Barnehagepedagogikk bør være bindende fag i barnehagelærerutdanningen

Barnehagelærerutdanningen trenger barnehagepedagogikk som bindende fag i utdanningen for å utruste fremtidige barnehagelærere med kunnskap om den helhetlige tilnærmingen og den nordiske barnehagepedagogiske tradisjonen. Profesjonen trenger å styrke sitt særegne kunnskapsgrunnlag for å forbedre kvaliteten og profesjonsutviklingen i barnehagefeltet.

Ifølge Rammeplanen for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2012) skal utdanningen ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og pedagogikk være et bindende fag. De aller fleste faglærerne som jobber ved universitetet, har både kunnskap og kompetanse innenfor pedagogikkfaget, men utfordringen er at pedagogikk i barnehagen skjer i en særegen kontekst og med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming, som er lite kjent utenfor barnehagens vegger – og dette heter barnehagepedagogikk (Korsvold, 2005).

Den verdibaserte helhetlige tilnærmingen har blitt til på egne vilkår, utenfor akademienes påvirkning (Johansson, 2020), og innebærer en forståelse av barn som hele mennesker, hvor læring knyttes til lek, hverdagslivet, skapende arbeid og det eksistensielle. I lovverket er disse synlige i dag, blant annet i barnehagens tverrfaglighet og dets verdigrunnlag som bygger på nestekjærlighet og respekt for menneskeverd (Bøe et al., 2018). 

Helhetlig barnehagepedagogikk er internasjonal gullstandard

Samtidig som den helhetlige barnehagepedagogikken er lite omtalt her i Norge, er den helhetlige tilnærmingen kjennetegnet på norske og nordiske barnehager (Broström et al., 2018). Barnehagepedagogikken vår er anerkjent som en gullstandard internasjonalt (Moss, 2007), mens det er manglende bevissthet rundt kjennetegnet og kvalitetsmerket på barnehagepedagogikken vår her hjemme.

Når ‘pedagogikk’ tilbys som bindende fag i barnehagelærerutdanningen, blir pensumlitteratur som tilbys gjerne knyttet opp til de psykologiske, sosiale og filosofiske tekstene knyttet til læringsteorier og den målbaserte læringen som skjer i grunnskolen, uten at tekstene knyttet til helhetlig læring og barnehagepedagogikkens røtter i tysk idehistorie (Korsvold, 2025) blir introdusert. Nøkkeltekstene innenfor barnehagepedagogikkens historie og helhetlig læring blir oversett, og resultatet er tapt kunnskap om barnehagepedagogikk og den praktiske gjennomføringen av den helhetlige tilnærmingen og idegrunnlaget. Dette skaper en svak yrkesidentitet som er sårbar for påvirkning fra andre, skolebaserte tradisjoner. Det bidrar til en lite bærekraftig profesjonskultur rundt den dyrebare helhetlige tilnærmingen og barnehagepedagogikk.

Barnehagepedagogikk foregår i en frivillig arena uten lærings- og kompetansemål og svarer til behov og mål for arbeid med barn under skolealder. De klassiske pedagogiske målene om å tilegne seg kunnskap, bli samfunnsborger og skape egen identitet, igangsettes av barna selv i møte med andre barn, naturen, materialer og gjennom selv-initierte aktiviteter, lek og utforskning, med og uten barnehageansatte som ledsagere. Hvordan tilrettelegge for barns aktive omsorgs-, lek-, lærings- og danningsprosesser er barnehagepedagogers oppdrag. Dette oppdraget skiller seg vesentlig fra grunnskolelæreres mål om å bidra til at barna tilegner seg på forhåndsbestemt kunnskap og kompetanser som skal vurderes.

Barnehagepedagogikkens mål

Barnehagepedagogikken har som mål å støtte mennesker i en sær egen livsfase. I denne fasen har barn ingen forpliktelser, og blant annet en enorm sårbarhet sammen med en unik og ivrig læringslyst- og evne, kreativitet, genial oppfinnsomhet og endringskompetanse, stor evne og behov for å gi og motta omsorg og kjærlighet, samt en dyp og kroppslig nysgjerrighet og tiltrekning mot verden rundt seg. Barn under fem år er de menneskene som har størst læringsevne og lyst – enten de går i barnehage og møter barnehagepedagogikk eller ikke. 

Det at barna allerede engasjerer seg aktivt og kroppslig med verden rundt seg, og lærer livsviktige ting gjennom møter med andre mennesker og den fysiske verden, er nettopp det som gjør rollen til barnehagelærere og praktiseringen av barnehagepedagogikk særegen og livsviktig.

Et viktig steg mot å styrke barnehagekvaliteten og heve statusen til barnehagelæreryrket er å anerkjenne og støtte fagets egenart og bidrag. Første steg for å øke kunnskapen og tvinge frem forskning om den helhetlige tilnærmingen som den norske barnehagepedagogikken bygger på, er å løfte frem ‘barnehagepedagogikk’ som et bindende fag i barnehagelærerutdanningen.

Referanser

• Broström, S., Einarsdottir, J., Pramling Samuelsson, I., van Oers, B., & Fleer, M. (2018). The Nordic Perspective on Early Childhood Education and Care. In (pp. 867-888). Dordrecht: Springer Netherlands. https://doi.org/10.1007/978-94-024-0927-7_45
• Bøe, M., Steinnes, G. S., Hognestad, K., Fimreite, H., & Moser, T. (2018). Barnehagelæreres praktisering av en helhetlig tilnærming til læring.
• Johansson, J.-E. (2020). Barnehagens opprinnelse, styring og praksis. Fagbokforlaget.
• Moss, P. (2007). Starting Strong: An Exercise in International Learning. International Journal of Child Care and Education Policy 1(1), 11-21.
• Korsvold, Tora; Store norske leksikon (2005-2007): barnehagepedagogikk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. januar 2025 fra https://snl.no/barnehagepedagogikk
• Kunnskapsdepartementet. (2012). Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning.