Frykter at Oslo-budsjettet ikke sikrer barn og unges rettigheter

Utdanningsforbundet Oslo har skrevet en omfattende uttalelse om byrådets forslag til budsjett for 2025. De viser til trange økonomiske rammer fra barnehage til voksenopplæring.

– Til sammen 83 grunnskoler melder om et merforbruk på 140 millioner på årets budsjett, målt per 1. november. Og kuttet i rammetilskuddet til grunnskolene er beregnet til 28 millioner kroner i 2025. Dessuten er det allerede 36 grunnskoler som ikke oppfyller lærernormen, sier Marianne Lange Krogh, fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo.

Utdanningsetatens virksomheter er pålagt å spare 100 millioner fordelt på administrasjonen, videregående skoler, grunnskoler, voksenopplæringen og spesialskoler. Også bydelene må spare. Det går blant annet utover barnehagesektoren.

I videregående skole meldes det om overoppfylte klasserom. Flere videregående skoler har 35-36 elever i klassen, står det i uttalelsen fra Utdanningsforbundet Oslo.

– Ansatte må løpe fortere

På spørsmål om hva slags konsekvenser kuttene vil få, sier Krogh:

– Ansatte må strekke seg litt lenger, løpe litt fortere, bli litt mer slitne og få litt mindre tid til hver elev. Noen skoler rapporterer også om at lovpålagte oppgaver ikke blir utført. Det ble for eksempel dokumentert da Stovner bydel hadde tilsyn.

Krogh legger til at Utdanningsforbundet Oslo også har fått beskjed om fare for overtallige ansatte og for lite penger til fysiske lærebøker.

Det mangler også midler til individuelt tilpasset opplæring (ITO), et begrep som brukes i ny opplæringslov.  Det som tidligere het spesialundervisning er nå delt i tre ulike rettigheter; personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og individuelt tilrettelagt opplæring. Alle tre rettigheter har krav om vedtak, men bare individuelt tilrettelagt opplæring har krav om sakkyndig vurdering.

– Vi frykter at elever ikke vil få individuelt tilpasset opplæring og at det ikke gis tilstrekkelig med midler til elever med behov for særskilt norskopplæring, sier Krogh.

Trange budsjetter fører dessuten til at skolene ikke har råd til tolærerordninger og delingstimer i praktiske og estetiske fag.

Noe av kuttet i grunnskolen begrunnes med nedgang i elevtallet. Det gir automatisk nedgang i inntekter, men ikke nødvendigvis nedgang i utgifter. Nedgang i elevtall gir mindre i sosiodemografisk tildeling, samtidig som skolene vil ha samme utgifter i 2025.

Utdanningsforbundet Oslo mener løsningen er å skrote ordningen med stykkprisfinansiering og heller innføre en ordning med finansiering per klasse.

 Kutt i bydelene går utover barnehagene

Også bydelene må kutte. En av årsakene er manglende «demografikompensasjon» (justeringer i bydelenes budsjetter basert på endringer i befolkningssammensetningen).

– Oslos bydeler har nå strammet inn, effektivisert og kuttet i 14 år. Det går selvsagt utover tjenestetilbudet. Årets «demografikutt» er på drøyt 42 millioner kroner, sier Krogh.

Byrådet opererer i tillegg med uspesifiserte rammeendringer som tilsvarer et kutt på rundt 195 millioner kroner til bydelene. Totalt er kuttet i bydelsøkonomien på 237 millioner kroner.

– Et slikt kutt går utover barnehagenes mulighet til å sette inn vikar ved fravær. Flere bydelslag melder om at det budsjetteres med inntjening på sykelønnsrefusjonen fra NAV og at stillinger holdes vakante i barnehagene. Det rimer dårlig med byrådets løfter da de tiltrådte, påpeker Krogh.

Hun viser til Hammerborgerklæringen som sier: «Det viktigste for å sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet er kompetanse hos ansatte, god ledelse og tilstrekkelig bemanning.»

Byrådet lover å satse på sårbare barn

Byrådet, på sin side, lover at 198 millioner kroner skal gå til ulike tiltak i skolen rettet inn mot de mest sårbare barna.

Også i tilleggsinnstillingen til budsjettet for 2025, lagt fram 14. november, har byrådet prioritert de sårbare barna. Der foreslås det et tillegg på 28 millioner til to ulike tiltak som begge har som formål å bekjempe «ungt utenforskap».

– Vi stiller opp for dem som trenger det mest, uttalte finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

Men Utdanningsforbundet Oslo er ikke beroliget. De mener blant annet at de 138 millionene ikke er noen ny satsing, men et beløp som tilsvarer det som ble satt av på fjorårets budsjett.

Må dekke inn kutt i eiendomsskatten

Byrådet har også foreslått å redusere budsjetterte inntekter fra skatt på bolig med 80 millioner kroner. Prisutviklingen samt andre endringer i skattegrunnlaget reduserer inntektene med 75 millioner kroner.

«Nominelt betyr den reduserte eiendomsskatten 155 millioner kroner mindre i inntekter enn hva som lå til grunn i økonomiplan for 2024-2027», skriver byrådet.

Til Aftenposten sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V) at kuttet i eiendomsskatten er beskjedent. Oslo legger neste år opp til å ta inn 650 millioner i eiendomsskatt.