Etter 30 år i skolen sier Geir (53) takk for seg:
– Et merkbart lønnstillegg kunne fått meg til å bli

– Jeg skal arbeide i fylkeskommunen med blant anna skoleskyss, forteller Geir Myran, enn så lenge lærer ved Vikåsen skole i Trondheim.

– Vil du tjene mer på det?

– Jeg går ikke opp i lønn, men heller ikke ned. Og det er en av grunnene til at jeg vil skifte. Jeg skal starte i en jobb der jeg ikke har noen ansiennitet. Likevel får jeg lønn på samme nivå som det jeg har nå, etter tre års lærerhøgskole, to års etterutdanning og 30 år i yrket. Det sier mye om hvordan kunnskap, opparbeida gjennom utdanning og erfaring, blir verdsatt i skolen.

Han forteller at han for ti år siden vurderte å ta en stilling i Nav.

Les også: – Takk for meg, KS!

– Da hadde det betydd å gå ned i lønn. Den gangen viste lønna at min lærerbakgrunn var verdsatt. Det gjorde at jeg ble i skolen, sier Geir Myran.

– Er det bare lønna som betyr noe?

– Et merkbart lønnstillegg kunne stoppa meg fra å forlate skolen nå, sier han.

Verdsetter den utdanna læreren

– Lønn er likevel bare en av måtene KS forteller oss hvordan de verdsetter den utdanna læreren, fortsetter Geir Myran.

– KS insisterer også på at så lenge folk er villige til å arbeide i skolen har vi ingen lærerkrise. Det betyr at 19-åringer rett fra russefeiring er akkurat like viktige for skolen som jeg er. Det gir meg ikke den anerkjennelsen og verdsettinga jeg forventer fra en arbeidsgiver.

– Er ikke likevel erfaringa til mange utdanna lærere at det ikke er lett å få fast jobb?

– Litt ut i skoleåret er det alltid muligheter. Du får kanskje ikke fast jobb med den gang. Men er du flyttbar og litt tålmodig, får du jobb.

– Hvor høy lønn meiner du er rett?

– Det bør være ei lønn på linje med andre kommuneansatte med tilsvarende utdanning, som for eksempel kommuneingeniør. Men lærerne i en kommune er så mange flere enn kommuneingeniørene. Så det kan virke som dyrt å heve ei så stor gruppe. Det er kanskje derfor sammenlikninger av lønn i kommunene blir framstilt vanskelig og uoversiktlig.

Økning på 2,5 prosent

I slutten av mai kom partene i kommuneoppgjøret til enighet i lønnsoppgjøret, men med ett unntak: lærerne.

UDF-leder Steffen Handal ledet forhandlingene med KS for Unio. Han var tydelig på at resultatet som lå på bordet ikke var mulig å akseptere for Utdanningsforbundet.

– Det handler om at de med lengst utdanning og ansiennitet kommer dårlig ut sammenlignet med andre. Unio ønsket å prioritere denne gruppen i skoleverket, men det ville ikke KS. Det kommer på toppen av en historikk med dårlig lønnsutvikling for lærerne over tid. Det burde vært særskilte tiltak for lærerne i dette oppgjøret, i stedet legger KS opp til at lærerne nok en gang sakker akterut, sa han i et intervju med Utdanningsnytt.

Med KS sitt tilbud ville Geir fått ei lønnsøkning på 2,5 prosent. Han er på topplønn i kategorien «adjunkt med tilleggsutdanning og stilling med krav om 5 år u/h-utdanning», en kategori der svært mange i lærergruppa er.

Les også: Handal om årsaken til streiken: – Det koster KS nærmest ingenting å gi de nyutdannede mer i lønn

Har streika

Den 20. juni var lærerstreiken et faktum. I første omgang ble 45 UDF-medlemmer i Bergen tatt ut i streik. Siden har streiken vært trappet opp flere ganger. Utdanningsforbundet har nå varslet at ytterligere 1800 av deres medlemmer tar på seg streikeskjorta fra mandag.

Nå er totalt om lag 8.300 lærere i streik.

Geir Myran er ikke blant de streikende nå, men har streika for Utdanningsforbundet tidligere.

– Etter streiken i fjor var jeg svært misfornøyd med resultatet. Men jeg hadde likevel trua på at streiken ville gi oss resultater i oppgjøret i år, sier han.

Nå har han mista den trua.

– Men skulle konflikten likevel ende med et godt resultat nå, så skal ingen se bort i fra at jeg kommer inn gjennom skoleporten igjen, avslutter Geir Myran.