– Har ikke råd til at barn med særskilte behov flytter til kommunen

«Det er viktig å understreke at budsjettforutsetningene ikke har rom for vekst i barn og unge som trenger lovmessig helsehjelp/avlastning eller vedtak gjennom barnehageloven, opplæringsloven og barnevernsloven i 2025 og videre.»

Det skriver kommunedirektøren i Fredrikstad i budsjettnotatet som nå legges frem.  

Kommunen har som mål om at alle som vokser opp i Fredrikstad «skal oppleve mestring, tilhørighet og trivsel.». Men det er et nokså dystert bilde som tegnes i budsjettforslaget: 

• 20 prosent av barna lever i vedvarende fattigdom og har ikke de ressursene hjemme som trengs.
• Kommunen ser en økning i antall barn og unge som trenger ekstra støtte og skjermingstiltak i hverdagen for å fungere i barnehage og skole. 

Problemet er at kommunen ikke har penger til å følge opp alle.  

– Vi erfarer at flere elever som kommer tilflyttende fra andre kommuner og ofte midt i året har store spesialpedagogiske vedtak. Siden de økonomiske rammene er knappe har vi ingen ekstra midler å sette inn på skolene som gjør at disse elevene kan favnes godt inn under skolens drift, konsekvensen er at dette går på bekostning av de elevene som klarer seg godt i skolen, står det i budsjettnotatet. 

Med andre ord: 

Rektorene står i en skikkelig skvis, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Fredrikstad, sier Mattis Uthberg Hambo (bildet). 

Kutt i midler

– Det er ikke lenger mulig å drive skole etter loven i Fredrikstad, sier han. 

– Rektorene må velge mellom hvilken lov de skal bryte hver dag: Skal de innfri elevenes rett til spesialundervisning eller bryte lærernormen? 

Og neste år blir det enda verre. 

Kommunedirektøren foreslår:  

• Å fjerne levekårsmidler i barnehager.

Disse midlene har vært brukt på språkressurser, altså ekstra ansatte, i barnehager i levekårsutsatte områder. Det vil gi en besparelse på 2 millioner i året de neste fire årene. 

• Å kutte styrking til ressurskrevende elever. 

Dette vil også gi en innsparing på 2 millioner i året. 

På kuttlista står også et flatt rammekutt på skolene med 3,1 millioner neste år, redusere to årsverk i barnevernstjenesten, to årsverk i blant dem som jobber med enslige mindreårige flyktninger og ett årsverk i Forebygging og fritid. 

Kommuendirektøren vedkjenner seg samme dilemma som det Hambo trekker frem. 

– Skolene opplever fremdeles at flere elever trenger ressurser til annet enn undervisning. Disse ressursene skal tas av den overnevnte knappe ramma, som også skal dekke lærernormen. Konsekvensen av dette er at vi bidrar i liten grad til å gi ressurser til annet enn undervisning på de nederste nivåene i tiltakstrappa slik oppvekstreformen initierer, står det i budsjettnotatet. 

Det bekrefter rektor ved Cicignon skole, Frank Robert Blindheim. 

Dårlig spiral 

– Vi holder lærernormen, sier han. 

– Det er tilbudet til enkeltelever det går utover. I tillegg til at vi mangler penger til innkjøp av læringsmidler og utstyr. 

Cicignon skole er en barne- og ungdomsskole med 455 elever. De har 80 prosent minoritetselever ved skolen. Og mange som egentlig trenger ekstra oppfølging. 

– Det går også utover lærerne. Det blir mer å gjøre på hver enkelt. Folk sliter seg ut, noen blir sykemeldt. Da er vi inne i en veldig dårlig spiral, sier Blindheim. 

Tillitsvalgt Mattis Hambo er fortvila på vegne av både elever og ansatte. Han har sammenligna Cicignon skole med Hvaler skole i nabokommunen Hvaler. Begge skoler er 1-10-skoler. Cicignon har 30 flere elever, men seks lærerårsverk mindre. De har også en 1,5 assistentårsverk færre. 

Men det er ikke Fredrikstad kommune Hambo er mest oppgitt over. Det er «systemet» og stortingspolitikere. 

75 millioner mindre

– Noen barn er heldige og vokser opp i Stavanger eller Sandnes, rike kommuner som bruker mye penger på skole. De får en helt annen oppfølging enn barn i Fredrikstad får. De er det systemet vi har i dag, sier han. 

– Ideen om en enhetsskole, med like tilbud til alle, uansett hvor du bor, er en fjern drøm. 

Og disse stortingspolitikerne da? 

– Det virker som mange sentrale politikere rett og slett ikke forstår situasjonen kommunene står i.  

Hambo har sett nærmere på hva Fredrikstad bruker av penger på skole, sammenlignet med andre i kommuner i samme KOSTRA-gruppe, KOSTRA-gruppe 12. 

(KOSTRA er et system der alle kommuner rapporterer inn nøkkeltall hvert år. Kommunene er gruppert langs tre ulike dimensjoner: Folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter per innbygger.). 

Justert for innbyggertall bruker Fredrikstad 75 millioner kroner mindre på grunnskole enn sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 12. 

Lavere inntekter, men større behov

Inger Hegna er kommunedirektør i Fredrikstad. 

– Fredrikstad kommune har en befolkning som har behov for kommunale og offentlige tjenester over gjennomsnittet, og inntekter til å finansiere dette er dessverre under gjennomsnittet, og slik har det vært i flere år, sier hun til Utdanningsnytt.  

Kostnadsveksten har over tid vært høyere enn økning i inntekter. Det har ført til at Fredrikstad  kommune over flere år har måtte drive effektivt og med en prioritert på lovpålagte tjenester. Når kommunene har ulike mulighet til å gi skolene økonomiske rammebetingelser, så vil det også gi utslag i hvilke tiltak og tjenester skolene kan tilby utover minstenorm for lærertetthet og andre lovpålagte oppgaver. 

Både hun og Mattis Hambo mener finansieringssystemet må endres. 

– Det har vært og er store forskjeller mellom kommunene i Norge knyttet til inntektsfordeling. Noe som er uheldig for Fredrikstad som har inntekter vesentlig under gjennomsnitt, men med en befolkning med behov over gjennomsnittet, sier Hegna. 

– Systemet må endres. Kommunene må få midler til oppvekst, direkte fra staten. Det må beregnes hva den enkelte kommune skal ha ut ifra nøkler som demografi, utdanningsnivå og lignende. Da ville det i alle fall blitt et mer rettferdig system, sier Hambo. 

Ikke mer videreutdanning

Kuttlista har gjort at de tillitsvalgte har valgt bort en rekke budsjettkamper allerede. Midlene til videreutdanning for lærere blant annet, som nå fullstendig forsvinner fra budsjettet, er de enige om at de bare må la fare. 

– Vi må prioritere å kjempe for midler til å innfri kravene i forskrifter og lovverk. Videreutdanning får vi komme tilbake til den dagen det finnes penger til det, sier Mattis Hambo.