Ill.foto: Utdanning
Lærermangelen oppleves nok annerledes i Finnmark enn ved NTNU
Debatt: – Det bidrar ikke til å heve læreryrkets status når stadig flere får praktisere det uten å ha lærerutdanning.
Professor ved NTNU Torberg Falch kommenterer på Utdanningsnytt 31.7 mitt innlegg om lærermangelen fra 24.7. Et hovedsynspunkt er at lærermangelen varierer. Han skriver: «Lærermangel er ifølge GSI i hovedsak en utfordring på enkelte skoler i Oslo-området og i mindre kommuner i Nord-Norge, og da blir nasjonal telling lite meningsfull.»
Vel, hvis vi hadde nok lærere i nasjonen, ville utfordringene dempes eller falle bort.
I mine skriverier om lærermangel og søkning til lærerutdanning har jeg siden 2005 primært vært opptatt av situasjonen i Nord-Norge, og på trinn 1-4, som bare rekrutteres fra GLU 1-7. Så lenge Finnmark var eget fylke, økte lærermangelen (målt i årsverk) på trinn 1-4 ifølge GSI fra 4,1 prosent i skoleåret 2004-05 til 9,7 prosent i 2019-20. Det er en økning på 137 prosent.
Etter at Finnmark ble slått sammen med Troms, økte den fra 7,3 prosent i 2020-21 til 10,1 prosent i inneværende skoleår; det er en økning på 38 prosent. Det kan virke som mangelen i Finnmark har økt med bortimot 200 prosent på trinn 1-4 i de siste snaue 20 åra. I noen kommuner er andelen ufaglærte nå godt over 20 prosent.
Tilsvarende har jeg primært vært opptatt av opptaket til GLU 1-7 i Nord-Norge. I år oppga jeg likevel tall for hvor mange grunnskolelærere som vi, i lys av årets tilbudstall, kan forvente om fem år, ca. 80-90, men skrev også at «det bare er drøye 60 til disposisjon for trinn 1-7». Det innebærer vel at det er ca. 30 til disposisjon for trinn 1-4. Dette er en helt annen situasjon enn på 90-tallet, da de fire utdanningsinstitusjonene i nord hadde 2-3 klasser hver, pluss såkalt desentralisert lærerutdanning. Etter vanlig frafall kunne det gi 300 allmennlærere i året.
Jeg har hatt en fornemmelse at opptaket til lærerutdanning for landet som helhet så noenlunde balanserte avgangen. Det Falch skriver, at vi har fått 3000 flere årsverk de siste fem årene, altså ca. 600 pr år, tyder på at det har vært en korrekt antagelse fra min side – 600 utgjør en økning på en prosent i året – vi har snaue 57.000 årsverk i grunnskolen.
Men når det i år viste seg å være en nedgang i søkningen på 14 prosent for utdanningen for GLU 1-7 og med hele 25 prosent på GLU 5-10, har jeg regnet på situasjonen, og altså kommet til at vi på trinn 1-7 vil få en underdekning på ca. 300 om fem år. Hvis dette fortsetter, vil det gå nokså raskt utforbakke. Jeg poengterer at det er vanskeligere å beregne eventuell underdekning på høyere trinn, fordi det er flere utdanningsveier som fører dit.
Falch hevder at «enkel telling blir feil først og fremst fordi lærere tilsettes i et marked». Det ville være av interesse med en utdyping av hva dette innebærer, ut over antydningen om «mekanismer som hindrer store endringer».
Men når han hevder at det dessuten kan være slik at «uteksamineringa av nye lærere de siste årene har vært større enn nødvendig i normale tider», tror jeg man i småskolen i Finnmark vil lure på hva som for Falch er normalt.
Falch er opptatt av at «vi bør være mer opptatt av kompetansen til nyutdannete lærere enn telling av hoder». Men det må alltid være en voksen til stede i klasserommet. Ved svak søkning må man ta inn flere ufaglærte. Det bidrar ikke til å heve yrkets status når stadig flere får praktisere det uten å ha lærerutdanning.
Det må være bedre å ha et antall lærere med svakere opptakskrav enn nå, fremfor å ha et tilsvarende antall helt uten lærerutdanning. Fremfor alt gjelder det i første klasse, der ufaglærte ikke kan ligge en lekse foran – i den første viktige lese- og skriveopplæringen finnes det ikke lekser som man kan ligge foran i.
Dessuten innebærer den ensidige vekten på karakterer fra videregående skole at man legger til grunn at lærerutdanningen ikke er av særlig betydning - det virker som man tror at et svakt resultat fra videregående ikke kan påvirkes av senere utdanning. Det er en merkverdig tilnærming til utdanning.
Så inntil videre vil jeg fortsette med det økonomen Falch kaller enkel telling.
