Uenig er ikke det samme som uredelig

Vi viser til den pågående debatten i Utdanningsnytt som begynte med at Jon Kaurel i et innlegg redegjør for «Barnehagepolitikken de 20 siste årene» og et nyere innlegg hvor han mener vi er uredelige. I sitt første innlegg beskriver han en stor ekspansjon av sektoren og store dragkamper, og det kan man ikke si seg uenig i at det har vært. I et svar til dette innlegget har vi likevel argumentert for hvorfor vi er uenige i deler av hans konklusjon hvor han skriver at vi må avvise forventningene om at barnehagen skal sikre sosial utjevning, for at barnehagen skal kunne være i stand til å ivareta sitt demokratisk vedtatte formål om å anerkjenne barndommens egenverdi. Vi mener at vi ikke må sette sosial utjevning opp mot barndommens egenverdi, men at det er viktig å holde begge disse perspektivene høyt oppe.

Vår begrunnelse for dette er egen forskning (Størksen mfl., 2024) hvor vi finner store forskjeller i barns utvikling basert på foreldres utdanning og inntekt. Vi mener at barnehagen skal og bør «bidra til å utjevne sosiale forskjeller» slik det er beskrevet i Rammeplanen (s. 11) også i framtiden, nettopp for å ivareta og anerkjenne barndommens egenverdi for alle barn.

Vi ser det som svært uheldig å fortsette dragkampen i barnehagesektoren, og tenker at vi som er i sektoren må finne løsninger som tar hensyn til både den flotte norske barnehagetradisjonen og ny kunnskap som har kommet fram i forskning de siste årene.

Flere norske forskere argumenterer for at det går an å kombinere et barnesentrert og et framtidsrettet syn på barnehagens arbeid (f.eks. Tuastad mfl., 2019). Forskning viser dessuten at norske barnehagelærere verdsetter elementer både fra den tradisjonelle norske sosialpedagogiske tradisjonen og fra en mer skoleforberedende tradisjon og at de ønsker å benytte ulike elementer fra disse tradisjonene i sin praksis (Evertsen mfl., 2023). 

Når det er sagt, er vi helt enige med Kaurel i at barnehagen må styrkes med tanke på bemanning. Videre mener vi at det ikke er barnehagen alene som skal «sikre sosial utjevning». For å arbeide for gode muligheter for alle barn – både i barnehagen og senere i livet – må mange innsatser i samfunnet bidra. Barnehagen er en blant mange viktige aktører som skal bidra her.

Referanser

• Tuastad, S. E., Bjørnestad, E., and Alvestad, M. (2019). “Contested quality: the struggle over quality, play and preschooling in Norwegian early childhood education and care” in Policification of Early Childhood Education and Care – Early Childhood Education in the 21st Century. Eds. S. Garvis and S. Phillipson, Vol 3, 154–174.
• Evertsen, C., Størksen, I., Tharaldsen, K. B., & Kucirkova, N. (2023). Gains and challenges with the Classroom Assessment Scoring System in a social pedagogical tradition. Frontiers in Education.
• Størksen, I., Lenes, R., & ten Braak, D. (2024). Betydningen av mors og fars inntekt og utdanning for kognitiv, sosial og akademisk utvikling i barnehagen og videre læring. Nordisk barnehageforskning. Volum 21. Hefte 3. s.267-287.

DEBATT 

Sosial utjevning er viktig for å ivareta barndommens egenverdi

DEBATT

Uredelig innlegg om barndommens egenverdi