Danske 15-åringer gjør det best i Norden i matematikk

Forrige uke kom resultatene fra PISA-undersøkelsen 2022. Denne gangen var det matematikk undersøkelsen fokuserte spesielt på. Og for de aller fleste  av de 81 landene som er med i målingen, ble det et fall i resultatene. 

Det gjaldt også Norge. Blant de nordiske landene var det danske 15-åringer som skårer best. Deretter følger finske og svenske 15-åringer, alle ligger over OECD-snittet. Norge og Island derimot ligger under OECD-snittet.

For første gang slet dessuten mange land med å oppfylle PISA-standardene for å bli med i målingene. Det betyr at de enten på skolenivå eller elevnivå ikke oppfylte den svarprosenten PISA krever.

I tolv deltakerland ble enten en for stor andel elever ekskludert fra testen, svarprosenten for elever var ikke høy nok, eller skoledeltakelsen var ikke tilstrekkelig. Disse landene er likevel inkludert i den internasjonale sammenligningen, men manglende PISA-standard må tas med i betraktningen.

Merket med stjerne

Danmark er det eneste av de nordiske landene som ikke oppfyller PISA-standarden.

I den internasjonale sammenligningen gjør danske 15-åringer det best i Norden, med Finland på andre plass og Sverige på tredje. Så følger Norge på fjerde og Island på femte, målt etter poeng.

Men siden Danmarks resultater er merket med stjerne, grunnet manglende oppfylling av PISA-standarden, er det en viss mulighet for at finske 15-åringer fortsatt gjør det best i Norden.

Tall fra PISA-målingene i 2022 viser at resultatnedgangen for 15-åringers ferdigheter i matematikk ikke bare gjelder de nordiske landene, men også for størsteparten av landene som har deltatt.

Hovedfokus på matematikk

Sammenligner vi poeng-resultatene i Norden, viser de at danske 15-åringer ligger på 13. plass med et snitt på 489 poeng, finske på 20. plass med et snitt på 484 poeng, svenske på 22. plass med et snitt på 482 poeng, norske på 33. plass med et snitt på 468 poeng og islandske på 38. plass med et snitt på 459 poeng.

Snittet for 15-åringers ferdigheter i matematikk i OECD-landene ligger på 472 poeng.

I 2022 har PISA-målingene hatt til hensikt å vise 15-åringers evne til å bruke sine lese-, matematikk- og naturfagkunnskaper til å møte virkelige utfordringer. PISA 2022 har hatt hovedfokus på matematisk kompetanse og det som kalles matematisk leseferdighet.

Det er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som står bak PISA-målingene som har vært gjennomført hvert 3. år siden 2001, PISA står for International Student Assessment.

Synkende resultater i Finland

Som i de øvrige nordiske landene har også finske 15-åringers kompetanse i matematikk vist en nedadgående tendens. De finske elevene lå høyest på målingen i 2006.

På begynnelsen av 2000-tallet i Finland var det bare 7 prosent av elevene som hadde en score på laveste nivå, mens i den siste målingen fra 2022 gjaldt det samme for én av fire elever. I tillegg falt prosentandelen av best presterende elever.

I 2012 presterte finske gutter bedre enn jenter i matematikk. I 2022 er det omvendt. Jenter har et snitt på 487 poeng i matematikk, gutter har et snitt på 482 poeng. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2018 falt gjennomsnittsskåren i matematisk leseferdighet med 24 poeng for jenter og 23 poeng for gutter.

Krisemøter Norden rundt

Da det ble klart at PISA-målingene for 2022 viser en nedgang i resultatene verden rundt, ble det avholdt en rekke krisemøter, og det spekuleres i hva årsakene kan være.

Det som åpenbart må ha satt sitt preg på resultatene for 2022, er at landene ble rammet av en global pandemi med stenging av skoler og varierende grad av muligheter til å gjennomføre undervisning. Noen peker også på digitalisering, samt at resultatene ikke teller for elevene.

Også i Norge har jakten på årsaker begynt. Hvilke grep som skal tas framover, blir nå diskutert. Allerede dagen etter framleggelsen av PISA-resultatene samlet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) partene i utdanningssektoren til krisemøte.

I Stortingets spontanspørretime onsdag 6. desember ble hun konfrontert med resultatene. Der lovet hun at nasjonale prøver skal beholdes og at hun freder eksamen i grunnskolen.

Nordtun ble spurt av SVs utdanningspolitiske talsperson Grete Wold, om hun ikke heller vil bruke de 520 millionene som i dag brukes på nasjonale prøver årlig, til å gi lærerne mer tid. Til det svarte Nordtun:

– La meg være tydelig på at vi ikke vil avslutte de nasjonale prøvene.

Kunnskapsministeren ga også et klart svar på hva hun vil gjøre med forslaget om å droppe eksamen i grunnskolen, et forslag flertallet i Utvalg for kvalitetsutvikling har kommer med.

– Vi kommer ikke til å fjerne eksamen, slo Nordtun fast fra talerstolen i Stortinget onsdag.

Det gleder stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, som er Høyres utdanningspolitiske talsperson.

Økende antall elever med matteangst