© Utdanningsnytt
Renate ville ikke vært kontaktlærer om hun fikk velge selv
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet Trøndelag viser at 9 av 10 kontaktlærere mener de har for lite tid til å følge opp elevene. Halvparten sier de ikke ville valgt å være kontaktlærer – hvis de fikk velge.
– Jeg er ganske sliten etter endt arbeidsdag og kjenner på at jeg ikke ville valgt å være kontaktlærer hvis jeg kunne valgt mellom det og faglærer.
Renate Nilsen (38) er kontaktlærer for en førsteklasse i Trondheim. Hun er i sitt niende år som lærer. Men hun opplever at arbeidsmengden har est ut siden hun startet som kontaktlærer for bare seks år siden.
Fortsatt har hun bare har én time i uka til rådighet for det ekstra ansvaret. Det vil si 45 minutter mindre undervisning.
– For noen år siden var det mer tid til planlegging og færre krav om dokumentasjon. Nå opplever jeg ofte at jeg må haste meg gjennom planleggingen for å rekke neste dag eller uke, noe som både er stressende og belastende.
I en ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet Trøndelag svarer opp mot halvparten at de ikke ville vært kontaktlærer hvis de fikk velge. 15 prosent svarer «vet ikke». Det er oppfølging av enkeltelever og administrative oppgaver som oppleves som mest tidskrevende, ifølge undersøkelsen.
Lønnstillegget for å være kontaktlærer varierer fra kommune til kommune. Det kan være alt fra 12 000 til 30 000 kroner. Likevel viser undersøkelsen at mange lærere ikke ønsker rollen, men tar den på grunn av skolens behov.
Må vaske og dokumentere
Renate Nilsen forklarer at mye av tiden som kontaktlærer går med til å løse sosiale utfordringer blant elevene.
Foreldrene er også blitt mer engasjerte. Samtidig er det flere elever med spesielle behov, og kravene til dokumentasjon har økt betydelig.
– Alt må loggføres. Når første henvendelse kom, hva som er gjort, og hvordan det følges opp, forteller Nilsen.
I tillegg til dette blir hun pålagt av Trondheim kommune å vaske og moppe.
– Vi vasker bord, mopper gulv og tømmer søppel. Vi fikser det hvis det er noen skruer som er løse på stolen, hvis det er noen bøker som er ødelagt, må det teipes. Det er greit nok i ny og ne, men har du 20 bøker, så tar det tid.
Ingen endring i renholdsinstruks
I fjor sendte Trondheim kommune ut en vaskevideo til ansatte i skolen, for å klargjøre hva som er lærernes ansvar. Der står det en lang liste over renholdsoppgaver som kommunen forventer at lærerne skal utføre.
Men ifølge byråd for oppvekst og utdanning i Trondheim, Lucie Katrine Eidem (V), foreligger det ingen konkrete planer om å lette på kravene til kontaktlærerne.
Men hun trekker frem viktigheten av å bygge gode lag rundt elevene.
- – Jeg tenker at det som kommer frem i undersøkelsen, viser hvor viktig det er at vi bygger gode lag rundt elevene, både av lærere og andre relevante yrkesgrupper. Så tror jeg nok ikke at det er mangfoldet i oppgaver som er den største utfordringen, men at mengden har blitt større og at man opplever endringer både i elev- og foreldregruppen som utfordrende.
– Vil det være aktuelt å styrke laget rundt lærerne, også med tanke på renhold?
– Byrådet ønsker å fortsette arbeidet med å styrke rammebetingelsene for skolene. Det er opp til skolene å vurdere hvordan de best kan løse sitt samlede oppdrag ut fra rammene de har, og jeg har stor tillit til at skolelederne ut fra sitt faglige skjønn vet best hva som er gode løsninger på sin skole, skriver hun i en e-post.
Hun skriver videre at det ikke har vært et tema i kommunen i det siste å gi kontaktlærere mer tid til jobben.
Mener det må løses sentralt
Kai Nilsen, som er kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Trøndelag, mener det er alt for mange oppgaver som legges på lærerne, blant annet renholds- og driftsoppgaver.
– Over 90 prosent av lærerne mener avtaleverket bør være mer konkret på hvilke arbeidsoppgaver lærere ikke skal drive med. I dag finnes det få eller ingen tydelige avgrensninger. Når kommuneøkonomien er trang, legges stadig flere oppgaver til lærerne, sier han.
Han mener det derfor er viktig at oppgavene til lærerne avgrenses, og at det gjøres gjennom sentrale avtaler – ikke lokalt.
I tillegg har medlemmene i snart et tiår etterlyst mer tid til kontaktlærerjobben, forteller han.
I 2022 kom det på plass en avtale som sier at tiden som kontaktlærere har i grunnskolen, dobles for kontaktlærere som har 21 elever eller flere.
I undersøkelsen til UDF Trøndelag har kontaktlærerne i gjennomsnitt ansvar for 16 elever.
Dagens arbeidstidsavtale gir også mulighet for skolene til å fordele ekstra tid til kontaktlærere gjennom en tidsressurspott. For eksempel får en skole med 300 elever ca. 600 timer til fordeling på lærere med byrdefull undervisningssituasjon. Likevel oppleves dette som langt fra tilstrekkelig.
– Mange kontaktlærere får noe ekstra tid gjennom tidsressurspotten, men det dekker ikke behovet. Om vi skal få flere til å ønske å være lærere og kontaktlærere, så må vi få reelle endringer når det kommer til antallet oppgaver som pålegges læreren og mer tid til å følge opp elevene. Dette er et nasjonalt problem som må løses gjennom tydeligere føringer i avtaleverket, avslutter Kai Nilsen.
– Demotiverende å ikke bli hørt
Renate Nilsen ønsker seg minst to kontaktlærertimer i uka, i tillegg til mer miljøpersonell og andre yrkesgrupper på skolen.
– Det er ganske demotiverende å ikke bli hørt av politikerne. Jeg er egentlig ganske glad i å være lærer. Men jeg føler at det jeg driver minst med, er undervisning. År etter år får vi høre om større kutt, mindre milljøpersonale når vi trenger mer. Jeg har vurdert om dette er noe jeg orker i flere år til.
