– Aller helst vil vi kutte ut nasjonale prøver. Men å la være å offentliggjøre resultatene vil være et først skritt i riktig retning, sier Hege Bae Nyholt i Rødt.
Annonse
Nyholt er leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Nå varsler hun at Rødt vil legge frem et forslag om å stanse offentliggjøringen av resultatene. Både SV og Senterpartiet sier de vil være positive.
I en sms til Utdanningsnytt skriver SVs Freddy Øvstegård at «det høres ut som et fornuftig skritt på veien.»
– Dette er nok noe SV kommer til å støtte. Unødvendig testing og markedsstyring ovenfra må erstattes med tillit til fagfolka på skolen, skriver Øvstegård.
– Vi må se forslaget og ta stilling til det da, men jeg tenker at det er bra med alle initiativ som går på å lette presset i skolen, sier Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.
Høyre på sin side mener Rødt med dette forslaget prøver å skru skoleklokken nesten 20 år tilbake.
– Vi trenger kunnskap om skolen for å sikre kunnskap i skolen. SV og Rødt vil hindre skoleeier, foreldre og oss som samfunn kunnskap om utviklingen i skolen. Det vil gi en mindre kunnskapsbasert skoledebatt, sier skolepolitisk talsperson i Høyre, Jan Tore Sanner.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver en årlig landsomfattende kartlegging av norske grunnskoleelevers ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske.
Prøvene ble innført i grunnskolen i 2004.
Fra 2014 ble det full åpenhet om resultatene på nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.
Et partssammensatt utvalg går nå gjennom all bruk av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. Utvalget ledes av professor Tine Sophie Prøitz.
Sistnevnte er nettopp argumentet Rødt bruker når de vil stanse publiseringen. De peker på resultatene fra den siste UngData-undersøkelsen som viser at stadig flere elever mistrives på skolen.
Siden midten av 2010-tallet har andelen som trives på skolen, blitt redusert med 6 prosentpoeng, og i årets undersøkelse gir 15 prosent uttrykk for at de mistrives. Over halvparten av barn og unge oppgir at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet.
– Dette er alvorlig. Skolen er en viktig fellesarena i samfunnet, der barn og unge oppholder seg mange timer om dagen. Hvis man har en skole som er preget av mindre trivsel, opplevelsen av ikke å mestre, og stress, er det ille. Forskning viser også at barn lærer dårligere når de er stresset og presset, sier Rødts Hege Bae Nyholt.
– I en evaluering av nasjonale prøver fra 2013 ble elever på åttende trinn spurt om hvordan de opplevde prøven. De svarte at det ikke var nødvendig å forberede seg spesielt eller grue seg siden de ikke får karakterer. Hvordan vet dere at det er nasjonale prøver som skaper stress?
– Vi ønsker å endre flere ting i skolen. Vi ønsker mindre klasser, styrket bemanning og mer praktisk undervisning. Men vi mener at testregimet og den teoritunge skolen vi har i dag, skaper ekstra stress – og nasjonale prøver er i en særegen rolle i det systemet, sier Nyholt.
– Lærere har stått frem og fortalt om pålegg om å legge bort pensum for heller å øve til nasjonale prøver og at andre fag tas av timeplanen for å øve på det som skal testes. Sånn kan vi ikke ha det. Når resultatene offentliggjøres blir det en rangering av skolene og elevene som åpenbart skaper stress både hos elever og lærere. Mens vi venter på svar på hvilke prøver regjeringen vil kutte, foreslår vi derfor å droppe offentliggjøringen av resultatene.
Nyholt understreker at Rødt ikke er imot kartlegging som sådan.
– Kartlegging kan brukes nå lærerne, etter sitt faglige skjønn, vurderer at det er nødvendig for å få kjennskap til elevers behov, når enkelte elever kan ha særskilte utfordringer eller for å finne ut hvilke styrker og utfordringer en klasse har.
– Er ikke det nettopp slik resultatene fra nasjonale prøver skal brukes?
– Men det fungerer ikke slik.
– Er det prøvenes feil?
– Nei, men nasjonale prøver er blitt et rangeringsverktøy, som brukes i det politiske spillet, uten at vi tenker over hvor vidt elevene faktisk lærer noe mer av å pugge til disse prøvene. Når vi har en skole der barn er stressa og en stor andel ikke trives, er det på tide at vi tar grep. Vi mener at det å fjerne rangeringen er et skritt i riktig retning.
– Bør ikke foresatte ha mulighet til å sjekke nivået på skolen der deres barn går?
– Foresatte bør ha rett til å vite hvordan deres barn har det på skolen og ligger an faglig. Men offentliggjøring av resultatene fremmer ikke læring, heller tvert imot. Som mor trenger jeg ikke vite hvor min skole ligger i et slags nasjonalt hierarki.