– Jeg har alltid vært glad i å jobbe praktisk, og jeg er oppvokst med å være på sjøen så det var dette jeg hadde lyst til, sier 18 år gamle Live Selvåg. 

Hun sitter på bakken med tykt turkist tauverk kveilet opp rundt henne. De øver på å spleise tau. Når de skal jobbe ute på merdene, må de kunne kunsten. 

Live kommer fra en familie av fiskere og sjømenn. Ingen av dem hevet så mye som et øyebryn da hun valgte akvakulturfag på videregående. Nå går hun andre året ved Guri Kunna videregående på Frøya i Trøndelag. 

– Det er veldig interessant, sier 18-åringen. 

Det er hun ikke alene om å synes. 

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antall søkere til vg1-linja Naturbruk har økt mye de siste ti årene, og jenteandelen nærmer seg 50 prosent. 

Etter det første året på skolen søker elevene seg videre til forskjellige linjer innen natur, landbruk og havbruk. Mens gutta fortsatt dominerer på linjer som Fiske og fangst, gjør stadig flere jenter som Live og velger Akvakultur (se faktaboks). 

Timene på skolen består blant annet av praktisk opplæring på ulike oppdrettsanlegg, på brønnbåter og servicefartøy.

For Lives klassevenninne Berit Sættem (18) var det litt tilfeldig at hun endte opp akkurat her. Men da hun var ferdig på ungdomsskolen var hun lei av å sitte i et klasserom dag ut og dag inn. 

– Jeg ville velge noe praktisk, sier hun og tok sjansen på Naturbruk på vg1. 

– Jeg har ikke angret en dag! Her er det mye praktisk arbeid. Jeg liker å være ute, og så er jeg også veldig glad i å kjøre båt.

Heller ikke Nora Riiber (17) angret. Spesielt ikke etter at hun begynte på vg2 Akvakultur.

– Første året måtte vi gjennom alt, liksom. Vi dro ut på fiske, satte garn og krepseteiner, sånne ting som jeg ikke er så glad i. Jeg er mer interessert i akvakulturdelen, innrømmer hun.

– Jeg setter pris på fysisk arbeid, og vi kan velge oss praksis hos SalMar, Lerøy, Mowi, og også være om bord på servicebåter og fiskebåter.

Tar jentebølgen

SalMar, verdens nest største lakseprodusent, holder til bare noen få kilometer unna Guri Kunna videregående skole. I fjor toppet laksearvingen Gustav Magnar Witzøe lista over Norges rikeste under 30 år. Milliardene renner inn når laksen selges ut. Er det slik at jentene fristes litt av denne eventyrlige rikdommen?

– Da jeg valgte denne linja, fikk jeg høre at jeg kom til å tjene «flust med penger». Men de er ikke lettjente, for denne jobben er hard. Du kan jobbe på et anlegg sju dager i strekk, ti timer hver dag, og annenhver helg, sier Berit. 

Men at jobbmulighetene er gode, det vet jentene. 

– Dette er en næring i utvikling. Det var smart å velge denne linja. Arbeidsgiverne vil ha oss, mener Live.

– Men man kan ikke bare jobbe for lønna, man må trives også, understreker Johanna Wahlvåg (17).

Ved Guri Kunna videregående har de enkelte år hatt helt lik andel gutter og jenter på vg1, forteller rektor Espen Arntsberg. Han tror ungdommene opplever næringa som spennende, og at den blir stadig viktigere for Norge som nasjon.

– De unge synes også både turnusordninger og lønnsbetingelser er gode, sier Arntsberg.

Også lenger nord, ved Senja videregående skole i Troms, har de sett den blå bølgen komme blant jentene.

– I år på vg2 Fiske og fangst er en tredjedel av elevene jenter. Særlig fra skoleåret 2017/18 har vi sett en betydelig endring, sier rektor Stein-Erik Svendsen.

Et hav av muligheter

Han tror mer moderne båter, med ny teknologi, har gjort det mer attraktivt for jentene å søke jobber på sjøen.

– Der du før trengte mye mer fysisk styrke, kan du nå løse oppgaver ved hjelp av teknologi. Den gamle fiskeflåten var kanskje ikke et sted å være for jentene, sier rektoren.

Utviklinga i søkertallene blir satt pris på hos næringa selv også. 

– At flere jenter søker seg til næringa, er veldig bra! Menn utgjør fortsatt hovedandelen av arbeidsstyrken vår, men vi ser en utvikling gjennom hele verdikjeden; kvinneandelen er økende, svarer HR-direktør Arthur Wisniewski hos SalMar.

Han sier økt kvinneandel gir en større talentbase å velge blant.

– Det gir mange positive effekter, mangfoldet påvirker innovasjon og vår evne til å utfordre etablerte praksiser. Vi ser også at kvinnenes inntog virker inn på både lederskap og organisasjonskultur på en god måte.

Hos verdens nest største lakseprodusent har de behov for både praktikere og teoretikere, og gjerne en krysning av disse, sier Wisniewski.

– Det følger at det er et stort spenn i jobbmuligheter i næringa. Her snakker vi ikke om menn med sydvest på, rullings i munnviken og lemping av fiskekasser, det er en forestilling som er forlatt for lenge siden. 

HR-direktøren sier det er en «sann fornøyelse» å se at søkerpresset på akvakulturutdanningen på videregående skole er så høyt.

– For den som har «driven» og lysten er det et hav av muligheter i næringa. Mitt inntrykk er at flere og flere jenter ser potensialet, og betrakter bransjen som den nye oljen. 

Fisk på menyen

Firkløveren på Guri Kunna videregående regner alle med at de ender opp i akvakulturnæringen. Kanskje også til syvende og sist på nettopp Frøya. Og det er mer enn bare lønna som lokker. 

– Denne uka spiste Berit og jeg fiskesuppe, ferske kreps og reker. Vi blir bortskjemt her ute, altså. Jeg spiser ikke krabbe fra fryseren på Rema for å si det sånn, sier Nora. 

Men for enkelte gjør sjømaten seg bedre på timeplanen enn på tallerkenen.

– Jeg har aldri likt fisk. Jeg pleier å si at jeg er allergisk, innrømmer Johanna.