KS ber Stortinget holde seg unna kontaktlærertiltak

– Vi ber Stortinget utvise varsomhet med tiltak som enten går inn i forhold som i dag er partenes ansvar eller som på andre måter påvirker lønnsdannelsen. 

Det skriver KS i sin høringsuttalelse til Stortinget i saken om Venstres kontaktlærerpakke. 

Venstre har lagt frem et forslag å styrke kontaktlærerfunksjonen. 

– Når lærerne ikke har nok tid til å være lærere, så er det klart at det får store konsekvenser for elevenes læring og motivasjon. Da må vi som er politikere gå inn og si at «ok, da rydder vi opp og prioriterer penger til det», sa partileder Guri Melby til Utdanningsnytt i desember. 

Men det ønsker ikke KS. 

– KS er enig i at det er viktig at kontaktlærerne har tilstrekkelig tid til å utføre kontaktlæreroppgavene, men da bør partene se på arbeidstidsavtalen i stort, og se på hvordan den samlede arbeidstiden kan innrettes slik at kontaktlærerne i større grad får mer tid til elevene, og mer tid til kontaktlæreroppgavene, skriver de i sitt høringssvar. 

– Endringer i kostnader som følge av endringer i særavtaler, vil kunne bli ansett som en del av det alminnelige lønnsoppgjøret dersom kostnaden er tilstrekkelig høy. Store økninger til enkeltformål vil derfor kunne gå på bekostninger av andre siden kommunesektoren er forpliktet til å over tid ligge innenfor rammene lagt av oppgjøret i frontfaget.

Saken om kontaktlærerpakken skal behandles i Stortinget i dag, den 14. januar. 

Renate ville ikke vært kontaktlærer om hun fikk velge selv

Frp vil ha flere spesialklasser

I innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen kommer det frem at Høyre støtter Venstres forslag om å innføre en slik pakke. 

Både de og Venstre vil også skrote regjeringens ordning med grunnskoletillegg, som skal hindre skolenedleggelser. De mener de 1,3 milliardene bør brukes på andre måter. 

Ap og Sp forsvarer ordningen og sier at kommunene står fritt til å bruke dem på kvalitet og undervisning, så lenge de ikke legger ned skoler. 

Frps representant mener flere spesialklasser og flere plasser på spesialskoler vil gjøre at lærerne får mer tid til å være lærere. 

Les også: Stadig flere barneskoleelever går på spesialskole

Mens SV og Rødt vil ha flere svar. De ber om en utredning av hvilke tiltak som må til for å frigjøre mer tid for kontaktlærerne til kontaktlærerfunksjonen. 

De kritiserer dessuten Venstre for at de ikke har satt av penger til flere miljøarbeidere og spesialpedagoger i sitt alternative budsjett. 

Utdanningsforbundet er også opptatt av hva som skal være kontaktlærerens oppgaver.  

– Utdanningsforbundet er enig i problembeskrivelsen som skisseres opp, og vi støtter forslag 1 om å styrke kontaktlærerressursen. Det er imidlertid viktig for oss å tydeliggjøre at kontaktlærerressursen på ingen måte skal løse alle utfordringer i skolen, heter det i innspillet. 

UDF-leder Geir Røsvoll er samtidig tydelig på at han ikke deler KS sin vurdering om at Stortinget skal holde seg unna tiltak.

Bekymret

– Når partene ikke klarer å ordne så viktige ting som mer tid til den svært viktige oppgaven å være kontaktlærer, så må vi kunne se på politiske løsninger, mener Røsvoll.

Han sier forbundet stadig får meldinger fra sine medlemmer om at det er svært krevende å få tid til oppgavene som ligger til kontaktlærerfunksjonen.

– Jeg er svært bekymret når også undersøkelsen som Utdanningsforbundet Trøndelag nylig har gjennomført, viser at 9 av 10 kontaktlærere mener de har for lite tid til å følge opp elevene, og at halvparten sier at hvis de fikk velge ville de ikke valgt å være kontaktlærer. Det er svært alvorlig, sier Røsvoll.

Han peker på at mange lærere slutter i lærerjobben nettopp fordi belastningen med ikke å strekke til blir for stor. 

– Utdanningsforbundet mener at en styrking av kontaktlærerressursen skal føre til at lærerne i større grad enn i dag, opplever at de klarer å følge opp det mandatet de er gitt gjennom lov- og avtaleverk.

Vil helst ha mer frie midler

Da arbeidstidsavtalen ble reforhandlet i januar for tre år siden, ble partene enige om å styrke kontaktlærerfunksjonen. Resultatet ble at undervisningstiden for mange kontaktlærere ble redusert med 45 minutter. 

Den endringen koster om lag 85 millioner kroner i året, fordi man må ansette flere lærere. 

KS har tidligere anslått at dersom alle kontaktlærere, uavhengig av antallet elever de er kontaktlærer for, skulle få redusert undervisning med en time for å på den måten få ekstra tid til kontaktlærerfunksjonen, ville det hatt en kostnad på rundt en milliard kroner.

– Slik situasjonen er i mange kommuner, særlig utenfor byene, vil det øke bruken av undervisningspersonell som ikke fullt ut fyller kompetansekravene. Det vil dermed være et uheldig grep for elevene, skriver KS i sin høringsuttalelse. 

I tillegg til kontaktlærerpakken ønsker også Venstre ønsker å etablere en tilskuddsordning for kommunene til forsøk og testing av  nye modeller for organisering eller økt tilstedeværelse av helsesykepleiere, PPT, logopeder, barnevernstjeneste, familiekoordinatorer, miljøarbeidere og andre relevante yrkesgrupper på skolene.

KS skriver at de i utgangspunktet er positive til slike tiltak, men de vil heller at pengepotten til kommunene økes.  

– Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er nå alvorlig. Vi vil derfor be Stortinget vurdere om det heller er mer hensiktsmessig å sikre det eksisterende tilbudet ved å øke kommunenes frie midler, heller enn å øremerke til enkelttiltak, skriver KS. 

Utdanningsforbundet støtter derimot Venstres forslag om tilskudd til prosjekter. Og leder, Geir Røsvoll, mener at selv om Stortinget nå ikke vedtar forslaget fra Venstre, så må saken følges opp.

Til høstens skal arbeidstidsavtalen for læreren reforhandles.

Kommunens millionunderskudd fører til færre og større klasser

Her har lærerne fått tre timer til kontaktlærerjobben hver uke