nye ansatte i administrasjonen på åtte år, snakker vi om lønnskostnader
på opp mot 80 millioner kroner.
– Utdanningsetaten og byråden peker
på at skolene de siste årene også har fått flere lærere og at de har prioritert å bruke mer penger på skole. Betyr ikke det at de har nådd sine mål likevel?
– Skolene har fått flere lærere, men det
skyldes først og fremst lærernormen. Den har i all hovedsak staten finansiert, påpeker Inan.
– Hva mener du er mest
bekymringsfullt akkurat nå?
– I 2021 returnerte vi som sitter i
Kultur– og utdanningsutvalget handlingsplanen mot vold og trusler i skolen. For å gjennomføre blant annet
Arbeidstilsynets pålegg, får administrasjonen i Utdanningsetatens nå ytterligere
åtte stillinger. Vi er kritiske til om dette er riktig medisin. Bystyresaken, der
den reviderte handlingsplanen skal ligge med som vedlegg, er ennå ikke behandlet i
utvalget. Men så langt er jeg ikke beroliget, sier Inan.
Har fått nye elever og nye skoler
Utdanningsnytt har spurt direktør i
Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, om bakgrunnen for at administrasjonen i
Utdanningsetaten har vokst med 89 stillinger fra 2013 til 2021.
– Osloskolen
har blitt større, med rundt 10.000 flere elever og 13 nye skoler. I tillegg har
oppdragene våre økt, og endret innretning. Vi har fått flere konkrete
bestillinger fra byrådsavdelingen, for eksempel om å satse innen læringsmiljø
og ansattes arbeidsmiljø. I tillegg har vi valgt å bygge opp interne miljøer på
lederutvikling av ledere på skolene og prosjektledelse, i stedet for å bruke
eksterne konsulenter, sier Gerhardsen.
– Mer
personale ut til skolene har vært et mål for byrådet og for administrasjonen i
Utdanningsetaten. Hvordan rimer det med at administrasjonen bare fortsetter å
vokse?
– Veksten
i ansatte i administrasjonen i Utdanningsetaten gjenspeiler den generelle
veksten i Osloskolen. I samme periode har det også vært en økning i antall
ansatte på skolene, sier hun.
– Har
det blitt for lang vei fra toppledergruppen og direktørene ut til de ansatte i
utdanningssektoren?
– Nei,
alle de ansatte i administrasjonen i Utdanningsetaten jobber for elevene og
skolene. Arbeidet vi gjør handler om å styrke elvenes læring, mestring og
trivsel. Våre fagmiljøer støtter skolene i dette viktige arbeidet, sier hun.
– Jobber med noen forbedringspunkter
I 2019 ble det iverksatt en stor omorganisering av Utdanningsetatens administrasjon. Høsten 2022 kom kom det en rapport som evaluerte den nye organisasjon. Den viste at Osloskolene fortsatt ikke får den oppfølgingen de trenger. Om evalueringsrapporten, sier Gerhardsen:
– I evalueringen kom det frem at skolene opplever at de får støtte og hjelp når de trenger det,
og god oppfølging fra sin nærmeste leder. Samtidig viste evalueringen noen
forbedringspunkter, som vi jobber med, sier Gerhardsen.
Etter
at administrasjonen i Utdanningsetaten ble omorganisert i 2020, er pedagogisk–psykologisk
tjeneste inkludert i det totale tallet på ansatte i administrasjonen. Til
sammen var det 602 ansatte i PPT og administrasjonen i Utdanningsetaten per 31.12.
2021.
– Er det et godt grep at PPT er en del av Utdanningsetatens administrasjonen?
– I
Oslo har PPT alltid vært en del av Utdanningsetaten og dette er ikke endret. Vi ser
mange positive sider ved et tett og integrert samarbeid mellom PPT og andre
fagmiljøer i etaten.
Utdanningsnytt har også bedt om en kommentar fra byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll. Dette skriver byråden i en epost:
«Jeg har tillit til at
utdanningsdirektøren organiserer utdanningsadministrasjonen på en måte som
bidrar til at etaten løser de oppgavene de skal på en best mulig måte.
Osloskolen har hatt en betydelig vekst i antall elever og lærere siden 2013, og
det er ikke unaturlig at dette også gjenspeiles i størrelsen på
administrasjonen. Etaten har også, i tråd med byrådets politikk, bygd opp
kompetanse innenfor områder hvor man tidligere baserte seg på bruk av eksterne
konsulenter.»
