Avgangselever:
– Lærerutdanning er helt uaktuelt
Interessen for å søke lærerutdanning stuper, viser årets søkertall. Fem avgangselever ved Skedsmo videregående i Lillestrøm ser etter helt andre yrker.
– Dårlig lønn, svarer de fem elevene nærmest unisont på spørsmålet om hvorfor lærerutdanning overhodet ikke er aktuelt.
Agnes Kihle Hammeren, Julie Bråten, Adele Holtequist, Knut Risberg og Bjørn Olsen har fått en pause i undervisningen for å snakke med Utdanning. Bakgrunnen er de historisk lave søkertallene til lærerutdanningene denne våren. Vi vil vite hvordan et knippe unge på startstreken til høyere utdanning vurderer lærerutdanning som en framtidsvei. Det gjør de ikke, er svaret. Bakgrunnen er først og fremst lønn, sier de.
– Veit dere hva lærere tjener?
Nei. Det veit ingen av dem. Men alle er svært klar over at lærerne har streika for høyere lønn flere ganger de siste åra. Lærere ved Skedsmo videregående var med i det første streikeuttaket til Utdanningsforbundet Lillestrøm gjorde i 2022, og de streika i fem uker.
Elevene har også fått med seg at en lønnsutvikling under gjennomsnittet har vært argumentasjon for streikene.
– Ikke akkurat god markedsføring av læreryrket, nikkes det rundt bordet.
I slutten av april kom søkertallene til høyere utdanning. De viste nesten 22 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene i år enn i fjor – det laveste søkertallet siden 2008. Spesielt dramatisk er fallet i søkere til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna. Her er det færre enn én søker per studieplass.
Søkertallene
Sammenliknet med i fjor er det 21,9 prosent færre søkere som har lærer- eller barnehagelærerutdanning som førstevalg. Det er fjerde år på rad med nedgang i søkertallene for lærerutdanningene.
Utdanningene til barnehagelærer og grunnskolelærer for 5.–10. trinn har flere plasser enn det er søkere.
Da nyheten kom var det mange som uttrykte sin bekymring.
– Dette er noe som bør uroe alle oss som bryr oss om den norske skolen, uttalte minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp).
Det gjør Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet. Og i likhet med ungdommene på Skedsmo videregående tror han lønn er en stor del av grunnen til søkerfallet.
– Det er klart at unge merker seg at de kan tjene flere hundre tusen mer om de tar en tilsvarende lang utdanning som lærerutdanningen, men søker seg til privat sektor. I alle andre yrker bruker man lønn for å rekruttere flere. Men ikke i læreryrket, sier han.
Det er nettopp grunnen til at Skedsmo-elev Knut Risberg heller vil bli eiendomsmekler. Han syns lærernes lønnssystem er lite inspirerende.
– Bakdøra står på vidt gap
– Jeg blir svært motivert av å tjene etter innsats og resultater. Det stimulerer meg enormt å se så tydelige resultater og gjør samtidig at jeg kan være min egen sjef, sier han.
To av de andre peiler seg inn på en karriere som eiendomsutvikler og advokat.
Utdanningsforbundets leder er ikke i tvil om hvem han mener må ta et større ansvar: Arbeidsgiver. To ganger på rappen, i 2021 og 22, har lønnsoppgjøret endt i streik.
– KS må ta ansvaret for manglende verdisetting av kompetanse og dårlig lønnsutvikling for lærerne i skoler og barnehager, sier Handal.
Han etterlyser flere andre tiltak også.
– Vi trenger tid og ressurser til å gjøre jobben vår, bemanningen i barnehagene må bli bedre og opplæringsloven må slå fast at man må ha lærerutdanning for å jobbe som lærer. Nå lar man bakdøra stå på vidt gap og sier at folk uten kompetanse kan gjøre samme jobben. Det er en dobbeltkommunikasjon som totalt undergraver verdien av lærerutdanning.
Handal kaller søkerfallet ”dramatisk”.
– Det er skikkelig trist. Læreryrket er verdens beste yrke.
– Er dere flinke nok til å fortelle dette? Eller overskygges det av overskrifter om vold mot lærere, av streiker og rop om høyere lønn?
– Det er årsakene til streik og fortvilelse over arbeidssituasjonen som er problemet her. Ikke at lærerne forteller om det.
Mandag 15. mai møtes partene i sektoren for å diskutere løsninger på søkerproblemet med minister Ola Borten Moe.
Press fra alle kanter
Elevene på Skedsmo videregående avviser ikke at det kan være givende å jobbe med mennesker. Men også skremmende, mener de. Læreren har bokstavelig talt framtida i sine hender, i form av 30 ulike unger, sier elevene. De mener risikoen for å få en krevende klasse må være stor.
– Da betyr det å være lærere å bli pressa fra alle kanter, mener Agnes.
Hun jobber selv som avlaster for barn med spesielle utfordringer, og synes det er krevende arbeid som ikke lønnes etter innsatsen.
– Å jobbe med mennesker er så slitsomt at du blir helt ødelagt i hodet, konstaterer hun.
Elevene refererer til familiemedlemmer og kjente som er lærere og som har fortalt om hvordan de kommer til kort overfor krevende barn og uinteresserte elever. De er enige om at oppfølginga av elever som trenger noe ekstra må bli svært mye bedre, slik at lærerne får gjort jobben sin i klassen.
Sliter med å få tak i barnehagelærere
Antallet som hadde barnehagelærerutdanning som førstevalg har ikke vært lavere siden 2005. Årets søkertall viser en nedgang på over 16 prosent, etter et betydelig fall også i fjor. Barnehagelærerutdanningene har nå flere ledige plasser enn det er førstevalgssøkere.
Lillestrøm kommune, hjemkommunen til Skedsmo-elevene, er blant dem som sliter med å få tak i nok barnehagelærere. I februar lyste de ut 41 stillinger som barnehagelærer. Søkerbunken talte bare 25 kvalifiserte søkere.
I en medlemsundersøkelse Utdanningsforbundet lokalt gjennomførte i fjor høst, svarte dessuten 25 prosent av de spurte barnehagelærere at de hadde søkt ny jobb det siste året. 67 prosent vurderte å gjøre det samme.
– Mange av barnehagelærerne ønsker seg bedre lønn, men hadde Lillestrøm kommune satsa på å være en kommune med høyere bemanningsnorm i sine barnehager, ville det også vært et fortrinn til å tiltrekke seg søkere, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Lillestrøm, Lene Skjønhaug.
