Humor som utfordrer oss

I min første lærerjobb skulle jeg være timelærer på syvende trinn. Jeg hadde leflet med stand up i noen år. Som de andre lærerne/komikerne jeg kjenner i miljøet, er det ikke mye av materialet fra scenen jeg ville tatt med inn i et klasserom. 

Jeg hadde ikke tenkt så mye på at det kunne bli en problemstilling jeg måtte forholde meg til. I hvert fall ikke første dag på jobb.

Gammel YouTube-video

Jeg var med kontaktlæreren første dagen. Allerede da fikk jeg en fornemmelse av at elevene så litt rart på meg. Dagen etter skulle jeg ha dem alene. Jeg legger sjelden ut det jeg gjør på scenen på nett, men noen år tidligere hadde jeg vært med på «Roast battle» i Bergen. På YouTube lå et klipp av min duell med komiker Christoffer Schjelderup. Ingen av oss er kjent for å være eufemistiske poeter av romantisk kaliber. 

Det klippet hadde selvfølgelig gått sin seiersgang blant elevene. Ikke bare stod min scenepersonlighet totalt avkledd i møte med de unge menneskene jeg skulle veilede i fag og anstendighet, det var også fra sin verste side. 

Horrible ting ble sagt av meg og Christoffer. Dette var veldig mye mer interessant for elevene enn noe annet om meg. Den videoen bet meg ofte i halen når jeg skulle irettesette dem for ting de kunne lire av seg.

Skille mellom humor og mobbing

På den andre siden tvang det frem en dialog. Elevene lot til å forstå premisset om at voksne hadde betalt for å se oss tøye strikken opp mot og forbi grensen for hva man kan si, og dette var alle som deltok innforstått med. 

Jeg tror de også forsto at det ikke var carte blanche for dem å gå opp til en uforvarende medelev og si hva som helst. 

Jeg liker å tro at vi i det minste fikk i gang en bevisstgjøring om at det er et skille mellom det vi kan kalle humor og det som bare er ren mobbing kamuflert som det. Jeg skal ikke anbefale det som en god inngangsport, og jeg fikk satt restriksjoner for hvem som kunne se videoen ganske kjapt. 

Samtidig føler jeg det er den elevgruppen jeg har hatt den beste relasjonen til. Jeg kan ikke si om det var på tross av, på grunn av eller helt urelatert til det klippet.

Å utforske en mental grotte

I år har det blitt litt snakk om «Gauteshow», som tøyer strikken ganske langt. Jeg har møtt dem et par ganger. De er, ikke overraskende, to veldig hyggelige gutter som jeg ikke tror det er noe vondt i. De ønsker i hovedsak bare å utforske den mentale grotten vi kaller humor. Det mener jeg alltid skal være lov. 

Jeg vet at elever som ikke bør se det, ser det, og som far og lærer er jeg ikke i tvil om at det er med på å komplisere jobben vår. Men det gjorde også Squid Game, South Park og andre «mørke» humorserier.

Som i «Roast battle» er gjestene i «Gauteshow» innforstått med hva de er med på. Det programlederne utsetter gjestene for, bør vi ikke kalle mobbing ut fra den definisjonen vi bruker. Om man heller imøtegår elevene som tar det opp, kan man fint komme frem til hva det er som definerer det skillet. 

I stedet for å se alt slikt som et forstyrrende element, kan det være et verktøy til å skape refleksjon rundt noe som er uhyre komplisert. Om du mener humor ikke er komplisert, anbefaler jeg at du kommer deg på en stand up-scene så fort som mulig!