«Kontaktlærer-sak» ble nedstemt: 
– Hva tror statsråden at kontaktlærere kommer til å tenke? 

Nylig skrev Utdanningsnytt om Renate, som ikke ville ha vært kontaktlærer om hun fikk velge selv.

Tirsdag denne uken ble Venstre sitt forslag om å styrke kontaktlærer-rollen, nedstemt i Stortinget. Bare Høyre støttet forslaget. (Se faktaboks lenger ned).

Da Abid Raja, skolepolitisk talsperson for Venstre, fikk anledning til å stille spørsmål direkte til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i Stortinget, løftet han saken om Renate som er kontaktlærer i Trondheim, og siterte fra Utdanningsnytt sin sak.

Vil ha et godt samarbeid med partene

– Gjør det inntrykk på statsråden å lese den type saker der lærere ikke ønsker å være kontaktlærer hvis de fikk velge, og der de ber oss politikerne om litt mer tid? Og hvordan har statsråden tenkt til å komme lærere, som Renate, i møte, med å gi dem den tiden de ønsker seg? spurte Raja Nessa Nordtun i Stortingets spørretime.

– Ja, det gjør inntrykk å høre historien om Renate, for sånn skal det ikke være. Vi jobber langs flere spor nettopp for å la lærere i større grad være lærere, slik at de kan få et sterkere lag rundt seg, svarte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun utdypet at regjeringen har arbeidet for at lærerne skal få mer respekt i klasserommet ved å endre opplæringsloven. Samt at det har vært viktig å få mer tilstedeværende elever som gjør det de skal i klasserommet. 

– Det er også viktig med konsentrasjon i klasserommet, og at de gjør det de skal på skolen. Og ikke minst dette med laget rundt lærerne, men vi er ikke ferdig, og jeg ønsker å lytte, sa hun i Stortinget. 

Abid Raja stilte et oppfølgingsspørsmål:

– Hva tenker statsråden når læreren sier "det er ganske demotiverende å ikke bli hørt av politikerne". Hva tror statsråden at kontaktlærere kommer til å tenke når de får med seg at forslaget til Venstre om å styrke kontaktlærer-rollen blir stemt ned i Stortinget?

– Jeg håper kontaktlærerne ser hva vi gjør nettopp for å styrke deres mandat i klasserommet, gjennom endringer i opplæringsloven. At det skal være respekt for lærerne i klasserommet. Så oppretter vi penger til egne skolemiljøteam som skal hjelpe lærere med uheldige mobbesituasjoner og lignende. Det bevilger vi egne midler til. Det handler også om å løfte elevenes konsentrasjon og tilstedeværelse i klasserommet, sier Nessa Nordtun.

I tillegg legger hun vekt på at det er partene i arbeidslivet som må løfte saken. Det vil si Kommune-Norge (KS) og fagforeningene. 

– Det handler om å ha et godt samarbeid med partene her, sånn at kontaktlærerrollen kan løftes enda mer fremover. Det er jeg opptatt av, og jeg ønsker å stille opp hvis de mener jeg kan bidra inn i det. Og her har kommunene et stort handlingsrom, som arbeidsgiver, og det er det viktig at de viser politisk vilje til å satse, sier Nessa Nordtun.

– Fine ord hjelper ikke 

– Det kommer mange fine ord fra regjeringen, men det de i realiteten sier, er at «partene kommer til å løse dette selv». Det er ønsketenkning. Vi har tidligere sittet i regjering og håndtert utfordringer som koronakrisen. Det har lært oss én ting: Problemene løser seg ikke selv, sier Raja. 

 – KS mener at denne saken ikke hører hjemme på Stortinget, men at det er partene i arbeidslivet som må bli enige. Kan dere ikke se den siden av saken?

– Å lage en forsøksordning griper ikke inn i partenes ansvar, det handler om å løse en utfordring alle er enige om at er reell: Vi trenger mer penger inn i skolen. Problemet er at pengene uteblir, selv om utfordringene er der. Fine ord hjelper ikke hvis politikerne ikke leverer. Og her leverer ikke regjeringen, sier Raja.

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll vil gjerne ha politikerne på banen. 

– Når partene ikke klarer å ordne så viktige ting som mer tid til den svært viktige oppgaven å være kontaktlærer, så må vi kunne se på politiske løsninger, mener Røsvoll.

Raja sier ser for seg en prøveordning hvor kommuner kan søke om midler til å ansette mer personell, og der man kan lære hva som fungerer og ikke.

– Vårt forslag er veldig klart og tydelig. Vi har hatt svært gode erfaringer i Norge med å gjennomføre forsøksordninger. Man ser det gang på gang: Etablerer man en tilskuddsordning og bruker den til forsøk, høster man erfaringer som kan føre til nasjonale tiltak. Et godt eksempel er barnehagesvømmeopplæringen. Det var bred enighet om at det var et problem at barn ikke lærte å svømme. Enkelte kommuner søkte midler, barna lærte å svømme, forsøket ble utvidet, og nå har vi en nasjonal ordning.

– KS anslår at hvis alle kontaktlærere skulle fått en time ekstra ville det kostet omtrent én milliard kroner. Er det for dyrt?

– I dagens situasjon, hvor Norge har penger så det tyter ut av lomma på oss, er én milliard bare en dråpe i havet. Når færre ønsker å bli lærere, og vi står midt i en rekrutteringskrise, har vi ikke råd til å la være. Vi har allerede satt av pengene til dette i vårt alternative budsjett. Og nå håper vi på et regjeringsskifte til høsten.