Ill.foto: Bo Mathisen
Fire forslag til en mer praktisk skole for fremtiden
Debatt: Regjeringen vil ha en mer praktisk skole. Hva med en mer praktisk lærerutdanning?
Stortingsmeldingen «En
mer praktisk skole» viser en ærlig vilje fra regjeringen til å lykkes
med bedre læring, motivasjon og trivsel for elever på 5. til 10. trinn. Dessverre
bommer mange av tiltakene.
Kunnskapsminister Kari Nessa
Nordtun lener seg altfor tungt på at eksterne leverandører skal løse
arbeidsoppgaver skolen og lærerutdanningen selv har ansvar for. Skolen blir
ikke mer praktisk bare fordi det finnes et hav av gode læringsressurser
tilgjengelig på digitale plattformer. Derimot truer dette med å fjerne fokus
fra lærerens hovedjobb: å lage god undervisning.
Stortingsmeldingen er nå til behandling
i utdannings- og forskningskomiteen og vil etter planen bli debattert og
potensielt vedtatt i Stortinget i slutten av november. Hvis vi skal skape en
mer praktisk skole for fremtiden, må Stortinget samle seg rundt langsiktige
tiltak. Her er mine forslag:
1. Gjør lærerutdanningen mer praktisk
Regnestykket er enkelt: Vi må klare å utdanne lærere som kan drive
praktisk undervisning i alle fag, slik at lærerne kan lage sin egen
undervisning og læringsressurser. Når disse lærerne er ferdigutdannet som
25-åringer, vil de undervise gjennom praktiske læringsformer i 45 år. Det blir
til flere generasjoner med elever som disse lærerne kan undervise.
Når disse i tillegg jobber sammen
med andre lærere som også har tatt en utdanning der de lærte å lage praktisk
undervisning, så vil dette profesjonsfellesskapet lage bedre undervisning enn
hva noen eksterne bidragsytere klarer.
Derfor: lærerstudenter må lære å
lage praktisk og variert undervisning.
2. Krev kompetanse i praktiske og estetiske fag
En lærer med et praktisk og
estetisk fag i porteføljen har ferdigheter i praktiske arbeidsformer som kan
brukes i alle fag. Dette er fordi disse fagene (drama og teater, mat og helse, musikk
kroppsøving, dans og kunst og håndverk) blir uttrykt ved at elever bruker
kroppene sine til å utøve, skape eller produsere. Lærere som har minst ett av
disse fagene har større sjanse for å gi praktisk undervisning også i andre fag
de underviser i. Forskning understøtter dette.
For å ta dette på alvor, må alle de
nevnte fagene tilbys på lærerutdanningene. De ulike fagene må få eksistere side
om side, fordi de er praktiske på ulike måter. Mens praktiske arbeidsformer fra
kunst og håndverksfaget og kroppsøvingsfagene er særlig relevant for matematikk
og naturfag, er for eksempel praktiske arbeidsformer fra drama og teater særlig
relevant for norsk og samfunnsfag. Ved at forskjellige lærere har ulik
kompetanse i ulike måter å undervise praktisk på, får skolen mulighet til å
drive variert undervisning.
Derfor: innfør obligatorisk krav om
at alle lærere må ha formell kompetanse i ett praktisk og estetisk fag.
3. Vern forskningsmiljøer som utvikler kunnskap om praktiske undervisningsformer
De praktiske og estetiske fagene
representerer et helthetlig kunnskapssyn, der kunnskap forstås relasjonelt,
emosjonelt, kroppslig, sanselig og kognitivt – i kombinasjon. Dette gjør at
fagene kan oppfattes som vage, uansett hvor fortettet med læring de faktisk er.
Derfor er det viktig å prioritere forskningsmiljøene som nettopp forsker på
hvordan praktisk og estetisk undervisning er læreprosesser.
De praktiske og estetiske
fagområdene er de første som ryker under økonomisk press, og fagmiljøene blir for
tiden stadig mindre – på alle lærerutdanningene. Det ser ut til det er
vanskelig å prioritere disse fagområdene. Det tar tid å lære dem, og det tar
tid å lære dem bort. Elevene og studentene kan ikke være for mange, og de
trenger ofte egne rom. Fagene er altså dyre i drift. Men, det er mye billigere
å satse på fagmiljøer på lærerutdanningene som lærer lærerstudenter praktisk undervisning,
enn å betale eksterne leverandører, som stadig må utvikle nye ressurser.
Derfor: støtt lærerutdanningene i
satsingen på praktiske og estetiske fag ved å øremerke midler.
4. Gi lærerne tid
Lærerutdanningen er i dag femårig, og alle studentene skal levere
masteroppgave. Yrket kan ikke forstås som annet enn autonomt, kreativt og med
frihet og ansvar for egen undervisningspraksis.
Hvis lærerutdanningene blir mer
praktiske og utdanner lærere med skapende, kreativ og kritisk evne til å lage
praktisk og variert undervisning, og de kommer ut i en skolehverdag der de ikke
får brukt kompetansen, har opplæringen vært bortkastet. I dag finnes det allerede
mange lærere som har kompetanse til å lage praktisk og variert undervisning,
men ikke tid til å gjøre det de faktisk er opplært til.
Derfor: alle lærere (på 5. til 10. trinn)
bør ha undervisningsfri én dag i uka. Mindre undervisningstid frigjør tid til å
lage egne læringsressurser, og i tillegg mulighet til å bruke sin kreativitet
og skaperevne til å lage praktisk og variert undervisning. Det handler om å aktivere
kunnskapen som allerede finnes i skolen.
Til slutt
En mer praktisk skole er umulig uten at lærere har kompetanse i praktisk
undervisning og tid til å lage den. Tiltak for en mer praktisk skole må føre
til at elever erfarer at skolen blir mer praktisk. Det får vi ikke til uten
lærere, verken nå eller i fremtiden.
*) Denne kronikken ble først publisert på Forskersonen.no 12.11.2024.