8 av 10 nyutdannede fagarbeidere var i jobb året etter fagprøve

– Dette viser at etterspørselen etter fagarbeidere er stor og jobbmulighetene gode. Denne regjeringen vil fortsette satsingen på yrkesfagene slik at vi får enda flere flinke fagarbeidere i årene fremover, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

Da korona-pandemien sto på som verst rammet det mange lærlinger hardt. På det verste var nesten 4.400 lærlinger permittert. Av yrkesfagene var det frisør- og kokkefaget som hadde flest permitteringer. For den førstnevnte gruppen gikk tallet imidlertid raskt ned etter at frisørsalongene åpnet, og de ferske tallene viser altså at situasjonen bedret seg for flere gjennom 2021.

– Norge trenger flere fagarbeidere og jeg håper dette inspirerer alle de som nå har startet på en yrkesfaglig utdanning, til å fullføre med fagbrev, sier Brenna.

Les også: Frykter stor mangel på fagarbeidere: – Det nytter ikke bare å snakke koselig om yrkesfag

Flest i jobb i bygg og anlegg

I Norga kan man ta fag- eller svenneprøve som lærling, praksiskandidat og elev. Sysselsettingsgraden mellom disse gruppene varierer viser oversikten fra Udir. Av dem som fikk fag- eller svennebrev som lærling, var 74 prosent i arbeid året etter, mens 19 prosent var i utdanning.

Nesten alle praksiskandidater var derimot i arbeid første året etter fagprøven.

Hvor mange nyutdanna fagarbeidere som er i jobb varierer også mellom utdanningsprogrammene. Bygg- og anleggsteknikk er det programmet med høyest sysselsettingsgrad, med 88 prosent. Det tilsvarende tallet for design og håndverk er 70 prosent.

Blant fylkene er det også variasjoner. Innlandet, Trøndelag og Nordland har høyest sysselsettingsgrad blant de utdanna, med 83 prosent. I andre enden av skalaen er Møre og Romsdal, med 76 prosent. Her er det imidlertid mange som da fortsatt er i utdanning.

Les også: Lærlinger i elfaget: Overgangen fra skole til lære var stor

Får ikke læreplass

Fullføringsgraden på yrkesfag er 20 prosent lavere enn på studieforberedende. En hovedgrunn er fortsatt at mange elever ikke får læreplass.

– I 2022 vil det brukes mer enn én milliard på yrkesfag og kvalifisering. Tiltakene handler blant annet om å følge opp elevene tettere gjennom skoleårene på yrkesfag og når de går ut i bedrift som lærlinger, skaffe flere læreplasser og satse på kvaliteten i yrkesfagsopplæringen, sier Brenna.